Statsminister Erna Solberg lagde visstnok dårlig stemning da hun tok opp menneskerettighetsspørsmål med den russiske statsministeren Dmitrij Medvedjev i Sotsji. Det synes Ap-mann og valgforsker Frank Aarebrot var teit. Vi kan ikke drive utenrikspolitikk ved å dra rundt og fornærme folk, sa han til TV2.
Men Aarebrot ble ikke helt enig med seg selv i kritikken av statsministeren. For på den ene siden mente han at det ville vært bedre om Norges statsminster hadde skapt goodwill ved å være tilstede og ta selfies med Vladimir Putin på åpningsseremonien, for deretter å adressere Putin sjøl angående menneskerettighetssituasjonen i Russland. På den andre siden mente han at "disse menneskerettighetsaktivistene" har fått for mye makt når det gjelder norsk utenrikspolitikk. Utenrikspolitikk var ene og alene tuftet på å fremme norske interesser, ikke drive å dille med menneskerettigheter og sånt som senere kunne få konsekvenser for eksporten av for eksempel norsk fisk. Utenrikspolitikken kan ikke være tuftet på å fornærme folk ved å ta opp noe så mundant som menneskerettigheter. Det får åpenbart "disse menneskerettighetsaktivistene" gjøre selv.
Det er klart at for alle de som var kritiske til at statsminister Erna Solberg skulle til OL i Sotsji, så smerter det nok litt at hun er så tydelig at hun skaper dårlig stemning i møtet med Medvedjev. Aarebrot mente møtet var mislykket siden Medvedjev ikke møtte på den planlagte felles pressekonferansen i etterkant. Det kan godt være. Det kan godt være at hun skulker årstalen i Norges Bank uten stil, og at hun enten ikke burde dratt eller heller burde vært både på åpningsseremonien i Sotsji og på årstalen i Norges Bank. Jeg aner ærlig talt ikke hvilke vurderinger som lå til grunn for det ene eller det andre. Men når kalenderen ble som det ble så synes jeg det er mer stilig å skape dårlig stemning ved å ta opp menneskerettigheter i Russland, enn å skulke årstalen til Norges Bank for å dra på rally på Hamar a la Jens Stoltenberg.
Det er klart at norsk utenrikspolitikk skal være tuftet på å fremme norske interesser. Men siden når ble det å fremme menneskerettigheter en motsetning av norske interesser?
Jeg skulle ønske at norske interesser sto oftere i førersetet når det gjaldt norsk utenrikspolitikk. For eksempel ser jeg ikke helt hvordan Uganda, en av våre fremste bistandsland gjennom over tyve år, har utviklet seg positiv med milliardsstøtte fra Norge til å bli en nasjon der norske interesser, f.eks. eksport av fisk, gjør seg gjeldende. Tvert i mot. Ikke bare har president Museveni lagt grunnloven han selv fremmet til side for å fortsette som president (som førte til at daværende bistandsminister Hilde Frafjord betimelig kuttet i støtten til landet). Før helgen sa Museveni at han vil undertegne en lov som betyr at homoseksualitet kan straffes med livsvarig fengsel. Utenriksminister Børge Brende må gjerne skape litt dårlig stemning i Uganda.
Når "disse menneskerettighetsaktivistene" fremmer menneskerettigheter så fremmer de også demokrati. Stabile demokratier med markedsorienterte, åpne økonomier er i aller høyeste grad i norsk interesse, moralsk og markedsmessig. Dersom det bare er "disse menneskerettighetsaktivistene" som skal stå på barrikadene for demokrati og ytringsfrihet er det ikke sikkert at fremmes så mye demokrati og ytringsfrihet etter hvert. For eksempel ble Anastasia Smirnova, en av kontaktene i Russland for den norske foreningen for homofiles rettigheter, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), arrestert bare timer før OL-åpningen. Det sitter lenger inn å arrestere den norske statsministeren når hun tar opp menneskerettighetsspørsmål.
Men det er klart. Når man først kan kritisere Høyres statsminister for å ikke boikotte OL, deretter kritisere henne for å ikke delta på åpningsseremonien, for så å kritisere henne for å ta opp menneskerettigheter og skape dårlig stemning, så får man jo full uttelling for å være i opposisjon.
Men å være i opposisjon til å fremme menneskerettigheter ser jeg ikke at er i noens interesse. Kanskje utenom Frank Aarebrots.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
7 kommentarer:
Tvangspsykiatri bryter med menneskerettighetene, både i Norge og internasjonalt. FN-konvensjonen CRPD om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne sier veldig tydelig i sin artikkel 14 at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse. Tvangspsykiatri bryter med dette.
Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver bl.a. følgende:
"Lov om psykisk helsevern gjør det lettere å bruke tvang mot personer med psykiske lidelser enn mot resten av befolkningen. Det vil si at dersom du blir psykisk syk risikerer du å bli utsatt for frihetsberøvelse, tvangsmedisinering og beltelegging, selv om du ikke er til fare verken for deg selv eller andre.
Norge ratifiserte nylig FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og land etter land som kontrolleres av FN får beskjed om at deres tvangslovgivning ikke er forenelige med menneskerettighetene.
Likestillings- og diskrimineringsombudet fører tilsyn med at Norge overholder konvensjonen. Vi har gjort en omfattende gjennomgang av norsk rett, praksis og FN-komiteens arbeid med tvang. Derfor vet vi nok til å kunne si at tvangsbruk i Norge er uforenelig med menneskerettighetene."
Les mer her: Diskriminerende tvang.
Tvangspsykiatri og andre former for psykiatri påfører oss mye mer elendighet enn det som denne verden forstår. Tvangspsykiatri må ekstremt strengt forbys.
Ps. Og heller ikke mennesker som er til fare for seg selv eller andre skal utsettes for tvangsmedisinering, faresituasjoner kan håndteres ved berøvelse av bevegelsesfrihet. Ikke under noen som helst omstendighet skal det være lovlig å bryte seg inn i kroppene til folk, langt inn i hjernene til folk, mot vår dypeste vilje - det påfører oss mye mer elendighet enn det som denne verden forstår.
Så har det norske folk endelig byttet ut en konfliktsky statsminister med en Statsminister med stor S -som våger å banke i bordet så de russiske Matrjosjka dukkene spretter fra hverandre.
Flott at du sier i fra, Erna.
MN
Kanskje det hadde vært bedre om Solberg skapte dårlig stemning med å ta opp korrupsjonen i Russland?
Eller kan hende det er i Norges interesser at koruppsjonen fortsetter?
Forfatteren og media burde forresten nevnt at menneskerettighetsspørsmål anses som et lands internt anliggende av russerne. Å ta opp spørsmål om menneskerettigheter er å blande seg inn i et lands eget anliggende.
Kan tenke meg at alle diktaturer og land som bryter menneskerettigheter ser på det som internt anliggende. Siden vi har internasjonale konvensjoner på området, kan vi vel være enige om at det ikke er det.
Syntes det er bra med en statsminister som tør å ta opp de litt mindre populære sakene. Det viser at hun har slagkraft, og tør å stå for landets interesser, og ikke bare holde et personlig godt forhold med andre politiske maktpersoner.
Legg inn en kommentar