Sjokkdoktriner

Er det sjokket over at en landbruksminister fra FrP klarer å skape jubel som gjør at Aftenbladets faste kommentator er så ivrig etter å svartmale moderate endringer som «sjokkdoktriner»? 

Sjokkerer Sylvi Listhaug kommentatorene? Foto: landbruksdepartementet

I tre etterfølgende lørdager i Stavanger Aftenblad har spaltist Morten Strøksnes boltret seg med krass kritikk av en regjering han åpenbart har lite til overs for. I kommentaren «Ernas karneval» spør han om det finnes noen regjering som har skapt flere folkeaksjoner mot seg på så kort tid som de blå-blå har. Når jeg leser hva Morten Strøksnes skriver, er jeg overraska over at det ikke er flere aksjoner mot regjeringen. Jeg får nesten lyst til å gå ut på plenen foran Stortinget og demonstrere litt selv.

Neoliberalistisk? 
Han mener Høyre nå minner om en neoliberalistisk bevegelse. Som kanskje den eneste i vår stortingsgruppe av 48 stortingsrepresentanter som omfavner liberalismen som et ideologisk fundament, er jeg i så fall skuffa. Regjeringens forslag - enten det er å styrke et mangfoldig eierskap i Norge gjennom å selge staten noe ned, øke fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven eller gi vekstfremmende skatteletter - er så moderate at selv den danske sosialdemokratiske regjeringen har gjennomført mer radikale endringer.

At fagbevegelsen, med LO i spissen, mønstrer til massedemonstrasjon over høyst moderate endringer i arbeidsmiljøloven, fikk selv lederen av Pøbelprosjektet, Eddie Eidsvåg, til å spørre om de i det hele tatt visste hva solidaritet var. Hans støtte til midlertidige stillinger for å gi blant annet ungdom erfaring slik at de etter hvert fikk fast ansettelse, førte til sterke reaksjoner. Etter å ha blitt skjelt ut kraftig, mente Eidsvåg at det er verre å legge seg ut med fagforeninger og LO enn med bedehusmiljøet i Sauda. Med det utgangspunktet burde ingen være overraska over at LO - hvis leder sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet - mønstrer til kamp mot en hvilken som helst regjering uten Arbeiderpartiet i seg.

Strøksnes nevner Ingebrigt Steen Jensens Facebook-gruppe «Nei til salg av Norge» som en av de dårlig koordinerte, ressurssvake folkeaksjonene regjeringen har fått på nakken. Selv bidro Strøksnes i kommentaren «Vi som solgte landet» med faktafeil og forvirring i den høyst følelsesbaserte debatten. Han skriver der at det foregår en massiv overføring av verdier fra oss som kollektiv, til private interesser. I samme åndedrag nevner han både Flytoget og SAS.

Det må med respekt å melde sies at det er fellesskapet som hovedsakelig har bidratt til til dem, ikke omvendt. At det femten år gamle selskapet Flytoget AS havner på Strøksnes‘ liste over verdier bygget på «mange generasjoners hardt arbeid», må skyldes nettopp at det er norske skattebetalere som har betalt hele utbyggingen og nedskrivning av gjeld for selskapet, som ellers aldri ville gått med overskudd. Det var også fellesskapets verdier, nærmere bestemt 500 millioner kroner, som ble gitt som kreditt til SAS av daværende næringsminister Trond Giske for at selskapet ikke skulle gå konkurs. Strøksnes mener at nedsalg eller salg av disse selskapene er ideologisk. Hva skal man da kalle det å tviholde på at staten skal eie alt fra fiskeoppdrettsanlegg til kommersielle eiendomsselskap og fly?

Facebook-gruppa «Folkebevegelsen mot privatisering av Statskog» har omtrent like mange medlemmer som Arbeiderpartiet, og om de ikke jubler for muligheten til å styrke den norske skognæringen, så er det 120.000 skogeiere i landet som gjør det. Store ressurser er i ferd med å råtne på rot om vi ikke gjør noe. Å la små skogeiere få muligheten til å øke sine arealer kan bidra til en bærekraftig skognæring for framtida.

Jeg skjønner at det gjør vondt for Strøksnes å se en landbruksminister fra Frp skape jubel i skognæringa og fremtidsoptimisme i landbruket. Kanskje det er sjokket over dette som gjør at Aftenbladets faste kommentator er så ivrig etter å svartmale moderate endringer som «sjokkdoktriner».
---------- 
Publisert i Stavanger Aftenblad som innlegg lørdag 14. februar. Hadde det vært tilgjengeliggjort på nett ville jeg selvsagt styrt trafikken til Aftenbladet gjennom deling i sosiale medier...