Arbeidspartiet

Når Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer det tidligere liberalkonservative partiet Høyre å gå til venstre sitter ledelsen stille. Når det kommer gode programforslag med klar høyrevri så skytes det ned før det knapt nok er diskutert.

I Dagsavisen i dag (som jeg ikke kan lenke til fordi de ikke vil ha trafikk til nettsidene sine) tar lederen for en av programkomiteene i Oslo Høyre, Torbjørn Sølsnes, til orde for en full omlegging av sykelønn- og uføreordningene. Han har et godt poeng når han sier at et arbeidsrettet velferdssystem ikke skal defineres ut i fra hvor syk man er, men i hvilken grad man har arbeidsevne. Derfor foreslår de å fjerne uførebegrepet, og slå sammen dagens sykelønn, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd til én ordning med samme ytelsesnivå.

Det viktige er jo hvilken oppfølging den enkelte får. Omleggingen vil gi en kraftig forenkling i Nav, som da kan rette all innsats inn mot den enkeltes arbeidsevne og behov for oppfølging, i stedet for å bruke mye tid på vurdering av ytelsen. Hvis forslaget hadde gått gjennom ville det innebære at dagens sykelønnsordning forsvinner og erstattes med en ytelse på 70 pst. av inntekten. Samtidig øker inntekten til de som av ulike grunner har lav eller ingen arbeidsevne over tid, fra dagens nivå i uføretrygden på drøyt 65 prosent.

Et glimrende forslag, spør du meg.

Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, hadde en strålende tale på NHOs årskonferanse i 2010. Hun pekte på at til og med Arbeiderpartiet har skjønt, eller i hvert fall sagt, at det er av arbeid vi skal leve av i fremtiden. Det gjør vi faktisk i hovedsak også i dag. De har også lovet å redusere sykefraværet, men lover samtidig at de ikke skal røre retten til full lønn ved sykdom. I stedet vil regjeringen satse på kontrollordninger. De vil flytte leger over fra utøvende helsebringende arbeid til kontrollapparatet. Den er villig til å pålegge arbeidslivet økt byråkrati. Og hva sier vi i Høyre? Jo, som de lydige sosialdemokrater, eller redde konservative, vi er så sier vi i eget program – nei, vi UNDERSTREKER faktisk at: partene i arbeidslivet har et særlig ansvar for å få sykefraværet ned. Eller som Mathiassen sa - sykefraværet skal ned og det ser ut til at det kan koste hva det vil, bare det ikke koster arbeidstakeren en krone. 

Det er faktisk ikke et eneste parti på stortinget som er villig til å legge om sykelønnsordningen slik at en som går på jobb med vond hals, får mer igjen enn en som blir hjemme med vond hals. Men når Høyre sier at det alltid bør lønne seg å jobbe, så skulle man jo tro at vi mente noe med det. Det må jo ha en konsekvens. Eller har vi blitt så redde for egne løsninger at vi faktisk har blitt sosialdemokrater i alt annet enn i navnet?

Oppdatert: Jan Arild Snoen i Minerva er også ubegeistra for forslaget - av helt andre grunner!

Høyresiden har hatt rett

Selv sosialister har brukt det kinesiske ordtaket "Gi en mann en fisk og han vil spise hele dagen, lær ham å fiske og han vil alltid kunne spise," når de har snakket om bistand og u-hjelp. At det tar seks og et halvt år som bistandsminister å forstå hva setningen betyr er ikke et kompliment til verken sosialister eller den norsk enhetsskolen.

Erik Solheim har nå innsett det de fleste 16-åringer på høyresida forstår intuitivt, nemlig at økonomisk vekst må til for å bekjempe fattigdom, ikke bare gi penger for å være snill.

- Høyresiden har hatt rett når de snakket om økonomisk vekst, og det måtte en sosialist til for å si det, smiler Solheim skjevt til Aftenposten. 

Det måtte en hva-for-noe-til? Har ikke ord en betydning før en sosialist sier det? Det gir jo en ny og dypere mening til begrepet "definisjonsmakt".

Det måtte ikke en sosialist til for å si det. Høyresida har sagt det i årevis. Men det måtte årevis til for at en sosialist skulle forstå det. 

Mer kjærlighet, mer demokrati – og like mye rasisme?

I går presenterte Hedmark Fylkesmuseum utstillingen "Get over it?" - en kommentarutstilling til massakren 22. juli. Utstillingen bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse om innvandring, rasisme og virkningene av 22. juli utført av Hedmark fylkesmuseum ved videregående skoler i Hedmark.

Uten å ha sett hele undersøkelsen er det grunn til å stille spørsmål ved om Hedmark fylkesmuseums kompetanse og hva de egentlig vil med undersøkelsen. I NRK Dagsnytt på radio i dag tidlig ble noen av resultatene fra undersøkelsen presentert, og skal man tro reportasjen er Hedmark fylke en pøl av rasisme og fremmedfrykt. Det kan godt være, men ikke på bakgrunn av det de presenterte.

Navnet på utstillingen er hentet fra en besvarelse der en elev uttrykte; ”22. juli meg her og der! DET SKJEDDE, get over it!” Ikke den mest sympatiske kommentaren, det skal innrømmes, men rasistisk? Er det ikke heller et uttrykk for mediekritikk? At saken blir så overeksponert i alle kanaler at man går lei?

Jeg for min del har kuttet ut norske nettaviser før kl. 17 hver dag, når det kanskje er mulig å få andre nyheter enn hvordan massemorderen reagerer på dette og hint. Det skjedde første dagen av rettssaken, hvor jeg på dagbladet.no telte 24 saker (inkl 7 ulike livestreaminger) før jeg kom til en sak som ikke handlet om rettssaken. Og den var til alt overmål en sak fra dagen før om et barn som var påkjørt på en parkeringsplass.

Dersom det å ikke følge hver detalj av rettssaken, hver tårevåte skrekkhistorie om vettskremte barn som blir henrettet av en følelseskald forskrudd massemorder, gjør meg til rasist - vel, guilty as charged. Da er jeg rasist. Men da har også hele meningsinnholdet i begrepet blitt så uthulet at det er farlig.

Og det er problemet med undersøkelsen til fylkesmuseet i Hedmark. I følge radioreportasjen i dag tidlig (fritt etter hukommelsen, NRK har ikke tatt seg bryderiet med å lage nettsak av rapporten) svarte 60% av ungdommene at de hadde minst en venn som var rasist.

Sigve Indregaard har skrevet utmerket kritikk av undersøkelser over denne les­ten: “Har du, eller kjen­ner du noen som har, X?”

Pro­ble­met med disse under­sø­kel­sene er at de sier oss nøy­ak­tig ingen­ting om den fak­tiske fore­koms­ten av X. Det fin­nes ingen unn­skyld­ning for å lage slike under­sø­kel­ser: de er ene og alene kon­stru­ert slik for å lage skrem­mende og sjok­ke­rende medieoppslag. 

Man oppkonstruerer en problemstilling som etterpå skal debatteres under overskriften:
I kjølvannet av 22.juli: Mer kjærlighet, mer demokrati – og like mye rasisme?

Hvordan rimer "mer kjærlighet, mer demokrati" (og jeg som trodde det var "åpenhet", men ok...) med å stemple fylkets ungdommer som rasister? Hvordan skaper man et godt debattgrunnlag om et viktig tema når dette er tuftet på et forvrengt bilde av virkeligheten? Og vil de som stemples og henges ut føle for "mer kjærlighet, mer demokrati", eller vil de føle seg stigmatisert, uthengt og satt i samme bås som terroristen Breivik?

Hva skjer når vi fortsetter å uthule begrepet "rasist" ved å bruke det som hersketeknikk over meningsmotstandere som har legitime argumenter mot norsk asyl- og innvandringspolitikk? Hva skjer når vi begynner å snakke til ungdom ut i fra forutsetningen om at de er rasister og må snakkes til rette? Det er faen ikke "mer kjærlighet, mer demokrati", og vil neppe føre til det heller. Tvert imot. Gjør heller som nevnte Sigve Indregaard - han har bidratt til å levere en motgift mot tankene og verdensbildet til Breivik.

