Når Ap hallusinerer

Ved bruk av kunstig intelligens og systemer som ChatGPT snakker vi om hallusinasjoner når maskinene finner på svar på spørsmål eller skriver som om ting er tatt helt ut av luften. Dette slo meg også da jeg leste statsminister Jonas Gahr Støres leserbrev i Namdalsavisa om hvor strålende hans regjering er på alle måter, og at Høyre-ordførere over hele landet burde prise seg lykkelige over at kongeriket Norge har en regjering med Ap og SV.

Les innlegget i Namdalsavisa her.

Faksimile fra Namdalsavisa.

Når fortellingen svikter

Smak på retorikken vi har vent oss til de siste to årene. LO-lederen mener det er «pay-back time» og sier rett ut at «nå skal vi ta de rike». Vi reagerer knapt på begreper som velferdsprofitører, eiendomsbaroner og rikinger som kan ryke og reise. Venstresiden forteller velgerne at når de stemmer Høyre eller borgerlig, så stemmer de for økte forskjeller, mer til de rike, mindre til fattige, velferdsprofitører og rikinger på skatteflukt. Ikke rart de blir overrasket når høyresiden vinner valg. Det må være tilstedeværelse på TikTok, høyrepopulistisk vind i Europa eller dårlig kommunisert egen politikk. Det kan jo ikke være så enkelt at folk faktisk er enige i mer moderat politikk, enten den er på høyre- eller venstresida, er for verdiskaping i hele landet og en god balanse mellom offentlig og privat.

Når narrativet svikter, blir det vanskelig å bygge broer over kløften av forventninger de selv har skapt.

Les hele kommentaren i Dagsavisen her. 

Faksimile fra Dagsavisen. 

Regjeringens svartmaling

Jonas Gahr Støre mener Erna Solberg overdriver grovt når hun peker på at regjeringen har økt den politiske risikoen for investeringer i Norge. Men svartmaler man når man peker på realitetene, eller forsøker Støre bare å svartmale kritikere i stedet for å stå for resultatene av egen politikk?

Selv mener han private velferdsleverandører har "et privat sugerør inn i sykehusenes budsjetter" og gikk til valg på en "storrengjøring i arbeidslivet". Hvem er det som svartmaler sier du?

Les hele innlegget i Dagsavisen. 

Faksimile fra Dagsavisen.

Retter baker for smed

De rødgrønne vil straffe den lovlige skjenkenæringen med å redusere skjenking i hele landet med en time fordi noen ikke klarer å oppføre seg ute blant folk. Dersom det ikke virker kan de alltids bare reversere innskrenkingen, sier de. Samtidig som man straffer en lovlig næring for hva et mindretall av publikum gjør, så får ulovlige arrangementer gå uforstyrret - uten skjenkebevilling, branninstrukser, lovlige ansatte og med to fulle utrykninger fra politi og brannvesen. Den lovlige næringen stopper i hvert fall skjenking og musikk når de skal. Det gjør ikke de ulovlige...

Mannen og jeg kom fra ferie i natt, og var hjemme klokken to. Da kunne vi høre det vi trodde var en nabolagsfest gjennom lukkede dører og vinduer, men syntes det var litt merkelig da borettslaget har tatt tak i støy og bråk blant beboerne og dette har vært redusert kraftig. Da det ikke så ut til at festen roet seg, ringte Mannen politiet, som sa at flere hadde klaget, blant annet etter en slåsskamp utenfor. Mannen gikk ned for å se hvor lyden kom fra, og det viste seg at det var et ulovlig arrangement i næringslokaler som ligger midt i beboerområdet. De opererte med dørvakt, og festdeltakerne kom i taxier fra byen. Da klokka nærmet seg tre, kom faktisk politiet. Og ikke bare en bil, men hele syv patruljebiler kom - uten at det sjenerte festdeltakerne på noe vis. Musikken vedvarte og politiet kjørte sin vei. En senere samtale viste at det ikke var på grunn av det ulovlige arrangementet de var der, de prioriterte bare saker som angikk "liv og helse" som de sa. Kanskje saker som angår "liv og helse" kan ha sammenheng med stor ansamling av mennesker på et ulovlig arrangment som skjenker uten begrensninger?

Da brannalarmen gikk en times tid senere, svarte festdeltakerne med å skru opp musikken for å overdøve alarmen. Både politi og brannvesen rykket ut, skrudde av alarmen og gikk igjen. Nok en gang uten å avbryte festen. Festdeltakerne får i hvert fall litt service igjen for skattepengene sine, i motsetning til mine naboer - som jeg nå har fått rik anledning til å observere i bare truser ute på verandaene sine, mens de lurer på om bygningen ved siden av brenner, om musikken blir skrudd ned og ikke minst - om folk i uniform gjør noe.

Her er en video laget på verandaen hos oss ti på ni i morges, med festen i full gang. Dessverre fanger ikke iPhone opp så mye av lyden fra festen, men kjære lesere (de av dere som har lest bloggen lenge): dere vet at jeg ikke er oppe klokka ti på ni en søndags morgen sånn uten videre... at jeg ser mer groggy ut enn vanlig kan tilskrives at vi altså kom hjem til full fest klokka to om morgenen og dette er altså syv timer senere. Jeg tåler en fest i nabolaget, tro meg, det mangler ikke på det, men de private festene tar mer hensyn til naboene enn et arrangement i næringslokaler som gir totalt f... Jeg bor sentralt fordi jeg liker liv og røre, men når politiet selv ser nødvendigheten av å sende syv patruljebiler klokka halv tre natt til en søndag, så er det kanskje ikke bare jeg som er særdeles sart?



Under valgkampen kom en skreddersydd rapport for Statens Institutt for Rusforskning (SIRUS), som "viste" at kortere skjenketider ville gi betydelig mindre vold. Rapporten fikk tidlig sterk kritikk, og det kan virke som om den kjapt ble lagt i en skuff. Men debatten rundt skjenketider er fortsatt ikke skrinlagt.

Jeg har skrevet mye om skjenketider og utelivsvold tidligere. Blant annet viste erfaringene fra 20 norske kommuner som på eget initiativ reduserte skjenketidene at det ikke var grunnlag å slå fast at tidligere skjenkestopp ga mindre vold. Noen steder melder om flere voldstilfeller enn før, noen om færre.

Andre poenger som er belyst er at mens den lovlige delen av næringen må forholde seg til stadig skiftende rammebetingelser, forskrifter og regler, så sørger skiftende regimer for at ulovlige skjenkesteder og arrangementer blomstrer. De trenger jo ikke forholde seg til røykelov, skjenkebevillinger, stengetider, arbeidsforhold, brannforskrifter eller klager på bråk. Den lovlige delen av næringen ønsker faktisk flere kontroller, mer politi og tøffere grep mot useriøse aktører som de må konkurrere med. Det er den seriøse delen som straffes, det er de seriøse som taper, mens de useriøse og/eller ulovlige stedene går fri. En time skjenking utgjør faktisk en forskjell for de lovlige stedene. Det er ikke bare å "reversere" innstramningen, dersom seriøse aktører i mellomtiden legges ned, mens svarte klubber fester i fred.

