Sirkushesten Hagen

Flere har sammenlignet Hagen med en gammel sirkushest som lukter sagmugg. Han tiltrekkes av manesjen. Det er fortsatt er mange som underholdes av å se gamle sirkushester som traver rundt i sirkler. Spørsmålet er om det er så lurt å bruke dem til noe annet enn nettopp det - underholdning.

Ifølge VG svartelister Carl I. Hagen Høyre-topper som "utmerker seg med negative karakteristikker av Frp" som statsråder i en mulig samarbeidsregjering mellom Høyre og FrP. Svartelister han ikke dermed seg selv som både mulig statsråd, men også ordførerkandidat i Oslo?

Det er ingen tvil om at et hvert samarbeid, enten det er mellom partier, organisasjoner eller bedrifter, til en hver tid er tuftet på menneskene som skal samarbeide og forholdet mellom dem. Man kan være enige i 80% av sakene, men allikevel strande på at den ene eller andre ønsker å markere seg på de mindretallet av sakene man er uenige om. Hagen trekker spesielt frem innvandringspolitikken som en av de sakene han ønsker at FrP skal stå beinhardt på. I samarbeidsklimaets navn, da?

Se også Cracked actor: Kongen og jeg

Det er sikkert riktig at det finnes Høyre-folk som ikke tåler trynet på enkelte FrPere og omvendt. Jeg har vært i begge partier og mener det er gode grunner til det. Høyre-folk kan virke ekstremt arrogante i møte med FrP, mens enkelte FrPere reagerer 5-åringer i trassalderen når de hører Høyre-folk snakke. Likheten mellom dem er at de ser på hverandre som politiske motstandere, ikke politiske konkurrenter. Man kan samarbeide med en konkurrent om å nå de samme målene, men aldri med en motstander.

Nøkkelen til et godt samarbeid er å komme ut av skyttergravene og snakke med hverandre, ikke om hverandre. Hadde Carl I. Hagen ønsket et godt samarbeid kunne han forsøkte å finne frem til sin indre statsmann og tatt initiativ til nettopp dette. Det gjør han ikke.

KrF horer med Ap, men kommer hjem til Høyre

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen er bekymret over homopolitikken dersom KrF skyves over i armene på Høyre og FrP. Det er mulig at dette ikke er riktig tidspunkt å minne om at KrF hadde statsministeren og Høyre hadde finansministeren i samme regjering. En finansminister som var homo og så langt den eneste norske politiker på ministernivå som har vært det. I motsetning til de rødgrønnes rene heterofile regjering. De må ha glemt en kvote. Nok om det.

Det er sikkert teit og også minne om at KrF ikke trenger å skyves over på borgerlig side. Mulig partiet preges mer av å ligge i sykeseng enn i ekteseng for tiden, men selv om de har horet med Ap under forhandlinger om statsbudsjettet tidligere, så vet de hvem de skal hjem med.

Men jeg kunne kanskje oppfordre Trettebergstuen om å lese Aftenpoften i dag (slapp av, det er årevis siden det var en borgerlig avis - den er helt ufarlig) og spørre om hun synes det er greit at Uganda fortsatt er et av de største mottakerlandene for norsk bistand og om hun synes å henge homser er å få valuta for pengene - de rundt 430 millionene av dem? For mens KrFs utviklingsminister Hilde Frafjord begynte å kutte i bistanden til landet da partiet satt i regjering med Høyre, så kan vi ikke se at verken SV eller Ap har videreført dette.

Frafjord var kritisk til at den nykristne president Museveni endret på grunnloven slik at han kunne ta flere presidentmandater. Han sitter fortsatt. Og får blant annet fortsatt direkte budsjettstøtte fra Norge. Nå skal jeg ikke tillegge Frafjord noen homovennlige intensjoner bak kuttene til Uganda, men Trettebergstuen kan jo spørre sin 100% heterofile egen regjering om de har tenkt å gjøre noe.

Så tror jeg Trettebergstuen skal bruke mindre tid på å bekymre seg over homopolitikken til Høyre. Tror nok homoene våre vil bitche oss på plass om det skulle bli nødvendig. Det blir det neppe.

Naturlig utvalg

– Vi putter jo ikke folk på listene på bakgrunn av det de mener, sier nominasjonskomitélederen i Finnmark Arbeiderparti til avisen Ságat.

Nei. Det blir vel først relevant etter at man har sørget for kvinnekvoten, minoritetskvoten, fagforeningskvoten, ungdomskvoten og eldrekvoten. I Oslo kan du legge på fordeling i forhold til øst, vest og lokallagene generelt.

via @magnemahre

Skatteporno - mer grafsende enn gravende journalistikk

Dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.

