Flytende norsk?

Jeg gikk glipp av Elin Ørjasæters gode kommentar om Urimelig krav til norsk i E24 før påske, men humrer godt når jeg leser eksemplene hennes fra stillingsannonser der flytende norsk er kravet for å jobbe med "Project staffing Subcontractor agreement, Exciting challenges with good terms, Many opportunities for new assignment" . Ørjasæter poengterer at en ung Gino Valente neppe ville fått jobb som pizzabaker på Peppe's pizza i Buskerud. De krever nemlig at "«Søkere må være over 19 år og KUNNE FLYTENDE norsk og HA førerkort!!!!!! CV sendes med BILDE. PS! Søknader uten bilde vil ikke bli vurdert!!!!!!!»

En ting er at de som krever flytende norsk fra innvandrere ofte ser ut til å ha et ualminnelig anstrengt forhold til norsk rettskrivning selv, enten de CAPSLOCKER i kommentarfeltet til nettavisene eller skriver stillingsannonser. Det hadde vært morsomt om det ikke egentlig er tragisk. Må man kunne flytende norsk for å lage pizza, vaske opp eller servere? En annen ting er at norske selskaper ser på det å snakke flytende norsk som en positiv kvalifikasjon i seg selv. Et språk som knapt fem millioner av syv milliarder mennesker forstår.

En undersøkelse utført for IKT Norge viser at norske selskaper mener de mangler salgs- og markedskompetanse for å gjøre seg gjeldende internasjonalt. Allikevel ansetter de ikke folk med "rare navn" og krever flytende norsk i stillingsannonsene. Markedskompetanse kunne man fått ved å ansette folk med bakgrunn fra land som er aktuelle markeder, og man skulle tro det var viktigere å kunne språket til markedene man satser på enn markedet man kommer fra. Noen trenger ikke landbakgrunn en gang, bare språk nok til å kunne lese lokale aviser og bransjenyheter i det markedet man vil inn i. Alt hjelper.

Hva med tysk, fransk, spansk? Sjekk ut hvilke land de kolonialiserte og listen over land med folk som snakker ett av disse tre språkene burde øke muligheten for å få tak i noen som snakker språket flytende - uten å være fra Tyskland, Frankrike eller Spania (for ikke snakke om Belgia, Nederland, Portugal). En afrikaner snakker ofte tre språk godt eller flytende, men er i Norge ikke definert som språkkompetent. Selv om hun deler språk med over 1,8 milliarder mennesker er ikke dette godt nok.

Det er mer krevende å ha en flerspråklig arbeidsplass. Men dersom norske bedrifter driver forretning fordi de vil ha det enkelt, så er det kanskje gode grunner til at norske bedrifter forblir i Norge og forholder seg til et marked med 5 millioner mennesker i stedet for å gå ut. I enkelte roller kan det også hende at du må kunne norsk. Men jeg har problemer med å se at du må kunne flytende norsk i alle roller, hele tiden og uansett.

Reformasjon og nye medier

Hva skjer med sosiale medier når flere og flere voksne tar det i bruk, spurte programleder Jenny Skavlan i NRKs Tweet4Tweet. Programmet er i opptak og godt redigert, i motsetning til de nye mediene programmet liksom skal omfavne. Det er egentlig litt rart at et mediehus som har de ekstremt kompetente folka i NRK Beta på huset, klarer å komme opp med et slikt programkonsept. Litt som VG Digital – bilaget som kun kommer på papir.

Ifølge min nye yndlingsnettside, whendidyoujointwitter.com, kom Skavlan på Twitter 11. oktober 2009, omtrent ett år etter Elisabeth Skarsbø Moen, som var en av kveldens gamlisgjester. Riktignok satte Skarsbø Moen etter hvert skapet på plass ved å vise til at begreper som LOL bare var så IRC på 90-tallet. Det kan jo nevnes at det ukronede «kongeparet» på Twitter er de femti år gamle Johan H. Andresen og Elin Ørjasæter. Tom Berners-Lee, også kalt internetts far, fyller 57 i juni. Likevel tror noen at «nye medier» er de unges kanal.

Les hele kommentaren om sosiale medier i Kampanje.

Pikk eller pung?

Hva gjør folk fra Oslo Vest når de begynner å bli vulgærdrita og rasshøl? Jo, de kaller seg noe annet og sier de er fra østkanten.