Her er mer om å straffe bråkmakerne, i stedet for alle nattenæringene. Her er mer om tiltak i andre storbyer som faktisk har fungert.

I skrivende stund har de skrudd av musikken. Festdeltakerne rakk å urinere en gang til på vei ut i barnehagen i bakgården, omtrent samtidig som barn var på vei inn i den for å leke på søndagsmorgenen.

Vi fikk nå kjøpt frokost på Deli de Luca, og er tidlig oppe en søndagsmorgen. Takke faen for det. For det er de som gir faen som vinner, når de som forsøker å drive seriøst straffes.

PS! Dersom du er journalist og likevel ringer politiet for å få ut informasjon om hva som har hendt i natt, så kunne det jo vært gøy å vite hva som førte til at syv patruljebiler kunne prioriteres til Darresgate 20 - i og med at kun saker som berørte "liv og helse" ble håndtert. Jeg har rundt 500 naboer som lurer på det samme...

Oppdatert: VG-journalist Jarle Brenna spør på Twitter om festen var lovlig eller ikke - selv med ambulerende skjenkebevilling skal skjenking opphøre kl 03.00. Videoen ovenfor er fra kl. 08.50 i dag morges. Så kan jeg alltids glede meg over at foreldrene til barna som er ute og leker nå faktisk må passe på ungene sine. Knuste ølflasker og urinering i hele området der ungene leker gjør at det er mindre moro enn vanlig når ungene spiser sand...

Lar voldtektsofre stå i kø

Er det viktigere å bruke et offentlig institutt til DNA-analyser enn å løse alvorlige kriminalsaker?

Aftenposten skriver i dag at det er en dramatisk økning i anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo. Samtidig tar det fra to til seks måneder å få svar på DNA-analysene av biologiske spor hentet fra offrene.

- Med mindre vi ber om ekstraordinær prioritet, slik vi gjorde i april, da det var fire voldtekter i løpet av en uke, tar det fra to til seks måneder å få svar på DNA-analysene, sier Hanne Kristin Rohde, leder av vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt til Aftenposten.no.

Dette skjer samtidig som at regjeringen nekter politiet å bruke andre analysemiljøer enn Rettsmedisinske Institutt (RMI). Det private laboratoriumet Gena i Stavanger sier de kunne analysert biologiske spor i løpet av tre til fem dager. Dette tror ikke justisminister Knut Storberget på.

– De har bare to ansatte, og kan neppe ta mange av de prøvene politiet har behov for å få analysert, sier Storberget til NRK.

Etter at regjeringen nektet å bruke private analysebyråer har blant annet Gena måtte redusere sin kapasitet. Gena ble for øvrig internasjonalt akkreditert for sin virksomhet før Rettsmedisinsk Insititutt, så det er ikke kompetansen det står på. Det er viljen.

Tidligere i år tok en 14 år gammel jente livet av seg etter å ha blitt utsatt for en gruppevoldtekt. Mens politiet fortsatt ventet på DNA-prøvene. Hva med å "kun" sende biologiske spor etter voldtekter til Gena, da, Storberget?

Så slipper voldtektsofre å vente i opp til seks måneder for å få en DNA-analyse som kan bidra til å både identifisere voldtektsmannen og få han dømt. Eller er det viktigere å bruke et offentlig institutt enn å faktisk løse saker?

Rimelig sikker på ansvarsfraskrivelse

Statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) mener i Aftenposten at dersom folk begynner å vaske bilen sin selv vil vi få en effektiv asylpolitikk i Norge. Dette er konklusjonen etter at han har slått fast at billig bilvask med rimelig sikkerhet utføres av folk som jobber svart, lever under dårlige forhold og oppholder seg i Norge ulovlig. 

Jeg har ingenting mot personlig ansvar, men tenker at folk må få lov å frigjøre tid til å leke med barna gjennom å få andre til for eksempel å vaske bilen for seg. Men når en representant fra den rødgrønne regjeringen viser at de vet med ”stor sikkerhet” at bedrifter ansetter personer uten lovlig opphold og dermed opprettholder ”et illegalt marked for kyniske bakmenn som utnytter personer i en vanskelig situasjon”, lurer jeg på hvorfor regjeringen ikke gjør noe.

Lønseth viser til en kartlegging av svart arbeid i bransjer som bygg og anlegg og renhold som Oslopolitiet nettopp har utført. I forbindelse med dette viste samtidig en undersøkelse at foretak som kjøper renholdstjenester ikke vet fullt navn og oppholds- og arbeidsstatus for den som utfører renholdsjobben. Dette kan forklares med at renholdere jobber kveld og helg, og dermed er det heller ingen som utfører noen form for sosial kontroll, mener Lønseth.  Dermed kan de som vil utnytte billig, svart arbeidskraft gjøre det så og si risikofritt.

For det første lurer jeg på hvordan Lønseth ser for seg den sosiale kontrollen på arbeidsplasser som har renholdsfirmaer som vasker hos dem. Skal alle som vasker på et kontor mistenkeliggjøres og utsettes for et tredjegradsforhør om hvem de er, og oppholds- og arbeidsstatus av de kontoransatte som jobber overtid?

For det andre lurer jeg på når folk som vil vaske bilen sin ble ansvarlige for utsendelsen av asylsøkere med endelig avslag som oppholder seg ulovlig i landet?

Siden den rødgrønne regjeringen er så sikker i sin sak, så burde vi kunne forvente at både politi og de riktige myndighetsinstanser nå fikk marsjordre for å forfølge og anmelde bedrifter som bruker utnytter ulovlige innvandrere som svart arbeidskraft og straffer de kyniske bakmennene, samtidig som de som oppholder seg ulovlig i landet får marsjordre ut. I stedet velger de altså å mistenkeliggjøre alle som forsøker å livnære seg på helt lovlige tjenester, samt legge ansvaret på de som ønsker å benytte seg av dem. Hadde det ikke vært for det dårlige været ville jeg trodd at Pål K. Lønseth hadde fått solstikk på verandaen i regjeringskvartalet. 

Dessverre er jeg rimelig sikker på at dette bare er et eksempel på regjeringens ansvarsfraskrivelse.

Å kom igjen da, Ap!

I Aftenposten fredag hadde Christen Sveaas et engasjert og poengtert innlegg om de rødgrønnes kontinuertlige latterliggjøring  av folk som har blitt rike på å skape arbeidsplasser og verdier til samfunnet. Spesielt dro han frem Jens Stoltenberg og regjeringens mobbing av Stein Erik Hagen, som investerte pengene han tjente på å bygge opp en av landets største matvarekjeder i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter. Ifølge Sveaas er Stein Erik Hagen samfunnsinteressert og gir store summer til veldedige formål og til forskning hvert år. Slike gutter vil ikke den rødgrønne regjeringen ha!