Det er nok en gang tid for min årlige fåfengte øvelse i å argumentere mot offentliggjøring av skattelistene.

Hvert år undergraver de samme mediene som påstår at skattelistene er et viktig for deres gravende journalistikk argumentene sine gjennom å bruke "gravende" journalister til å taste inn navn på politikere, kjendiser og næringslivsfolk for å skrive lettvinte artikler om hvem som tjener hva i Norge. Et journalistisk arbeid som like gjerne kunne vært gjort av en seksåring som kan stave.

For det første forteller likningsutskriften kun hva en person har hatt i skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Det forteller deg ingenting om hva personen faktisk tjener. Mer graverende er at likningsutskriften publiseres før skattebetalerne får tilgang til denne selv og mulighet for å korrigere de tusenvis av feil som skattemyndighetene har gjort.

For det andre er hva naboen tjener langt mindre relevant enn å vite om fradragsordningene i skatten fungerer etter intensjonen. Men dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet, så hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet.

Da kunne vi sluppet de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers TV2 rettferdiggjort å ha som toppsak på nyhetene i dag morges at Johan H. Andresen er Norges rikeste mann, eller at VG skriver om Snåsamannens lønnshopp og Dagbladet som kanskje mener de viser frem forskjells-Norge ved å trekke frem hvem som tjener mest av de hotteste kjendisparene som toppsaken.

I år er det tydeligvis barnehageeierne som skal tas, i tråd med de rødgrønnes politikk og argumentasjon fra i sommer. Rimi-Hagen tjener også penger på barna dine. Gitt at du gir dem mat. Det er faktisk ikke forbudt å tjene penger på varer og tjenester folk trenger. Tvert i mot.

Journalister tror kanskje at de klarer å finne mye relevant informasjon i skattelister som kun inneholder formue og skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Her kan det også nøstes i hvem som sitter i hvilke styrer, sjekke ut mulige nettverk og få en oversikt over gutteklubben Grei. Men dette er noe mer krevende å gå gjennom enn å kunne stave navnet på en finanskjendis riktig i søkefeltet hos skattemyndighetene.

Høyre har foreslått en ordning der det automatisk sendes en epost til den man søker på med informasjon om hvem som har sjekket hans eller hennes skatteoppgjør. Dette kan gjøre det mindre fristende å uten videre søke opp en nabo eller kollega. Det er en start. Men målet må være å fjerne offentliggjøringen av skattelistene helt.

Hensynet til personvern og vern av den private sfære er en like stor forutsetning for et demokrati som åpenhet og informasjonsfrihet. I denne saken bør personvernet veie tyngst.

Hyklersk om valgfrihet og abort

SV er prinsipielt mot at private kan brukes til å gjøre folk friske. Men når det gjelder å gi kvinner mulighet til å ta abort, da er plutselig valgfrihet viktig og private gode nok.

Sosialistisk Venstreparti nøler sjelden med å vise sin forakt og moralske forargelse ovenfor de som tilbyr private helse- og omsorgstjenester. Mangelen på logikk er derfor slående når SVs Inga Marte Thorkildsen forsvarer regjeringens prøveprosjekt der privatpraktiserende gynekologer kan gi kvinner abortpiller og begrunner dette med "valgfrihet". I tillegg har Thorkildsen frekkhetens nådegave å kalle KrFs motstand for hyklersk.

I 2005 brukte de rødgrønne mye tid og krefter på hvor umoralsk det var at private tjente penger på andres sykdom. Det resulterte i en regjeringserklæring som slo fast omfanget at avtaler med private kommersielle sykehus måtte begrenses. Resultatet er stadig lengre helsekøer. Private skal ikke få lov til å gjøre mennesker friske. Til å abortere friske fostere er de derimot gode nok til. For der skal kvinner få ha sin valgfrihet.

KrF har et relativt konsekvent syn mot abort, men bruker for så vidt vikarierende argumenter mot ordningen. SV derimot er for fri abort på friske fostere, men kaller det sorteringssamfunnet dersom kvinner ikke ønsker å bære frem et fosteret med alvorlige skader eller sykdommer. De er mot at private kan brukes til å gjøre folk friske, men altså for å gi kvinner valgfrihet til å velge private for å utføre abort.

Dersom jeg var Inga Marte Thorkildsen så ville jeg vært ytterst forsiktig med å kalle andre hyklere i denne saken. Men siden jeg ikke er det, så kan jeg kalle Thorkildsen hykler uten å nøle.

Penger til gode formål

Det er en prestasjon at Arbeiderpartiet konsekvent klarer å fremstå som moralsk overlegne når de driter seg ut, sender regningen til andre og så bruker småpenger i forhold på "gode formål".

Etter å ha brukt 500 millioner mer enn planlagt på et kulturhus, ble Lørenskogs Arbeiderparti-ordfører Åge Tovan i går gitt æren for idèen om å innføre en næringsskatt på arbeidsplasser i egen kommune for å få "mer penger til gode formål"(se reportasjen fra Dagsrevyen- virkelig!). Næringskatten vil gi Lørenskog kommune 30 millioner kroner i ekstra inntekter.

Spørsmålet om ikke kommunen burde rydde i egen økonomi før de går "på jakt etter mer penger" ble aldri stilt. Som NRK sier i intro til reportasjen; Mange kommuner trenger pengene, blant annet til skole og rusomosorg. Arbeiderpartiet kunne ikke regissert toppsaken i Dagsrevyen bedre om de hadde gjort jobben selv.

Vi blir presentert for Maiken, en nydelig ung jente som bor på et bosenter for rusavhengige på Lørenskog. Hun sier at tilbudet er viktig for henne, hun har selv gått gatelangs tidligere. Så går vi over til Arbeiderpartiets ordfører i Lørenskog, Åge Tovan, som i våres var på "jakt etter mer penger til gode formål". Da kom han med den geniale ideen om å skattelegge arbeidsplasser enda mer lokalt. Som han selv sier:

- En fornuftige, rettferdig fordeling av skatt som skulle gå til gode formål for Lørenskogs innbyggere.

Alle forslag til skatteøkninger begrunnes med de gode formål. Vi ønsker Maiken alt godt. Men hvorfor måtte ordføreren i Lørenskog "på jakt etter mer penger til gode formål"? Kan det være fordi de hadde brukt opp pengene sine på dårlige?

I Romerikes Blad 13. august i år kunne vi lese at det nye kulturhuset i Lørenskog nå er oppe i en prislapp på 770 millioner kroner. Det er en budsjettsprekk på over 500 millioner kroner. Mens politikere fra blant annet Høyre har kritisert investeringen og spurt om ikke pengene bør prioriteres til annerledes, så har de rødgrønne trumfet gjennom byggingen av kulturhuset, som blant annet skal inneholde fire kinosaler og en kaffe- og vinbar.

NRK forteller videre at ordføreren gleder seg til å gi mer til bosenteret for rusavhengige når 30 millioner ekstra kommer inn til Lørenskog kommune neste år. Det er Maiken glad for. Mon tro hva Maiken synes om at kommunen på den ene siden sløser bort 500 millioner kroner, og deretter belaster næringslivet med en ekstraskatt som gir dem 30 millioner til "gode formål".

Høyre-styrte Oslo gikk på en helvetes smell med Holmenkollutbyggingen. Den ansvarlige byråden fra FrP måtte gå, og jobben med å dekke inn utbyggingen - som hele nasjonen nyter godt av - har blitt gjennomført. Uten kutt. Uten økt skattebyrde på næringslivet. Det er en prestasjon at Arbeiderpartiet konsekvent klarer å fremstå som moralsk overlegne når de driter seg ut, sender regningen til andre og så bruker småpenger i forhold på "gode formål".

Det kritiske spørsmålet ordføreren får er derimot om ikke næringslivet vil flytte til andre kommuner uten næringsskatt, men nei - det har han ingen tro på.

- Nei, jeg mener at Lørenskog er en indrefilet når det gjelder marked. (...) Her vil dem være, altså. Her er det så attraktivt å være.

For de av dere som aldri har hørt om indrefileten Lørenskog, så er det et sted vi i Oslo passerer på vei ut til Gardermoen.

Da Høyre-styrte Oslo var vrangvillige og krevde store penger fra bedrifter som ville etablere seg her rundt slutten av 70-tallet (kanskje begynnelsen av 80), forsvant de store bedriftene ut til (den også Høyre-styrte kommunen) Oppegård. IBM, Kodak, Stabburet med flere, sørget for at Oslo-folk kjørte ut av byen for å jobbe. Oppegård fikk selvsagt også arbeidsplasser og inntekter via kommunale skatter og avgifter. Alle Arbeiderparti-styrte kommuner er mer enn velkomne til å kopiere tabben Oslo kommune gjorde den gang. Så får heller vi i Høyre sørge for at det er en Høyre-styrt kommune i nærheten som griper muligheten og ønsker næringsliv og arbeidsplasser velkommen. Og der det er næringsliv og arbeidsplasser, er det som regel et godt velferdstilbud.