Pikk eller pung var spørsmålet som ble stilt i baren i Hemsedal da en jentegjeng, som inkluderte VamPus, kom tassende inn. En karakter i selvlysende skiutstyr fiklet med buksesmekken, og i min naive verden trodde jeg at det var det gamle 'bytte nese med tommel'-trikset man gjerne bruker ovenfor barn. Det var det ikke. Det viste seg å være pung.

De som kjenner meg godt kan jo tenke seg ansiktsuttrykket og himlingen med øynene. Harrytasser i selvlysende klær er ikke min sterke side. Det var helt greit å snu ryggen til å gå. Men hylingen fra publikum inspirerte en annen karakter til også fikle med buksesmekken. Deretter tok han (visstnok, jeg hadde som sagt snudd ryggen til) et nytt, og for meg hittils ukjent, partytriks, og sa at han skulle veksle en femmer for en av jentene. Denne latet han som han svelget, for deretter dunke seg i brystet, riste litt på overkroppen og så ta ut sin penis og riste ut fem kronestykker han på forhånd hadde puttet inn bak forhuden. Les gjerne siste del av setningen en gang til.

Hva er det som får voksne menn til å ville dytte pikken sin i trynet på vilt fremmede slik?

Man kunne faktisk nesten forstått det om det var drittunger på 18 år som skulle kjekke seg for jevngamle i baren, men vi snakker her om førtiåringer pluss med giftering og barn.

For min del ser jeg ingen grunn til å oppmuntre oppførselen med verken hyl eller latter, men folk reagerer jo forskjellig. Jeg har fått folk - altså menn - kasta ut av utesteder for lignende oppførsel. Men hvis du som kvinne reagerer på dette - hva tror du blir sagt da? Jo, da blir du først beskyldt for å være humørløs, deretter får du høre at 'litt må du vel tåle'.

Ja, jeg tåler litt. Jeg tåler faktisk ganske mye. Men jeg finner meg faktisk ikke i at voksne menn oppfører seg som komplette idioter og setter andre i en utrolig ubehagelig situasjon.

Men her er det jeg lærte - når menn og kvinner fra Oslo Vest og Bærum oppfører seg vulgærdrita og som komplette rasshøl, vet du hva de gjør da? De later som de heter noe annet og sier de er fra østkanten. En spesifiserte faktisk Veitvet, antakeligvis fordi Jonny fra Stovner er opptatt. De samme folka har rimelig fantastiske fordommer mot hvordan det er på østkanten, og holder seg ikke for gode til å la være å uttrykke dette.

Tilfeldigvis er jeg fra Veitvet. Et fantastisk sted å vokse opp, og mormor bor der enda. Jeg har aldri opplevd at noen fra Veitvet, eller fra østkanten, oppfører seg i nærheten av så vulgært. Mulig jeg er for lite i Hemsedal.

Jeg kommer derfor til å anta, på bakgrunn av faktiske erfaringer, at alle vulgære rasshøl jeg møter i fremtiden er fra Oslo Vest og Bærum, uansett hva de sier.

Fritt etter Carl I Hagen: ikke alle fra Oslo Vest er vulgære rasshøl, men er alle vulgære rasshøl er fra Oslo Vest?


- Posted using BlogPress from my iPad

En opprører i strikkevest?

Jeg sier ikke at han andre er bedre, jeg sier bare at når en homohatende, kristenkonservativ kreasjonist (vel, ok, jeg sa ikke at han andre var bedre, ikke sant?) kopierer Apples legendariske "1984" reklame, så sier det seg selv at han ryker ut.

"Rebellion", min venn, er ikke å bytte ut grå, ensformig gruppetenkning med et snevert menneskesyn ikledd en burgunderrød strikkevest.

Landbruksminister på harryhandel

Norske politikere mener jo som kjent det er "harry" at nordmenn flykter unna skatte- og avgiftsregimet i Norge ved å kjøpe dagligvarer i Sverige.

En enkel måte å gjøre nordmenn mindre harry på, kunne jo vært å justere skatte- og avgiftspolitikken til å nærme seg våre naboland, men nei. Det skulle tatt seg ut. Norske politikere går heller motsatt vei, og øker skatte- og avgiftstrykket her hjemme, for så å dra på harryhandel selv. På en dag hvor de nekter norske butikker å holde åpent.