Derfor har Sveaas bestemt seg for å gi et valgkampbidrag på 500 000 til Oslo Høyres og 200 000 til Oslo Venstre for å begynne å utligne de massive overføringene fra fagforeningene til Arbeiderpartiet. Han avsluttet innlegget med:

Og hvis sosialistene på nytt mobber ham (Stein Erik Hagen, bloggers anm.) eller meg for det, dobler jeg bidragene både til Høyre og Venstre.

I tillegg til å juble for de ekstra midlene, venter jo selvsagt en del av oss på at Arbeiderparti-folk skal vise sitt sanne jeg og gå ut mot de såkalte "rikingene" som skaper verdier i samfunnet og si hva de egentlig mener om de som skaper de verdiene de rødgrønne er mer enn ivrige til å dele.

Tidligere styremedlem i Oslo Arbeiderparti, Knut Roger Andersen, skriver i dag på Facebook:

Å, kom igjen, Arbeiderparti-folk. Vi vet dere kan mer enn dette - si hva dere egentlig mener nå da!

Grenser til rasisme

Et revidert innlegg om Arbeiderpartiets Liebe Rieber-Mohns angrep på kontantstøtten er i dag publisert i Dagsavisen.

Å fjerne kontantstøtten på 3500 kroner i måneden får ikke mødrene ut i jobb når man samtidig har økonomiske insentiver som for eksempel gir aleneforsørgere dobbel barnetrygd for barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg og skattelettelser i personbeskatningen. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Stadig flere peker på arbeid som nøkkelen til integrering. Å fjerne kontantstøtten vil i seg selv ikke gjøre noen større forskjell.

Les hele her.

Det er to tilleggsmomenter her. For det første har Arbeiderpartiet, sammen med Venstre, SV og Rødt, stemt mot Høyres forslag i bystyret om å ta med kontantstøtten i inntektsbegrepet ved beregning av sosialhjelp. Det ville i det minste betydd at man nøytraliserte kontantstøtten som økonomisk insentiv til å bli hjemme.

Det andre er at Rieber-Mohn kommer til å vanskeliggjøre den økonomiske situasjonen for småbarnsforeldre som har barn født etter 1. september og dermed ikke har rett til barnehageplass fra høsten og ofte bruker kontantstøtten til å betale for dagmamma for å kunne gå tilbake til jobb.

Fuck all for integrering

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Liebe Rieber-Mohn, går til valg på å nekte Oslo-foreldre kontantstøtten gjennom å gjøre Oslo til en forsøkskommune der småbarnsforeldre ikke får kontantstøtte.

Nå er jeg selv prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd, men Rieber-Mohn fremstår lite troverdig og egentlig litt tullete når hun gjør kontantstøtten til en valgkampssak. Akkurat det deler hun med sine regjeringskollegaer. Som DN skriver på lederplass – man skulle tro at regjeringspartiene satt i opposisjon når de argumenterer mot den. Men de har tross alt stortingsflertall og kunne fjernet den om de ville. Det har de ikke gjort noen forsøk på. I stedet for å gjøre Oslo til en forsøkskommune for å fjerne en ordning, burde Rieber-Mohn jobbe med sine regjeringskollegaer for å få hele ordningen fjernet på landsbasis. Det gjør hun ikke.

Mange argumenterer mot kontantstøtten fordi de mener den hindrer integrering. Jeg vet at noen rapporter har vist dette, men finner det tvilsomt. For det første så stopper kontantstøtten når barnet fyller tre år. Da er det fortsatt tre år til barnet skal begynne på skole, tre år som barnet kunne lært seg norsk gjennom lek og kontakt med norske barn i barnehage. Det gjør de ikke. Hvorfor ikke? Fordi mor jobber ikke. Det beste integreringstiltaket, for mor og barn, er å få mor ut i jobb. Å fjerne kontantstøtten på 3500 kr i måneden får ikke mødrene ut i jobb, så lenge de som aleneforsørger kan få dobbel barnetrygd per barn, overgangsstønad på over 6000 kroner i måneden, ekstra småbarnstillegg – eller med litt flaks blir uføretrygdet. Utsiktene for en innvandrerkvinne uten utdannelse til å få en jobb hvor hun kan tjene mer enn på norske trygdeordninger er små. Fjerne kontantstøtten vil gjøre fuck all for integrering. Faktisk mener jeg angrep på kontantstøtten fordi det nesten bare er innvandrerkvinner som benytter seg av den grenser til rasisme. Rieber-Mohn er ikke alene om dette, har mange i eget parti også.

I gårsdagens DN var undertegnede intervjuet i en sak om borgerlig feminisme, hvor sosiolog og feminismeforsker Cathrine Holst mener det er slående i hvor stor grad norske høyrefeminister støtter opp om statlige velferdsordninger. Det er kanskje fordi norske høyrepartier per definisjon gjør det samme. Men hun skiller i hvert fall mellom en konservativ og en liberalistisk retning blant høyrefeministene i Norge. Ingen kake til noen for å gjette hvilken jeg bekjenner meg til.

Selvsagt er jeg prinsipielt mot både kontantstøtte og barnetrygd. De aller fleste har mer enn god nok råd til å få barn i dag. Og har de ikke det, burde de kanskje la være å få dem. Det er mulig å planlegge et liv uten å være avhengige av at andre betaler for seg.

Oppdatert: Les også Janet Daley i The Telegraph: The Right is right - "welfare systems which reward people for choosing not to work are socially destructive and morally pernicious".

Overfallsvoldtekt - hvem tar ansvar?

I går var jeg var i debatt om overfallsvoldtekter med Liebe Rieber-Mohn på et veldig godt seminar på Litteraturhuset arrangert av Antirasistisk senter, Amnesty International og Oslo politidistrikt. Jeg lovet å blogge underlagsmateriale og lenker til publikum. Her er hovedpunktene mine og oppsummering. 

Mitt utgangspunkt er at det ikke er ett svar eller ett tiltak for å kommer voldtekter generelt og overfallsvoldtekter spesielt til livs. Jeg valgte å fokusere på politi, kontroll av nattenæringene, byutvikling, asyl- og flyktningepolitikk og integrering. Men også at voldtekt i seg selv er et samfunnsproblem som må håndteres, ikke bare overfallsvoldtektene. I rekordåret 2009 kom det rundt 18 000 asylsøkere til Norge. Samme året ble det anmeldt 23 overfallsvoldtekter i Stavanger og 21 i Oslo (finner ingen samlet statistikk for hele landet).

