Men da skal jeg si en ting. Det hjelper ikke å bli voksen. Og i helgen så mistet vi Arne.
Vi fant Arne i London i 2009, og siden har han vært med på alle reiser. Han har vært med pappa på kontoret, og kjørt rørpost på Stortinget.
Arne er bissi på kontoret. |
Arne og Småen i Kampanje. |
Arne var med da mamma fridde til pappa i Paris. Da vi besøkte den legendariske bokbutikken Shakespeare & Co fikk han inspirasjon til å begynne på det han kalte sitt "epsike værk". Gudene må vite hva det ville blitt. Men det var ikke fargebånd i skrivemaskinen. Enkelte ting trenger man liksom ikke si fra om.
Selvsagt var Arne med da vi giftet oss i New York. Der battlet han et ekorn i Battery Park, drakk seg skeiv på champagne på Balthazar, fikk kjøre motorsykkel til NYPD, feiret 17. mai i Brooklyn og selvsagt pyntet seg som ringbærer på New York City Hall.
Arne har både mektige og morsomme venner. Sveriges
statsminister kom litt brått på, men Arne fikk gitt han en button fra
Høyre i Norge. Arne er litt i overkant glad i politi. Faktisk tror vi Arne kan være den mest "connectede" lemuren i historien, selv om han var litt opprørt over at Erna besøkte familien hans i Kristiansand uten å si fra. Han mente det var den dårlige grenen av familien...
Utover det så er Arne en livsnyter av rang. Han chiller gjerne i parken, elsker honni korn, og mener mammabrus gjør at det skummer inne i hodet på han.
Arne chiller i parken i Geneve. |
Arne eeeelsker honni korn. |
Arne drikker mammabrus. |
Ikke minst har Arne en lillebror, Småen, som ikke skjønner hvor storebror er. De har gjort alt sammen siden Småen ble fjerneadoptert av venner på ferie i 2011.
Arne og Småen koser seg på verandaen i sola. |
Arne og Småen ser mamma på tv. |
Arne og Småen på ferie. |
Nå sitter Småen her alene og lurer på hvor storebror er. Det gjør vi også. Sist sett som gjest i bryllup på Roklubben på Bygdøy. Vi har vært der ute og hengt opp savnet-plakater, utlovet dusør på 1000,- og Hans Kristian satt i går og gikk gjennom søpla etter bryllupsfesten, bare sånn i tilfelle. Men nå mistenker vi at vi aldri ser Arne igjen. Han kan ha blitt observert utenfor lokalet, og så søt som han er skjønner vi godt at noen har plukket han opp. Kanskje han nå er på vei til Japan etter at turister plukket han opp på vei til Folkemuseet?
Vi håper Arne er ute på tur. Det ville ikke vært første gang. Men mest av alt skulle vi ønske at Arne kom hjem...
4 kommentarer:
Artige bilder, spesielt av Arne og Småen. Og forresten. Hvis du er interessert i å bli skremt så kan du søke opp Haunted Dolls. Creepy.
Åååå, må jeg få uttrykke den dypeste medfølelse! For tre år siden mistet vi vår lille Bina, den lille tøybjørnepiken vår. Hun satt i hetta til mannen min, sammen med Tigern, tøytigeren vår, og brått var hun borte.
Vi satte også opp plakater, utlovte dusør og krysset fingrene. Uten resultat. Det er egentlig verst for Tigern, for han tror han kan ha sovna og sparka henne ut av hetta i søvne. Det er alltid vondt for de etterlatte. Vi håper bare hun har blitt adoptert av noen som har gitt henne et godt nytt hjem!
Jeg krysser fingrene for dere!
Snufs...
-og atter snufs...
Arne is kewt. ^_^
Legg inn en kommentar