Kanskje et sted å begynne en kunnskapsbasert debatt for alle som ønsker å diskutere med ungdom?

Massetesting i jakten på voldtektsmenn

VG skriver at KrF vil jakte på voldtektsmenn med omfattende DNA-testing av alle som av en eller annen grunn blir siktet av politiet. Grunnen er den lave oppklaringsprosenten av overfallsvoldtekter.

I mars i år var kun én mann tatt etter 96 overfallsvoldtekter i Oslo det siste året. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at politiet i 2010 tok ut 182.000 siktelser fordelt på drøyt 83.000 personer i Norge. 35 900 personer ble siktet for en eller flere forbrytelser, mens de resterende 47 700 personene ble siktet for kun forseelser. 


KrFs Kjell Ingolf Ropstad mener dagens ordning, hvor siktede blir fotografert og får registrert fingeravtrykk ikke er tilstrekkelig. Videre mener han at det er opp til politiet hvordan de vil løse å masseteste de rundt 83.000 personer som blir siktet i løpet av et år. Det er prinsipielt betenkelig å DNA-teste alle som er mistenkt eller siktet i en sak for å sjekke at de ikke er voldtektsmenn i tillegg, uavhengig av hva de blir siktet for. Ser man helt bort fra det, burde et par idiotlamper blinke for selv de av dere som mener at vi alle er skyldige til det motsatte er bevist.

1. Ropstad har helt rett i at dagens ordning, som er straffeprosesslovens pålegg om å registrere foto- og fingeravtrykk, ikke fungerer. Allerede i 2006 uttalte riksadvoktaten at manglende registrering er svært uheldig, da dette i årtier har vært et grunnleggende verktøy i politiets etterforskningsarbeid. Kritikken vedvarte under hele striden om EUs datalagringsdirektiv, fordi politiet mente Norge ble en kriminell frihavn dersom man ikke kunne overvåke hele Norges befolkning digitalt. Men å sende inn fingeravtrykk og bilde av dømte forbrytere gidder de ikke.


2. Politiet ber ikke om at DNA-prøver tatt av voldtektsofre hos voldtektsmottakene blir sendt til Rettsmedisinsk Institutt for testing.


3. Det er to til seks måneders ventetid på DNA-prøver tatt fra voldtektsofrene som politiet ber om at blir sendt til Rettsmedisinsk Institutt. Hvor lang blir ventetiden når 83 000 personer skal DNA-testes i tillegg?


Siden vi som mener personvern er viktig i et liberalt demokrati blir kalt for personvernekstremister - la meg avklare en ting: vi kan godt legge inn i straffeprosesslovens pålegg at DNA skal registreres i tillegg til bilde og fingeravtrykk for dømte forbrytere. Men dette hjelper ikke dersom politiet a) ikke følger straffeprosesslovens pålegg, b) uansett ikke prioriterer etterforskning av seksualforbrytelser og c) Rettsmedisinsk Insitutt ikke har ressurser til å håndtere analysene som skal til.


De ønsker også at politiet skal få økt adgang til videoovervåking i "særdeles utsatte steder". Overfallsvoldtektene har allerede flyttet seg ut av sentrum. Hvor skal vi ikke overvåke?


KrFs forslag er kontraproduktive fordi det avleder ressurser vi ikke har til noe vi ikke vet om vi får noe igjen for. 

Høyres kvinneforum - et lavterskeltilbud?

Dagsavisen skriver i dag om et forslag til landsmøtet i Høyre om å legge ned Høyres kvinneneforum. For gamle lesere av VamPus’ Verden er det ikke noe nytt at jeg er enig i forslaget. Under landsmøtedebatten i 2006 argumenterte flertallet av talerne som støttet opprettholdelsen av kvinneforum med at kvinner trengte et ”lavterskeltilbud”. Dette mener jeg nå som da at fortsatt er vås. Det er degraderende ovenfor kvinner og bygger opp under myten om det svake kjønn. Men det er ikke hovedsakelig derfor jeg er mot forumet.

Les også Makt på bar, Kvinneforum er Høyres svar på pappapermisjon, og Lavterskefeminisme.

- Kvinneforum sier de er mot kvotering, samtidig som Kvinneforum fungerer som en skjult kvotering til sentralstyre og arbeidsutvalg i fylkene gjennom at det avholdes plasser direkte for dem.

- Kvotering gjør organisasjonen latere i forhold til å være kjønnsbevisste når de setter sammen resten av lederteamet og kan derfor virke mot sin hensikt. Så lenge kvoten fylles tror man at dette er godt nok.

- Ønsker man å synliggjøre kvinner for å rekruttere i organisasjonen, er det viktig at de er aktive i hovedorganisasjonen og i nettverk som ikke er kjønnsbasert. Det er ironisk at kvinner også her gjør et usynlig arbeid, da det ofte bare er kvinnepolitisk leder som blir synlig i organisasjonen.

- Tidsklemma gjør at de fleste må prioritere tiden de bruker utenfor jobb og familie, og da ville jeg heller ha prioritert arbeidet i Høyre, ikke i en sideorganisasjon.

- Det er et paradoks at Høyres kvinneforum ønsker å fjerne den øremerkede pappapermisjonen med argumentasjon om at familien selv må velge og at dette handler om holdningsendringer. Samtidig er de på mange måter Høyres svar på pappaperm  - verner seg selv mot å gi Høyre den samme valgfriheten til å velge representanter inn i sentrale verv.

- En av argumentene for å beholde Kvinnenettverket i 2006 var at man trengte et lavterskeltilbud for at kvinner skal engasjere seg. Hvis problemet ligger i Høyres organisasjon, løses ikke dette ved å engasjere kvinner i en sideorganisasjon. Inkludering og mangfold er et ledelsesansvar og det bør ligge konkrete planer i hovedorganisasjonen, fylkesstyrer og lokallag hvordan vi best mulig rekrutterer, inkluderer og løfter frem talenter på bred basis.

- Det skaper dessuten uklarhet om roller internt. Høyres talsperson for familie- og likestillingspolitikk sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, og heter Linda Hoftstad Helleland. Hvorfor velger man da en ekstra talsperson direkte til AU?

- Kvinneforum skiller seg fra de andre sideorganisasjonene ved at de ikke har egen medlemskontigent, ikke har landsmøte og at kvinnepolitisk leder velges direkte fra landsmøtet i Hovedorganisasjonen eller årsmøtet i fylkene, og at styret etterpå blir vedtatt av sentralstyret eller AU.

- Ikke alle kvinner i Høyre er med i eller deltar hos Kvinneforum, derfor kan man ikke automatisk slutte at Kvinneforum representerer kvinner i Høyre.

Jeg er for kvinnenettverk, jeg er med i flere selv. I Høyre antar jeg at jeg møter de som aktivt ønsker å delta i og påvirke Høyres politikk i de vanlige møteplassene. Dersom disse møteplassene ikke er gode nok, må Høyre gjøre en jobb for å vitalisere disse, gjøre dem mer interessante og inkluderende.

Og hvorfor Kvinneforum? Er Høyre så dårlig stilt at etnisk norske ressurssterke kvinner trenger spesialbehandling? Hva med Høyres nettverk for homofile og lesbiske? Hva med mennesker med minoritetsbakgrunn? Burde vi direktevelge representanter for ulike grupper basert på kjønn, etnisitet, legning og religion – når det nettopp er denne gruppetenkningen vi vil vekk fra?

Kvinneforum må gjerne bestå som et kvinnenettverk i Høyre, på lik linje som Åpne Høyre. Men jeg ser ikke hvorfor kvinner skal kvoteres inn som talspersoner på ett politikkområde og jeg misliker sterkt begrepet ”kvinnepolitikk” da dette ikke gir noen mening i et liberalkonservativt, individorientert parti. 

Dagsnytt 18 ønsket å ta debatten i dag, men leder i Kvinneforum Julie Brodtkorp kan dessverre ikke i dag eller i morgen. Det er travle dager nå rett før landsmøtet, så det har jeg forståelse for. Nestleder i Kvinneforum på landsbasis burde jo være et naturlig alternativ når leder ikke kan, så jeg avventer svar på dette. Sier fra hvis det blir debatt - jeg er klar!