Å skylde på asylsøkere generelt for overfallsvoldtekter, som vi vet at stort sett alltid blir anmeldt, er derfor absurd. På seminaret slo man ettertrykkelig fast at vi trenger mer informasjon om hvem som står bak overfallsvoldtektene. Det er også norske statsborgere som voldtar. Etnisitet er ikke nok, fordi 99% + av menn med med samme opprinnelsesland ikke er voldtektsmenn. Har de vært utsatt for traumer? Er psykisk syk? Har fått endelig avslag på asylsøknaden, men er fortsatt i landet - uten mulighet for jobb, inntekt, bolig? Er det noen fellestrekk som gjør at man kan spisse tiltak mot en gruppe som man mener kan være potensielle voldsmenn, eller er de tilfeldige?

Politi og nærmiljøvakter

Tall fra Politiets Fellesforbund avdeling Oslo viser at synlig politi i Oslos gater er halvert siden 1987, samtidig som befolkningen har økt med 130 000. Nærhet og tilstedeværelse kan i seg selv være forebyggende, men uten aktiv inngripen er ikke dette godt nok. Jeg tror at når folk, ikke bare utlendinger, ser åpen omsetning av narkotika midt i Oslo sentrum så får man et inntrykk av at man kan gjøre hva som helst uten konsekvens, som igjen fører til mer kriminalitet på alle områder. Derfor er generell kriminalitetsbekjempelse også et tiltak i forbindelse med voldtekter generelt. Vi vil med andre ord ha mer aktivt synlig politi i gatene.

Høyre opprettet Bymiljøetaten 1. mai i år (etter vedtak fra i fjor) for å effektivisere håndteringen av blant annet kommunale byrom. Bymiljøetaten vil også operere med "nærmiljøvakter", som skal være synlig tilstede i (bolig)områder der det er synlig omsetning av narkotika etter modell av vekterne som med suksess ble brukt på Grunerløkka. 

Men politi, bomiljøvakter eller initiativ som Aksjon mot Voldtekt/Natteravnene er ikke nok. Det er ikke nok menneskelige ressurser til å være overalt, hele tiden. Dessuten, land som har politi på hvert gatehjørne er ikke land vi liker å sammenligne oss med. Ikke er de spesielt trygge heller...

Kontroll med nattenæringen

Her er Oslo kommune i gang med STAD-prosjektet, et samarbeid mellom kommunen, Oslo politidistrikt og Helsedirektoratet, spesielt rettet inn mot tiltak for nattenæringene i Oslo generelt og skjenkenæringen spesielt, etter modell fra bl.a. København og Stockholm, og er dermed langt på vei for å oppfylle noen av punktene i Arbeiderpartiets program for neste periode (nærmere bestemt strekpunkt 10 - 13). Høyre har lyttet til næringen, blant annet etter at Hilde Charlotte Solheim fra Handels-og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) fortalte Oslo Høyre at "lett å få, lett og miste" er en idiotisk politikk for skjenkeløyver. Den seriøse delen av næringen ønsker strengere kontroll, for å ta de useriøse. Her er ny politikk i ferd med å skrives.

Hanne Kristin Rohde fra Oslo politidistrikt spurte om ikke Høyre også kunne ta rådene fra politiet om å redusere skjenketiden. Vi har lyttet til politiet. Vi har også sett på erfaringene fra 20 kommuner at det er ingen holdepunkter for å slå fast at tidligere skjenkestopp gir mindre vold. Erfaringener fra København og Manchester viser at man med relativt enkle grep kan få redusert utelivsvold, og i Stockholm ble utelivsvolden redusert med nesten 30% på natten etter et prosjekt hvor utestedene, politiet og myndighetene samarbeidet. Et prosjekt som Oslo kommune altså allerede er i gang med. Dette oversatte Liebe Rieber-Mohn til at vi ikke gjør noen ting. 

Les også: Kollektiv straff av nattenæringene  - 11 000 mennesker jobber i utelivsnæringen i Oslo og vil bli direkte berørt av endringer i rammebetingelsene

Er Arbeiderpartiet for eller mot å redusere skjenketiden?

Ifjor stoppet den rødgrønne regjeringen et lovforslag om å redusere skjenketiden på landsbasis til kl. 02.00, noe Knut Storberget hadde vært en sterk pådriver for, men Liebe Rieber-Mohn sa i debatten at Ap var for å redusere skjenketiden i Oslo. I programmet deres står det: "gjøre mer bruk av differensierte skjenketider", noe Høyre allerede har innført, men gjerne vil ha mer av. Men med differansierte, mener de at de skal stenge Oslo kl 02.00?

Byutvikling

Byutvikling er helt sentralt med tanke på å skape trygge byrom. Ikke bare belysning, hvor det i dag ble vedtatt 8 millioner kroner for å få fortgang i arbeidet med belysningsplanen som byrådet fremmet tidligere, men også bygge smartere. En av de tingene jeg frykter i Bjørvikautbyggingen er blant annet Riksantikvarens ønske om enda bredere allmenninger enn det vi har ønsket. Store ubrukte plasser åpner for uønsket aktivitet, men vi ser på blandingen boliger og næringsvirksomhet som cafeer og butikker i første etasje som skaper liv på dag og kveldstid så vi fyller disse plassene med positiv virksomhet.

Med byutvikling tenker jeg også på å trygge gangveier, parker etc slik at man er synlig. Det hjelper lite med flombelysning, dersom gangstien mellom boligbebyggelsen og t-banen er omkranset av en høy hekk for "å gjøre det koselig" - som der mormor bodde før på Trosterud. 

Asyl- og flyktningepolitikk

Med økte ressurser og raskere saksbehandling kan man redusere antall asylsøkere og behov for oppfølging. Som kommunalminister klarte Erna Solberg å redusere antall grunnløse asylsøkere fra å utgjøre 37 prosent av asylsøknadene til 7 prosent, og redusere antall asylsøkere fra 17 000 til 5 000 på få år. Med færre søknader, kan saksbehandlingen gå raskere, noe som er viktig også for den det gjelder. De som tror det er stas å bo på asylmottak i Norge, bør ta seg en tur til ett. Om man ikke er psykotisk massemorder før man kommer hit, så kunne det skjedd med den beste av oss - forholdene tatt i betraktning. Om noe, er det rart at det ikke flere hendelser. Ved endelig avslag bør det sørges for rask utsendelse, da vi har sett flere eksempler på hendelser (voldsepisoder eller voldtekter) begått av mennesker som har fått endelig avslag.

Det ble generelt sagt veldig lite om integrering, men jeg var vel innom viktigheten av å få folk ut i arbeid, snakke norsk og generelt hjelpes inn i en normal livssituasjon så raskt som mulig.

Dette er mer eller mindre hentet fra mitt åpningsinnlegg (men her lenket til kilder), med litt mer under innledningen og skjenkepolitikken til Arbeiderpartiet. Jeg liker dårlig å beskyldt for å lyve, enda mindre å møte påstander om at vi ikke gjør noe og blir dertil forbanna når Liebe Rieber-Mohn tillater seg å si at tidligere byrådsleder Erling Lae snakket mye, men gjorde lite for å trygge byrom i Oslo.

