Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, mai 09, 2014

Much ado about something

Den røde løperen var fremme i 1996 da daværende statsminister Gro Harlem Brundtland skulle ta i mot Kinas president Jiang Zemin. Det kinesiske flagget vaiet i vinden opp hele Karl Johan frem til Slottet, der statsbesøket også skulle innom.

På dagsorden sto viktige økonomiske relasjoner og handelsforbindelser. Over bordet ville menneskerettigheter også bli diskutert.

Selvsagt.

Før den kinesiske presidenten skulle kjøre bak sotete ruter fra Stortinget til Slottet begynte politiet å arrestere og vise bort demonstranter som protesterte mot Kinas brudd på menneskerettighetene. Ikke minst fikk folk iført Amnesty Internationals gule t-skjorter med "Human rights in China Now" bortvisningspålegg av et ganske hissig politi. Noen ble puttet i forvaring i politibiler. For å skjermes mot demonstrantene ble president Jiang tatt inn bakveien til Stortinget, fra Akersgata.

Det mest slående var da politiet arresterte den tibetanske munken Palden Gyatso, som hadde sittet 33 år fengslet av kinesiske myndighet. Bildet av munkens uforstående ansikt bak gitteret på en politibil i det han ble kjørt bort ble symbolet for tre dagers krenkelser mot den demokratiske retten til å ytre seg i Norge. Daværende statsminister går nå under navnet "landsmoderen".

Les også: Da gule t-skjorter var forbudt på Karl Johan

I dag har jeg vært på møte med Dalai Lama. En heller selsom opplevelse, der enkelte av de møtende politikerne slåss om å stråle mest moralsk overlegenhet. Til tross for at dette er KrFs paradegren, tror jeg seieren i dag gikk til Venstre. Kjetil Kjenseth, ikledd nasjonaldrakt, slik seg hør og bør når man møter en prest, smilte bredest. De rene og ranke som Rudolf Nilsen i sin tid beskrev, trengte neppe å så tvil om kollegaers statsrådsambisjoner, eller mangel på sådan, men ga aldri tapt for tvil. De som kjemper for den frie tanke uten tanke på seg selv, trenger sjelden det.

Det beste spørsmålet fra representantene kom fra FrP, som spurte Dalai Lama, som bare minutter tidligere hadde ropt ut at han var en stolt marxist, om råd om å hvordan redusere fattigdom i verden. Da sa Dalai Lama at han gråt når han så fattige barn.

Kjenseth åpnet møtet med å si at møtet mellom stortingsrepresentantene og Dalai Lama var et møte "folk til folk". Det håper jeg ikke.

Folk fortjener mer.


6 kommentarer:

Pål Hivand sa...

Så det viste seg at han ikke var Frelseren, men kun et menneske med hjemlengsel. Det kan være skuffende. Særlig når man insisterer på å sette mannen og saken inn i rammene av en norsk partipolitisk pissekonkurrranse.

Jeg vil nok hevde at man da har tappet noe vesentlig av syne.

Rune Gulbrandsen sa...

Nokså underlig at du tenker at en nedvurdering av Gro Harlem Brundtland og en latterliggjøring av Dalai Lama, vil få dagens regjering til å fremstå i et berdre lys???

Rune Gulbrandsen sa...

Nokså underlig at du tenker at en nedvurdering av Gro Harlem Brundtland og en latterliggjøring av Dalai Lama, vil få dagens regjering til å fremstå i et berdre lys???

Adeleid Haugen sa...

Det ble i grunnen ganske uklart hva du egentlig mener politikerene som møtte Dalai Lama gjorde galt? Hva er det du forsøker å kritisere her? Slik jeg fikk med meg seansen gjorde de ikke særlig annet enn å vise Dalai Lama respekt og stille spørsmål. Ja, Kjenseth hadde tatt på bunad og fortalte at han var fra Gjøvik hvor de første tibetanske flyktningene som kom til Norge bosatte seg. Er det det du mener var feil? Eller syntes du bare at de smilte for mye?

Dag Terje Osdal sa...

Dette var ikkje ein gong eit godt forsøk. Gudane må vite kva som foregår i stortingsgruppa til Høgre, men det er nærliggande å tru at du er sendt for å møte Dalai Lama som høgrerepresentant utan portefølje. Slik kan partiet ditt på der eine sida anerkjenne ein tidlegare fredsprisvinnar samtidig som ministrane held avstand av omsyn til Kina og laksenæringa. Eg forstår at du er lite imponert over lamaen og full av forakt for somme av dine stortingskollegaer. Og eg forstår at du trur at eit spark i leggen på den tidlegare "landsmoderen" vil sette din eigen statsminister og landsmoderpretendant i eit betre lys. Dessverre for deg og dine, det funkar ikkje. Regjeringa sine krumspring rundt lamabesøket er og forblir det ynkelegaste som er prestert på år og dag. Det hadde stått meir respekt av regjeringa om du den hadde sagt med reine ord at laks er viktigare enn menneskerettar.

Anonym sa...

Hei Heidi,

Dette var en dårlig kommentar som svekker din troverdighet, selv om vi forstår at du ønsker å støtte partiledelsen i deres feilaktige avgjørelse,

I forhold til Marxisme er det nok noe mer nyansert, Dalai Lama sa at han i forhold til økonomisk teori er han en marxist, og hvis han skulle velge politisk parti ville han valgt De Grønne. Dalai Lama ble nylig invitert til American Enterprise Institute (AEI), en tenketank på amerikansk høyreside hvor presidenten for instituttet, Arthur C. Brooks skriver følgende i New York Times:

"This, I soon learned, is the Dalai Lama in a nutshell: transcendence and pragmatism together. Higher consciousness and utter practicality rolled into one.

That same duality was on display in February when the Dalai Lama joined a two-day summit at my institution, the American Enterprise Institute. At first, his visit caused confusion. Some people couldn’t imagine why he would visit us; as Vanity Fair asked in a headline, “Why Was the Dalai Lama Hanging Out with the Right-Wing American Enterprise Institute?”

There was no dissonance, though, because the Dalai Lama’s teaching defies freighted ideological labels. During our discussions, he returned over and over to two practical yet transcendent points. First, his secret to human flourishing is the development of every individual. In his own words: “Where does a happy world start? From government? No. From United Nations? No. From individual.”

But his second message made it abundantly clear that he did not advocate an every-man-for-himself economy. He insisted that while free enterprise could be a blessing, it was not guaranteed to be so. Markets are instrumental, not intrinsic, for human flourishing. As with any tool, wielding capitalism for good requires deep moral awareness. Only activities motivated by a concern for others’ well-being, he declared, could be truly “constructive.”

Tibetan Buddhists actually count wealth among the four factors in a happy life, along with worldly satisfaction, spirituality and enlightenment. Money per se is not evil. For the Dalai Lama, the key question is whether “we utilize our favorable circumstances, such as our good health or wealth, in positive ways, in helping others.” There is much for Americans to absorb here. Advocates of free enterprise must remember that the system’s moral core is neither profits nor efficiency. It is creating opportunity for individuals who need it the most."

http://www.nytimes.com/2014/04/18/opinion/capitalism-and-the-dalai-lama.html?_r=0