Fri sex og alt gratis?

Det er gode intensjoner bak forslaget om å gi hormonelle prevensjonsmidler til unge, friske kvinner mellom 20-25 år gratis, men det er helt feil prioritering å bruke 100 millioner på nettopp unge, friske, voksne kvinner.

I Dagbladet i dag tar AUFs Eskil Pedersen til orde for å gi unge, friske kvinner "gratis" hormonell prevensjon, og får støtte fra lederen i KrFU, Elisabeth Løland. Sammen med Andreas Halse i SU var vi fire akkurat i en debatt arrangert av Bayer Healthcare, et legemiddelselskap som produserer nettopp hormonelle prevensjonsmidler. Det er selvsagt rørende å se de nevnte stå opp for et multinasjonalt, kapitalistisk legemiddelselskap, om enn noe uvant.

Jeg forsvarer gladelig legemiddelbransjens rett til å tjene penger, og tror gjerne på deres gode intensjoner om å få bedre legemidler til folk flest. Men å bruke 100 millioner av skattebetalernes penger for å gi bort prevensjon til unge, friske voksne mennesker er en dårlig prioritering.

La meg begynne med den gode intensjonen, som de tre ungdomslederne forsvarte godt. Særlig imponert over Elisabeth Løland, som ikke bare hadde svært gode innvendinger mot en slik ordning, men likevel ønsket å støtte dette fordi for henne er kampen om å få ned antall aborter viktig. Jeg husker ikke hvem som sa det (Halse?) - det er forfriskende med en KrFU-leder som inntar et progressivt standpunkt til sex og prevensjon, og vi skal vel være glad for at vi i Norge ikke har et sterkt kristenkonservativt miljø som preker avholdenhet fremfor seksualundervisning.

Så selv om vi andre er for fri abort, så ønsker vi selvsagt at færrest mulig skal måtte behøve å ta det. Her er det også en god nyhet. Aborttallene i Norge har holdt seg relativt stabilt de siste 20 årene, med rundt 15 000 aborter i året. Samtidig har Norges befolkning vokst med rundt 700 000 innbyggere. Andelen aborter har altså gått ned, samtidig som tenåringsgraviditeter og aborter heldigvis ikke er en stor utfordring i Norge.

Allikevel har Helsedirektoratet anbefalt at kvinner under 25 år skal tilbys gratis prevensjon for å forebygge provoserte aborter. Helsedirektoratet har kun sett på dette forslaget, ikke vurdert om andre tiltak kunne gitt samme resultat. En studie fra SINTEF fra to kommuner i Norge konkluderer med at gratis prevensjon fører til 50% nedgang i antall aborter. Men konklusjonene er basert på en svarprosent på under 35%, og utført i to kommuner (Tromsø og Hamar) utvalgt fordi de har høyt antall studenter. Om kvinnene velger å ta abort der de studerer eller der de egentlig bor, sier tallene lite om. I tillegg vil en studie av denne typen kunne påvirke adferd, fordi spørreundersøkelser og kontakt med de berørte, vil kunne påvirke adferd. Det er altså ikke nødvendigvis slik at resultatene vil vedvare om alle får alt gratis i morgen.

Så er jo spørsmålet - om vi hadde hatt 100 millioner til overs og ikke trengte å prioritere ressurser i helsevesenet, skal vi da gå inn for det?

Jeg synes ikke det. Jeg synes faktisk ikke det er en offentlig oppgave å finansiere prevensjon til unge, friske kvinner som er voksne nok til å velge eget studiested, finne sted å bo, betale husleie, mobiltelefon, mat og klær. Studiene viste også at økonomi i svært liten grad var en årsak til om kvinnene brukte hormonell prevensjon eller ikke. De fleste har råd til å betale 66 kroner i måneden for p-piller. Dette er altså ikke et fattigdomsspørsmål. Men hvis det var det, så er det lite treffsikkert å bruke 100 millioner til alle, dersom det er noen få som trenger hjelp og støtte. Dersom man skal betale alt for alle, blir det mindre til de som trenger mest hjelp.

I tillegg mener jeg fortsatt at det er noe dritt at kvinner er de som bærer byrden for prevensjon. Gratis p-piller vil være enda en grunn til at gutta ikke gidder å bruke kondom, og dette til tross for at kondomer er tilgjengelige gratis og både beskytter mot graviditet og kjønnssykdommer. Mulige bivirkninger av p-pillen for kvinner er stadig vekk blodpropp, slag, hjerteinfarkt, leversvults og høyt blodtrykk. Andre bivirkninger: kvalme, blødningsforstyrrelser, vektøkning, depresjon, hodepine og nedsatt sexlyst. Og det skal vi gi incentiver til at flere skal bruke over lengre tid uten å vite hva slags langtidsvirkninger hormonelle prevensjon har på kroppen?

Dessuten er det et paradoks at det kommer forslag om å bruke 100 millioner helsekroner på prevensjon til friske kvinner i fertil alder, hvor man anbefaler kvinner å få barn, samtidig som vi på andre siden betaler for assistert befruktning for kvinner som ofte har ventet for lenge.

Oppsummert - friske, voksne mennesker har ansvar for egen helse og avgjørelser som gjelder egen fremtid, det er dårlig helseprioritering å bruke 100 millioner på unge, friske voksne, og det er heller ikke treffsikkert om man ønsker å nå ressursvake, sårbare grupper. Alt til alle, betyr mindre til de som trenger det mest.

Apropos: Og for øvrig mener jeg at abortloven skal bestå slik den er i dag.