I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.
Dagens eksempel er Brunvoll (webside med en irriterende automatisk video), en over 100 år gammel familieeid bedrift med hovedkontor og produksjon i Molde, som produserer thrustere til skipsindustrien. Jeg skal ikke holde mot dem at de er en av hovedsponsorene til Molde fotballklubb, men de er også en viktig aktør lokalt også for Moldejazz, Bjørnson-festivalen og Teateret Vårt. Målet er å gi tilbake til lokalmiljøet utover de arbeidsplassene og skatteinntektene de har skapt.
Men lokalt engasjement, arbeidsplasser, skatt fra alle som jobber der og bedriftsskatt er ikke nok.
Som så mange norske selskaper opererer Brunvoll i internasjonal konkurranse, og største konkurrent er utenlandskeide Rolls Royce Thrusters. Utenlandskeide bedrifter betaler som kjent ikke formueskatt.
Under finanskrisen mistet Brunvoll ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere som da ble liggende på lager. Og hva skjer når verdier ligger på lager, mine damer og herrer?
Da må du betale formuesskatt av de verdiene som du ikke fikk solgt. Høres ut som en politikk for å sikre norske arbeidsplasser?
Det er det ikke heller. Men Brunvoll er kanskje nok et dårlig eksempel? De klarte seg jo på tross av formuesskatt under en kortvarig finanskrise for deres del. At deres konkurrenter slipper formuesskatt i både gode og dårlige tider svekker ikke, i følge Arbeiderpartiet og 17 av 20 "superøkonomer", norske arbeidsplasser og konkurranseevnen på sikt. Det gjør vel da heller ikke følgende eksempler:
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tar ut utbytte må hun ta ut mer enn hun trenger for å betale formuesskatt, fordi du må også skatte 28% av utbyttet først.
Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.
Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det og stenger nå driften av stedet.
Send meg gjerne flere eksempler - ikke hypotetiske, men bedriftsnavn og gjerne lenke til tidligere saker i media - på vampus (a) gmail. com.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar