Det har sine fordeler å ha kontor i hovedbygningen, nærmere bestemt i 4. etasje på Stortinget. Da er det bare en etasje ned til stortingssalen når det ringer til votering. I fjerde etasje er også inngangen til galleriet. Derfor støter vi titt og ofte på hele skoleklasser som vi klemmer oss forbi i en vinkeltrapp mellom 4. og 3. etasje når de er på vei opp og vi på vei ned til salen. I dag kom en bøling som skulle ned samtidig som oss da vi ble ringt inn til votering.
Jeg bare - Hva? Skal dere gå nå som vi skal inn i salen og stemme?
De bare - Stemme over hva?
Jeg bare - Over det dere satt og hørte på?
De bare himla med øynene og sa - Dødskjedelig!
Så jeg bare spurte - Så dere ble ikke inspirert til å bli nye stortingsrepresentanter.
Alle bare: NEEEEI!
Og sånn går no' dagan.
2 kommentarer:
:) Tihi.. Tror nok stortingsrepresentant er noe man får lyst å bli når man blir litte grann eldre, evt har veldig sære interesser på ungdomskola. Men jeg er veldig glad for at noen vil være det.. Har fundert på kommunestyret selv av og til når jeg river meg i håret over hvor merkelige vedtak de gjør. Men jeg tror jeg lar vær for jeg tror jeg da hadde revet meg enda mer i håret og bare blitt sur og bitter.
Enig i det, men de var så veldig *himle med øya*-tenåringer. Lo godt.
Nå er jo noen dager morsommere enn andre å sitte på galleriet. Større saker det er debatt om og spørretimen på onsdager er typisk mer "publikumsvennlige" dager for de som bare skal inn og se. Men jeg synes det er strålende å møte kidsa i gangen uansett jeg :-)
Legg inn en kommentar