Pinne-pissing og muffinmage

- Ja, nei, æ tænkte ikkje på dæ da de sa det, æ veit jo at du har lagt på dæ.

Det var mormors reaksjon da familien nordpå ringte for å gratulere med at hun skulle bli oldemor etter å ha sett meg på en eller annen tv-debatt. Ikke en gang et spørsmål. Da mormor protesterte, mente de at hun bare koketterte eller skulle holde det hemmelig. Jeg kunne jo ikke være så tjukk uten å være gravid, det skjønte jo til og med de.

Det tiltet litt for artisten Maria Arredondo da hun selv fikk spørsmål om hun hadde «pissa på en pinne» da hun ba om noen timer fri til å gå til legen. Hvorfor blir hun alltid spurt om noe som er privat og personlig bare fordi hun er kvinne i fertil alder?

Ja, si det. Hva pokker feiler det folk egentlig?

Hva om jeg var gravid og mormor hadde fått beskjed om å ikke si noe, eller om Arredondo hadde pissa på en pinne - hvorfor har noen rett til få denne informasjonen eller kommentere på den uten at vi har bedt om det?

Man kan jo lure. Har folk så ufattelig kjedelige liv at de må snakke om andre for å virke interessante? Best å være den som spekulerer først, ellers kan det virke som om de er ute av loopen?

Men de gjør nå sitt beste for å verifisere da - spørre deg selv eller nærmeste familie. Slik at du selv eller nærmeste familiemedlemmer blir presset til å lyve om det er personlig eller privat informasjon du ikke vil gi andre. Som for eksempel - nei, jeg kan ikke få barn. Vi har prøvd i mange år uten å lykkes og det er en stor sorg for oss. Eller - jeg har livmorkreft, og må fjerne livmor og eggstokker i frykt for spredning, og derfor kan jeg ikke bli gravid. .

Hva om jeg har "pissa på en pinne" og har bestemt meg for å ikke bære det frem. Skal jeg da i forbifarten si, at ja, det stemmer, og jeg skal bare til legen for å sjekke når jeg kan få abort?

Eller hva om jeg har pissa på en pinne, ønsker å beholde det, men ikke vil gå ut med informasjon før etter tredje måned fordi risikoen for at noe kan gå galt da begynner å bli håndterbar. Rundt 15% av alle påviste graviditeter ender i spontanabort.

Om grafserne har fått presset seg til informasjon som ikke angår dem, kan de jo eventuelt nok en gang glede seg over å få noe å prate om dersom den forventede "baby-bumpen" ikke viser seg.

Ufrivillig barnløshet, spontanaborter og svangerskapsavbrudd. Dette er altså gladtemaene folk synes de har rett til å vite noe om. Og nei - det er ikke noe velmenende i grafsingen. Å kunne gratulere noen før naboen, er ikke velmenende. Det er innpåslitent, uhøflig og udannet.

Maria Arredondos pinnepissende arbeidsgiver leser forhåpentligvis innlegget hennes. Som arbeidsgiver har du selvsagt krav på informasjon som vil påvirke et arbeidsforhold, men det er ikke før arbeidstakeren selv vet hva informasjonen eventuelt vil bety.

For min del får jeg omskrive Winston Churchills svar til Bessie Braddock:

Mulig jeg er ser gravid ut fordi jeg er feit, men de som spør er idioter. Men jeg har begynt å trene om morgenen...

Oppdatert: ..og så har du jo alltids kirken da - egoistisk å ikke få barn. Jo, takk. Ser den. Hvis jeg lar være å få barn, så har de færre å misbruke.