I Rieber-Mohns åpnet med å si at man ikke skulle slå politisk mynt på overfallsvoldtekter, og fortsatte med å gjøre lite annet. Men når det kom til konkrete tiltak, noterte jeg meg kun disse i åpningsinnlegget: 

1. Sikre god belysning

2. Rydde opp i kratt

3. Bruke kvinner som veiledere i områder der de føler seg utrygge

4. For dårlig oppfølging av helsetilbud - bl a psykisk helse

Offensivt? Ikke veldig. Programmet til Oslo Arbeiderparti er jo faktisk bedre. Anbefaler Rieber-Mohn å bla gjennom det ved anledning. Vi jobber med samtlige punkter, i tillegg altså da til STAD-prosjektet, hvor tiltak vil bli satt i gang på høsten, samt mye mer. Enkelte ting får vi ikke gjort før vi sitter i regjering i 2013, som blant annet sikre kompetanseoverføring fra voldtektsmottaket på legevakta i Oslo til voldtektsmottak i resten av landet.

Hun påpekte også at det å bli kalt bitch var krenkende ovenfor alle de som blir kalt bitch og hore hver eneste dag. Les gjerne: Rieber-Mohn tar ikke ansvar -  der jeg kom til skade for å kalle henne nettopp det. Hun var statssekretær for justisminister Knut Storberget, mannen som ba publikum om å komme med forslag til hvilke oppgaver politiet skulle nedprioritere, og som freste da Erling Lae foreslo å bevilge 200 millioner kroner fra Oslo kommune for å få ressurser til aktivt og synlig politi i Oslos gater.

Les også: Det lovløse fellesskapet Det regjeringen ikke liker forbyr de ved lov, det de ikke klarer å håndtere legaliseres ved hjelpesløshet.

Voldtektssaker i rettssystemet 
Hanne Kristin Rode fra politiet syntes jeg ga en forenklet fremstilling av rapporten fra arbeidsutvalget som så på voldtektssaker i rettssystemet da jeg sa at denne viste at det svært ofte var mangler i etterforskningen, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Igjen - jeg liker ikke bli beskyldt for verken å lyve eller å overforenkle - så her kan du lese mer om rapporten, og det ligger også lenke til selve rapporten der. Men jeg synes jo denne oppsummeringen i rapporten er ganske talende:

"Arbeidgruppen har under sin gjennomgang av de innsendte voldtektssakene funnet svært mye godt politiarbeid. Mange av sakene vurderes til å være grundig etterforsket. Da disse utgjør kun ca. 3-4% av de etterforskede voldtektssakene i den aktuelle tidsperioden, er det imidlertid vanskelig å vite om dette er representativt for kvaliteten på etter forskningen generelt."

Så siden ca 3-4% av de innsendte voldtektssakene viser svært mye godt politiarbeid, så la oss for all del ta utgangspunkt i dem, i stedet for de 96-97% andre, liksom. Det er jo nesten så man går tom for ord.

Kort om PRO-senteret: Det er riktig at det ble foreslått kutt fra H+FrPs side, men forlik med V+KrF sikret bevilgningen. Mistenker at dette er et klassisk "vi kutter bevilgningen her, så KrF+V føler at de får noe". Det burde vi i så fall bare kutte ut, og gi vår fulle støtte til senteret og følge opp med et langsiktig samarbeid. Men det er altså min personlige mening. Flere representanter fra Arbeiderpartiet har ønsket kutt, men Rieber-Mohn garanterte at det kommer ikke hun til å gå inn for.

Oppsummert: Svaret på spørsmålet om overfallsvoldtekter - hvem tar ansvar? Ansvaret ligger hos den som voldtar. Når det gjelder ansvaret for alt som kan gjøres for å trygge byen så er svaret: Oslo Høyre. Vi gjør sikkert ikke nok, og vi kan garantert bli bedre på mange områder, men etter denne debatten er det liten tvil om hvor viljen og styrken ligger.

Dersom det er dette nivået Arbeiderpartiets byrådslederkandidat har tenkt å holde på fremover, så kan jeg si med en gang at jeg stiller til debatt når som helst hvor som helst om nesten hva som helst. Men jeg er ikke en gang kandidat til bystyret. Folk bør virkelig tenke over hvem som bør styre denne byen. Gjør de det heter byrådslederen i Oslo etter valget Stian Berger Røsland. Og takk gud for det.

Dette innlegget er allerede alt for langt, jeg har ikke kunnet dekke alt - kommenter gjerne under, eller send e-post til vampus[a]gmail.com om det er noe som mangler. Er varierende på nett torsdag 16. juni, men vil følge med på kommentarene. Eventuelt oppfølgingsinnlegg o.l tar jeg fredag.

Avvikler tilbudet brukerne er mest fornøyd med

Da det ble avslørt at den private aktøren Adecco hadde brutt arbeidsmiljøloven i driften av et sykehjem i Oslo nærmest frådet sosialdemokratene over de grådige private selskapene som utnyttet de stakkars arbeiderne på det groveste i mediene. Dette skulle bli saken Arbeiderpartiet skulle vinne høstens kommunevalg med. I dag bekrefter Aps byrådslederkandidat Liebe Rieber Mohn, bankdirektørfruen fra Oscarsgate, at Arbeiderpartiet ganske riktig går til valg på å kaste ut resten av de private som driver sykehjem i Oslo - til tross for at det er disse tilbudene brukerne og deres pårørende er mest fornøyd med.

Da Adecco-saken sprakk tok det kort tid før byrådet i Oslo affære og kastet ut Adecco som leverandør. Som Elin Ørjasæter skrev - Det kan man gjøre med private tilbydere; si dem opp hvis de gjør noe galt. Det er dessverre ikke mulig å gjøre med for eksempel offentlige Bærum sykehus, der tusenvis av pasienter ble utsatt for grove regelbrudd og flere kan ha dødd på grunn av datotriksing for når pasienter skal kalles inn til kontroller og behandling.

I kjølvannet av Adecco-saken ble det avslørt et uttall andre saker ved offentlige drevne omsorgsinsitusjoner. I Moss skal de ansatte ved det offentlig drevne Orkerød sykehjem måtte jobbe overtid uten å få overtidsbetaling, og ved offentlig drevne Melløsparken sykehjem har pleierne ha gått doble vakter og overnattet i kjelleren i lokaler som ikke er godkjent av brannvesenet. I rødgrønne Trondheim kommune har sykepleiere jobbet 50 og 57 dager uten en eneste fridag,gått ulovlige dobbelvakter og jobbet opp mot 16 timer i døgnet.På offentlige sykehjem. Det statlige helseforetaket Helse Sør-Øst avdekket rundt 50.000 brudd på på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven i 2010.

Vi har hørt lite fra Arbeiderpartiet om disse sakene. Lovbrudd i det offentlige er åpenbart mer moralsk enn lovbrudd i det private.

I Oslo var Ammerudlunden, som ble drevet av Adecco Helse, i mange år det sykehjemmet som hadde de mest fornøyde beboerne i de årlige undersøkelsene som blir tatt blant sykehjem i Oslo. Lenge var det flest private sykehjem som skåret best blant brukerne og pårørende. Det siste året har de offentlige drevne hjemmene tatt opp konkurransen og skårer stadig bedre (etter hukommelse fra 2010 - noen som har undersøkelsen?). Dette understreker nettopp poenget med konkurranse - både offentlige og private blir bedre, samtidig som at brukerne får et bredere og mer variert tilbud. Det betyr også at Høyre-styrte Oslo kommune også vil ha kvalitet i de offentlige tjenestene - ikke bare privatisere for privatiseringens skyld.

Arbeiderpartiet ønsker å begrense tilbudet til kommunens innbyggere, kvitte seg med de som til i dag har levert de beste tjenestene for brukerne og sørge for et one-size-fits-all-tilbud. Ønsker du noe annet kan du ha det så godt. Det er jo også noe å gå til valg på. Men for så vidt ikke noe nytt fra Arbeiderpartiet, der fagforeningsstyrt ideologi er mer viktig enn pasienter og pårørende.

Jeg tror de gjør en tabbe. Jeg tror faktisk dette er en tapersak, selv for Arbeiderpartiet. De snakker kun til menigheten, mens folk flest opplever at de får gode nok tjenester - men gjerne vil ha mer valgfrihet og mulighet til å påvirke sin egen hverdag.

Når Arbeiderpartiet ikke klarer å overholde arbeidsmiljøloven i de offentlige foretakene som de selv er ansvarlige for, så skjønner ikke jeg hvorfor de tror de kan gjøre det bedre bare de får flere å håndtere. Hvis dette er det de skal vinne valg på. Vel... Bring it on!

Udannet ordkrig

Det er vanskelig å være uenig med Oslo Høyres leder, Michael Tetzschner, som i en sms skriver at dannede Høyre-folk ikke bruker ordet "bitch" om politiske motstandere. Selvsagt bør man tilstrebe en god tone i offentlig debatt.

Men en god tone forutsetter også redelighet i forhold til sak. Å legge ansvaret for kriminalitetsbekjempelse i Oslo på Høyre-byrådet når man selv sitter med øverste leder for politiet, er mildt sagt ikke redelig. Høyre-byrådet har ikke bare tilbudt seg å betale 200 millioner kroner for å få mer politi i Oslo, til justisminister Storbergets store forargelse, men sørget også for å få vektere til Grunerløkka for å få vekk dopselgerne som sto i boligmiljøer og dealet dop der barn skulle leke. Det siste skjedde etter at bydelsutvalgets røde flertall, med Arbeiderpartiet i spissen, hadde stemt mot nettopp å få bomiljøvektere for å løse problemet siden politiet ikke stilte opp.

Arbeiderpartiets Saera Khan er Arbeiderpartiets førstekandidat til bydelsutvalget på Grunerløkka, og tror at hun skal bli Grunerløkkas "ordfører". Også hun har gått aktivt ut for kriminalitetsbekjempelse og trygge lokalmiljøer. Vi har stemmetallene i bydelsutvalget om hun er interessert i det.

Liebe Rieber-Mohn kunne ikke møte meg i debatt i Dagsnytt 18 i dag på grunn av Arbeiderpartiets landsmøte. Men jeg kan garantere at om Arbeiderpartiet har lyst til å gjøre kriminalitetsbekjempelse en hovedsak i Oslo før valget, så skal jeg være der. Hver. eneste. gang.

Med den laveste oppklaringsprosenten av alle politidistriktene i Norge, der saker med kjent gjerningsmann blir henlagt "på grunn av bevisets stilling" og antall uniformert politi i gatene bare synker, så ser jeg frem til å høre hvordan Arbeiderpartiet skal løse dette lokalt, når deres justisminister ikke tar grep.

Oslo Høyre har for øvrig vedtatt i sitt program for neste periode så skal vi sette av midler for å kjøpe polititjenester fra Oslo politidistrikt for å sette inn ekstra ressurser i prioriterte områder. Det burde være unødvendig, men når Arbeiderpartiet svikter i regjering, så kan vi ikke sitte å se på.

Politi alene er selvsagt ikke nok. Derfor står det også i Oslo Høyres program at kriminalitetsbekjempelse og forebyggende arbeid må sees i sammenheng med en skole som gir barn og unge muligheter gjennom kunnskap, en sosialpolitikk som behandler og hjelper mennesker tilbake i samfunnet og en arbeids- og næringspolitikk som gir muligheter for alle.

Så er det verdt å notere at VG aldri hadde laget saken om jeg ikke hadde avsluttet med "bitch" i innlegget om at Liebe Rieber-Mohn faktisk har et delansvar for situasjonen i Oslo, og at Dagsnytt 18 heller ikke hadde vært interessert. Det er jo trist om det er det som må til for å få oppmerksomhet om en sak. Politikerne har et ansvar for tonen i debatten, men det har jaggu media også.

Jeg møter Saera Khan og Liebe Rieber-Mohn når som helst og hvor som helst til en saklig og faktabasert debatt om kriminalitetsbekjempelse i Oslo. Jeg har ingenting å skamme meg over. Det har de.

Rieber-Mohn tar ikke ansvar

Liebe Rieber-Mohn, byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet, kan ikke annet enn å ha frekkhetens nådegave når hun går til VG og krever å føle seg trygg i Oslo. Under valgkampen i 2009 satt Rieber-Mohn og justisminister Knut Storberget under parolen "ta gata tilbake" på et folkemøte arrangert av Oslo Arbeiderparti . Hadde Arbeiderpartiet gjort jobben sin hadde vi ikke trengt å "ta gata tilbake".

Sist jeg sjekket, lå nemlig politi og rettsvesen under statens ansvarsområder. Etter åtte år med Arbeiderpartiets justispolitikk omsettes narkotika åpenlyst i Oslos gater, vi opplever voldtektsbølger og organiserte innbruddsraid av utenlandske bander.

Oslopolitiet mener justisminister Knut Storberget forvirrer med det de kaller "hopp og sprett"-politikk i forhold til prioriteringer. Storberget mener at politiet skal nedprioritere å forfølge narkotikamisbrukere, tigging, prostitusjon og utelivsvold. Resultatene ser du i Oslos gater hver eneste dag.

Oppdatert: lederen av Oslo politiforening Sigve Bolstad er lei av politikere som slår seg på brystet over satsningen på politiet.

Liebe Rieber-Mohn har, som tidligere statssekretær for integrerings-, innvandrings- og mangfoldssaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, også et delansvar for strømmen av ubegrunnede asylsøkere uten ID som har gått rundt i Oslos gater de siste seks årene. Alle anmeldte overfallvoldtekter i 2009 var av ikke-vestlige gjerningsmenn.