I skrivende stund har landbruksminister Lars Peder Brekk fra Senterpartiet toppsaken på VG Nett med nettopp en påskehandeltur i Sverige. Brekk satte selv opp matmomsen fra 14% til 15% fra 1. januar.

En som så Lars Peder Brekk på flesketur var melkebonden Dag Arvid Totland. Totland har vært melkebonde i ti år på Sørli i Nord-Trøndelag og sier til VG at kommunen og bøndene sliter med svenskehandelen. Totland skal visstnok ha reagert spontant da han så landbruksministeren forsyne seg av de billige, svenske matvarene.

- Jeg gikk bort til ham og sa at jeg syntes han burde handle i Norge og ikke i Sverige.

Sa den slitende melkebonden Totland. Som sikkert bare var i ICA-butikken Gränsbua i den svenske kommunen Gäddede ved en ren feiltakelse.

Det er ikke å spare penger som er harry, ei heller å unngå norske avgifter. Å kritisere andre for det man gjør sjøl derimot, DET er harry det. Enten man er bonde eller politiker eller begge deler.

Er grensen snart nådd?

Men siden landbruksministeren brukte skjærtorsdagen, harryhandelelens julaften, nyttårsaften og 17. mai på en gang, så lurer jeg mest på om han kjørte bortover med rumpa ut av vinduet mens han sang på CC Cowboys mellom slurkene fra ølboksen. Men det holder kanskje å bli tatt med buksene nede på annet vis?

Disclaimer: Vi har ti brett med Ramlösa, kjøttdeig, grillspyd, eplesider og dopapir og mye mer etter våre egen handletur tidligere i uka.

De presterer jo ingenting

Alltid fascinerende å lese hvordan kunstnere og skuespillere ser på verden rundt seg. Du vet, kunsten skal jo blant annet reflektere sin samtid.

Dagbladet spør i et intervju med skuespilleren Pia Tjelta om hvordan hun takler forventningspresset i hverdagen:

- Mads og jeg pratet om det en morgen. Kjørte forbi kjentfolk og snakket om at de bare skulle på jobb, liksom. De skal ikke prestere noen ting. De må ikke gjøre noe. Ikke stå oppreist foran 750 folk og kanskje drite seg ut. De skal gå på kontoret, møte kollegaene, sette seg ned og legge en plan for dagen.

- Er det vanskeligere å være skuespiller enn å ha et annet yrke?

- Det vet jeg ikke, jeg har ikke hatt noe annet yrke.

No shit. Hun anerkjenner riktignok at alle må vel på et eller annet vis prestere, men å være skuespiller - det er noe helt annet. Og det har hun jo rett i. Det er noe helt annet enn å være en bedriftsleder som skal sørge for at ansatte skal trives nok til å yte sitt beste i arbeidshverdagen. De skal motivere og engasjere ansatte, samarbeidspartnere og kunder. De skal stå foran 750 ansatte og fortelle om strategi, ledelse og målsettinger fremover, ansette folk, håndtere konflikter og kanskje stå oppreist foran de samme 750 og fortelle at noen av dem går usikre tider i møte. De skal skape økonomisk overskudd for å trygge arbeidsplasser, og gjennom den innsatsen generere skatteinntekter som stat og kommune kan bruke på velferd. Og dessverre også lønna til Pia Tjelta.

Oss vanlige folk, som bare skal på jobb, liksom, blir målt på resultater av den jobben vi gjør, som i mitt tilfelle kan være alt fra å stå foran 750 mennesker på en konferanse for å holde foredrag, til synlighet på alle andre arenaer som (når vi er i gang vel og merke) vil måles på suksess hver eneste dag. Andre, som bare skal på jobb, håndterer liv og død på sykehus og sykehjem, de vasker på kontorer, de pakker post, passer barn eller står foran en krevende klasse med elever som en gang skal generere de skattepengene som betaler pensjonen til Pia Tjelta, eventuelt NAV-pengene til hennes skuespillerkollegaer som ikke nedverdigerer seg til å bare skulle på jobb, liksom.

Eller som Dagbladets show-anmelder skrev i forbindelse med et sommershow der Tjelta medvirket:

Det er ikke alle artister som går på NAV om de er ledige. Skal vi tro Pia Tjelta og Espen Hana har de i alle fall to muligheter til: De kan gå gatelangs og tigge og spille trekkspill. Eller de kan lage sitt eget sommershow.

Å ta seg en vanlig jobb, liksom, nei, se det. Det er ikke noe alternativ.