Formuesskatten - eksempel 1

I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen.

Det er klart. Om man kun utformer politikk uten et annet prinsipielt grunnlag enn at alle skal med, så er ikke robuste innretninger som holder seg både før, under og etter en krise så interessante. At mange bedriftseiere klarer å betale en særnorsk skatt på norske arbeidsplasser sier mer om at det fortsatt går ganske godt i økonomien, enn om at innretningen er fornuftig.

En annen ting er at det politisk sett alltid er bedre å bevilge skattebetalernes penger til  noe, slik at det ser ut som at man faktisk gjør noe, i stedet for at problemene løses av seg selv ved at pengene blir brukt smart av de som faktisk har tjent dem. Når det gjelder formuesskatten tar vi penger fra de som åpenbart har gjort noen riktige investeringer, slik at de får mindre å investere med, og legger over i statlige tiltak og fond slik at det ser ut som at politikerne gjør noe. Så har vi store debatter om behovet for omstilling fra en oljeavhengig økonomi til bærekraftige arbeidsplasser for fremtida, og snakker om at vi trenger mer såkorn og risikokapital for å fremme dette. Såkorn og risikokapital som alle er enige om at mangler i Norge, men som vi altså tar inn som formuesskatt fra de som har både kapital og kompetanse, for å bruke til fordeling.

Og sånn går no dagan.

Men så var det disse eksemplene da. Siden jeg trenger å oppdatere bloggen litt jevnligere så kan jeg jo ta noen eksempler på hvordan formuesskatten slår inn. Jeg skal begynne med et dårlig ett, min kollega i finanskomiteen, "rikingen" Lisbeth Berg-Hansen fra Arbeiderpartiet. Hun sto på listen over de som tjener mest på Stortinget i VG da skattelistene kom i høst. I Norge er dette selvsagt suspekt og noe man bør unnskylde. Derfor måtte hun forklare VG at hennes oppførte formue på 36,3 millioner kroner ikke er penger hun bruker til å bade i champagne - men at disse er investert i familiebedriften:
- Formuen min består ikke av penger. Jeg er medeier i en bedrift, Sinkaberg-Hansen AS, som driver med oppdrett og foredling av laks. Min formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker.

I 2012 utgjorde hennes formuesskatt ca. 330 000 kroner for bedriften. Berg-Hansen fortalte da til DN at hennes stortingslønn ikke utgjorde nok til å betale skatten.

Frem til der er hun jo et sånt eksempel Høyre typisk ville brukt. Men ifølge et innlegg fra professor Terje Rein Hansen i DN viser det seg at Lisbeth Berg-Hansen har tatt ut millioner i aksjeutbytte fra selskapet JMJ Invest as, som eier elleve prosent i Sinkaberg Hansen as. Bare en liten del av dette har gått til å betale formue­s­skatt. Dermed blir hun nok, ifølge Marianne Marthinsen, et dårlig eksempel.

Men det er fortsatt et interessant eksempel. Aksjeutbyttet Berg-Hansen mottok fra JMJ Invest i 2012 utgjorde kr 1,8 millioner. Hennes formuesskatt i 2012 utgjorde ca. kr 330.000. Siden aksjeutbytte utover en symbolsk skattefri del, beskattes med 28%, var det derfor nødvendig med et aksjeutbytte på kr 458.000 (458.000 x 0,72 = 330.000) for å betale formuesskatten.

Hun må altså ta ut utbytte, som hun betaler 28% skatt av, for å betale formuesskatten. I likhet med mange bedriftseiere så har nok Lisbeth Berg-Hansen til salt i maten og vel så det. Heldigvis for henne går selskapet godt og hun kan ta ut utbytte - som hun kan bruke til formuesskatt. Hva om selskapet ikke gikk så godt? Hva om hun ikke kunne ta ut utbytte for å betale formuesskatten hun ble skyldig for båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer og flere kilometer med tau?

Marianne Marthinsen sa på Politisk Kvarter i dag tidlig at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går godt. Men det kan jo heller ikke være en statlig oppgave å bidra til at de går dårligere enn de trenger. Altså er det ønskelig med rammer som er robuste og bærekraftige - uavhengig av den økonomiske situasjonen generelt.

Har du eksempler jeg kan bruke? Send til vampus (a) gmail.com.

Formuesskatt: En ekstraskatt på toppen av det du har skattet fra før dersom du har verdier av kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom på over 1 million kroner. Har du verdier over 1 million, skatter du 1% av denne i formuesskatt. Grunnen til at mange pensjonister får formuesskatt er at de gjerne har nedbetalt leilighet/hus, og dette inngår i beregningen av ekstraskatten.

Regjeringen foreslo å øke bunnfradraget til 1,2 millioner slik at færre pensjonister skulle straffes for å ha nedbetalt gjeld, og redusere satsen fra 1% til 0,75% slik at alle uansett skulle betale litt mindre. Dette er 4,1 milliarder på et statsbudsjett på rundt 1 300 milliarder kroner, og er grunnen til at budsjettet blir kalt usosialt og et budsjett for rikinger. Til forskjell setter regjeringen av 4,25 milliarder mer enn kravet i klimaforliket (altså årlig tilsammen 9,25 milliarder) inn i Klimafondet, uten at noen beskylder dette for å være et klimabudsjett av den grunn...