Det lovløse fellesskapet Arbeiderpartiet har skapt kan ikke rettes opp i ved at Oslo kommune skrur i flere lyspærer, slik Liebe Rieber-Mohn ser ut til å tro. Men kommunen skal gjøre det også, i tillegg til en rekke andre tiltak som allerede er i gang eller kommer etter valget i september. For Oslo har allerede politikere som bryr seg om å skape en trygg by. De er i Høyre.

Ved en rekke anledninger har blant annet tidligere byrådsleder Erling Lae og Oslo Høyres leder, stortingsrepresentant Michael Tetzschner, etterlyst flere ressurser til politiet og mer synlig politi i Oslos gater. Men den konsekvente nedprioritering av Oslo, samtidig som narkotikasalget langs Akerselva og Grunerløkka eksploderte, førte til at fortvilte beboere tryglet om hjelp uten å bli hørt av Arbeiderpartiet lokalt eller nasjonalt. Initiativet om å få vektere på Grünerløkka kom fra beboerforeningene på Løkka, og ble nedstemt av Arbeiderpartiet i bydelsutvalget. Høyre valgte å lytte til desperate beboere som opplevde at deres barns skolevei og lekeplasser var omgjort til et ukontrollert narko-marked, og nedre del av Markeveien ble kalt "Dopsgate" på folkemunne. Beboerforeningen og vekterne gjorde et fantastisk arbeid for lokalmiljøet. På tross av Arbeiderpartiets manglende prioriteringer. Som takk nominerer de Saera Khan på førsteplass til byutvalget på Grunerløkka, nok en dame som er stor i kjeften om kriminalitetsbekjempelse.

Etter seks år med Storberget som justisminister har politistyrken krympet med 200 årsverk. Byrådsleder Stian Berger Røsland sier i Dagbladet at det eneste som nytter i kampen mot kriminalitet, herunder overfallsvoldtekter, er mer politi i gatene. Det er den rødgrønne regjeringens ansvar, et ansvar de har sviktet spektakulært.

Bitch.

Trygghet fremfor frihet

Det er kriminalitetsbekjempelse som er datalagringsdirektivets begrunnelse, og det er kriminalitetsbekjempelse resultater skal måles mot, ikke om det skjer lekkasjer fra de lagrede dataene eller ikke.

I dag vedtas EUs datalagringsdirektiv på Stortinget, hvilket innebærer at private teleselskaper blir pålagt av staten å lagre omfattende informasjon om kundene sine til politiformål. Målet med direktivet er å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet. Høyre og Abeiderpartiet vil ofre frihet til fordel for trygghet. Da forventer jeg resultater i forhold til kriminalitetsbekjempelse, ikke at tilhengerne forsøker å sminke liket og kalle det en styrking av personvernet i Norge.

Les Michael Tetzschner kronikk: Derfor stemmer jeg nei

Politiet har drevet en aktiv kampanje for å få direktivet implementert i norsk lov og blant annet truet med at Norge blir en frihavn for kriminelle uten det. Når Politiets Fellesforbund nå kaller forliket mellom Høyre og Arbeiderpartiet for "eit godt politisk handverk", så skulle man tro at politiet nå har fått det verktøyet de trenger for å gjøre jobben sin.

Saker som politiet selv har sagt at ikke blir oppklart på grunn av at spor (trafikkdata) har forvitret (blitt slettet), er blant annet spredning av barneporno, drapssaker, forsvinningssaker og voldtekter. Med direktivet sier politiet at de vil spore ofre, gjerningsmenn og potensielle vitner i disse sakene. Da bør vi ganske raskt etter at direktivet er innført se en klar økning i antall oppklarte saker innen disse kategoriene. Det er gledelig at politiet ønsker å ta tak i overgrepssaker og voldtekter, da problemet ofte har vist seg å være at slike saker har manglende status internt og blir henlagt uten bevissikring eller etterforskning. Tilgang til trafikkdata har muligens magiske egenskaper som gjør at status og kompetanse automatisk blir hevet og saker tatt tak i. Så fint. Da stoler vi på det.

Dernest kommer organisert kriminalitet, hvor politiets innsats har blitt slaktet blant annet av Riksrevisjonen, som stilte spørsmålet ved om utnyttelsen av tilgjengelige etterforskningsmetoder var tilfredsstillende. I tillegg har politidirektør Ingelin Killengreen påpekt at politiet har mye bedre etterretningssystemer enn før, men at problemet er organiseringen av landets 27 politidistrikt. Politiet må med andre ord mene at direktivet også løser dette, og da bør vi se resultatene ganske raskt etter implementeringen. Tidligere har organisert kriminalitet blitt nedprioritert, blant annet på grunn av at politiet heller verner om fritiden sin.

Arne Johannesen, leder av Politiets Fellesforbund, mener at Datalagringsdirektivet vil være nyttig i oppklaringen av en rekke straffbare forhold, og ikke kun organisert kriminalitet. La meg understreke at ingen er uenige med han om det. Han sier til ABC Nyheter:

- Det er jo mange former dette er avgjørende i; Alt fra trakassering, mobbing av ungdommer på nettet, barneporno og alt det som har vært fremme i debatten.

Når støvet etter debatten om datalagringsdirektivet har lagt seg, direktivet implementert og resultatene uteblir, er veien åpen for økt lagringstid for å ta alvorlige kriminelle, senke terskelen for bruk av trafikkdata til å spore skoleungdom som mobber på nett, lagring av innhold for å kunne dekke Skype, sosiale medier og nettbaserte eposttjenester. Det vi ser i dag er bare begynnelsen.

Den prinsipielle motstanden mot direktivet er tuftet på forsvaret av grunnlaget for den liberale rettsstaten - du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Rettsstatens begrunnelse er frihet fra statlig inngrep i borgernes rettssfære og grunnleggende friheter. Ethvert kontrolltiltak for å sikre vår trygghet, innskrenker disse frihetene. Trygghet er i denne kontekst ikke et selvstendig mål i en liberal rettsstat, men kun et middel for å sikre oss størst mulig borgerlig frihet. Hvis man snur på dette og gjør trygghet til hovedmålet, viser all erfaring at friheten og dernest selve tryggheten vil undergraves.

Når Høyre og Arbeiderpartiet i dag er villige til å ofre av borgernes frihet for å gi oss trygghet, forventer jeg mer trygghet i form av målbar økt kriminalitetsbekjempelse i løpet av 6-12 måneder etter implementeringen. Hvis ikke, har vi alle blitt løyet for av politi og myndigheter. I så fall har både frihet og trygghet blitt undergravet av de som skulle forsvare dem.

Se også DLD i praksis: loggingen av bevegelsene til den tyske politikeren og personvernforkjemperen Malte Spitz hos mobiloperatøren Deutsche Telekom.

Appell mot datalagringsdirektivet

Her er manus til appellen som ble holdt foran drøyt trehundre demonstranter mot datalagringsdirektivet foran Stortinget i dag. Bra stemning generelt, og stort sett gode appeller frem til en eller annen t-skjorte-fyr som mente dette var første steget til konsentrasjonsleirene. Det er lov å sile appellantene. Dersom man ønsker å påvirke Høyre i positiv retning, bidrar verken kritikk av Høyre eller folk som har helt andre utfordringer enn direktivet...

Bidra konstruktivt. Argumenter faktabasert mot direktivet. Argumenter varmt for en liberal rettsstat. Og om noen - rett i hvert fall kritikken mot Arbeiderpartiet - det eneste partiet som uforbeholdent har gått inn for direktivet.

Here goes:
------------------------

Jeg har først lyst til å takke for invitasjonen, og bare nevne at dersom noen av dere har opplevd organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet! Som noe nølende i å delta eller arrangere demonstrasjon, så er det fullt og helt min feil. Jeg har en innebygget skepsis til å arrangere utearrangementer i januar, hvor de fleste av oss mest har lyst til å sitte inne. Jeg hadde glemt hvor mye det varmer å stå sammen om en viktig sak, og at i alle kamper så er det noen som går foran på vegne av de mange. Så på vegne av Stopp datalagringsdirektivet og ikke minst meg selv så takker jeg dere for påminnelsen.

For saken er viktig. Når myndighetene vil sette i gang den mest omfattende innhenting og lagring av informasjon noensinne om hvem borgerne har kontakt med, hvor de befinner seg når kontakten finnes sted og hvor ofte man har kontakt, ja – da har vi rett til å reagere. Noen sier at dette ikke er overvåking, jeg spør meg da om hva som er det.

Det er en sentral forskjell på å innhente og lagre informasjon i tilfelle vi alle skulle komme til en gang i fremtiden å gjøre noe kriminelt, og å lagre noe informasjon av faktureringshensyn og gi innsyn når noen er under mistanke.

Datalagringsdirektivet mistenkeliggjør hele befolkningen som potensielle kriminelle, noe som understrekes når politiet forsøker å ufarliggjøre direktivet med å si at ”det gjør det jo enklere for deg å bevise din uskyld”.

Sist gang jeg sjekket, var en rettsstat tuftet på det motsatte – nemlig ikke at du må bevise din uskyld, men at du er uskyldig til det motsatte er bevist. På en annen side, dersom politiet virkelig mener det de sier, så blir det jo enkelt å skaffe seg alibi ved å legge mobiltelefonen med en samtale på i en taxi og så gå av. Men jeg er jammen ikke sikker på om de som til en hver tid sørger for å ha et alibi, er de beste samfunnsborgerne.

I halvannet år har jeg deltatt aktivt i debatter mot politiet, egne partifeller, politiske medstandere og motstandere over hele landet. Tilhengerne har lagt seg på argumentet om at ”kan vi bare beskytte ett barn, så er det verdt det”. Legger man prinsippene til side, så kan vi ta en diskusjon på det. Å skyve barn foran seg i denne sammenhengen er provoserende, i all den tid rapporter fra statsadvokaten etter Lommemannssaken viser at politiet ikke en gang tar seg bryderiet med å ta imot anmeldelser av overgrep når foreldrene står på politistasjonen.

Politiet har allerede omfattende tilgang til overvåking gjennom dagens lovverk, inkludert frysing og utsatt sletting av data. Politiet vil fortsatt ha adgang til lagrede data ved skjellig grunn til mistanke. Teleselskapene vil fortsatt ha behov for å lagre data i fremtiden, selv om flere av oss går over på andre abonnementer enn rene tellerskritt. I Baneheia-saken ble juryen bedt om å se vekk fra trafikkdata og disse ble ikke brukt, ei heller fikk de stor betydning i NOKAS-saken. Men tilhengerne har et – hva skal man si – et like anstrengt forhold til fakta som de som kommenterer på VG nett har til norsk rettskriving. (oppdatert: kanskje med dette unntaket)

Politiet var sågar i dag ute i NRK og fortalte at sosiale medier kan føre til flere overgrep. Da kan det være verdt å ha meg i ”kan vi bare redde ett barn”-ideologien, at sosiale medier ikke omfattes av direktivet. Direktivet er feil virkemiddel, også når man ikke har et prinsipielt forhold til det.

Det er heller ingen korrelasjon mellom økt overvåking og trygghet. På strekningen mellom Oslo City og Oslo S sies det at det er rundt 500 overvåkingskameraer. Man må ha bodd i en hule lenge for å mene at Jernbanetorget er Norges minst kriminelle området.

La meg avslutte med at utgangspunktet for en liberal rettsstat er frihet fra statlig inngrep i borgernes rettssfære og grunnleggende friheter. Ethvert kontrolltiltak for å sikre vår trygghet, innskrenker disse frihetene. Trygghet er i denne kontekst ikke et selvstendig mål i en liberal rettsstat, men kun et middel for å sikre oss størst mulig borgerlig frihet. Hvis man snur på dette og gjør trygghet til hovedmålet, undergraves først frihetene og dernest selve tryggheten.

Kampen mot datalagringsdirektivet er samtidig en kamp for frihet og trygghet gjennom en liberal rettsstat. Takk for at dere deltar i denne!

Den personvernmessige lakmustesten

I 2005 ga daværende direktør for Datatilsynet, Georg Apenes, ut en bok med tolv samtaler om politikk, teknologi og personvern. Boka "Fra tillit til kontroll" burde tas frem og spørsmålene til justisminister Knut Storberget stilt på nytt. Da han var menig stortingsrepresentant mente han at det er nettopp for å beholde rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter og personvern at vi insisterer på å ikke veve tettere masker i etterforskningsnettene for å fange opp stadig flere og flere. Dessuten:

- Jeg mener at vi politikere bør bli flinkere til å bruke det jeg kaller "den personvernmessige lakmustesten": Det vil si å spørre ikke bare hva som ville ha skjedd i forbindelse med en sak hvos man hadde hatt de og de hjemlene for de og og de metodene på plass, men spørre hvordan en selv ville ha reagert på å bli utssatt for en nærgående og krenkende metoder - på feilaktig grunnlag?

Bruker man denne lakmustesten i kriminalpolitiske debatter, skifter den karakter fordi de aller fleste ville synes det var høyst ubehagelig i ettertid å få vite at ens telefon eller pc var blitt avlyttet uten holdbar begrunnelse. Eller at stuen, kjøkkenet eller soverværelset hjemme var blitt romavlyttet fordi aupair'en var mistenkt for å være innblandet i planleggingen av en terrorhandling.

Nå er jo ikke en lakmustest noe man består eller ikke består, men en brukes som en metafor for noe man er. Og Storbergets egen lakmustest har vel indikert at han er totalt prinsippløs i møte med direktiver fra EU om omfattende innhenting og lagring av informasjon fra nettopp telefon og pc fra hele Norges befolkning uten mistanke om lovbrudd.