Oljefondets kullinvesteringer - et kullsvart dilemma

Selv om vi ikke liker det, er både kjernekraft og kull en del av løsningen for land der innbyggerne ikke har råd til å betale dobbelt så mye for å få strøm fra fornybar energi.

Ifølge det internasjonale energibyrået IEA mangler hele 1,3 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet, hovedsakelig i India, Pakistan, Bangladesh, Indonesia og Afrika sør for Sahara.
Halvparten av verdens befolkning er avhengig av mindreverdig brensel, som ved, kull og tørket møkk til matlaging og varme. Årlig dør 4,3 millioner mennesker av sykdom knyttet til uventilert fyring inne.

Mangel på elektrisitet dreper – og dreper først og fremst kvinner og barn, fordi de er ansvarlig for matlaging og sanking av brensel.

Det er ingen tvil om at fattigdom og verdens energibehov er massive utfordringer å løse samtidig med klimautfordringene. Uttak av mer kull kan føre til irreversible klimaendringer, som også rammer verdens fattige. Det kan dermed godt argumenteres med at det er uetisk å investere i disse selskapene.

Men det internasjonale energibyrået, IEA, anslår også at verdens energibehov vokser med 40 prosent frem mot 2040. Selv om vi skulle ønske at dette ble dekket av fornybar energi, er realiteten at vi fortsatt er avhengige av både olje og kull som energikilder. Det er hovedsakelig fremvoksende økonomier som står for veksten.

Tilgang på energi er en forutsetning for økonomisk vekst. Ikke bare fordi industri og arbeidsplasser er avhengige av det. Man skal ikke ha reist mye i Afrika for å ha sett skolebarn gjøre lekser under gatelamper av mangel på elektrisitet hjemme.

Selv om vi ikke liker det, er både kjernekraft og kull en del av løsningen for land der innbyggerne ikke har råd til å betale dobbelt så mye for å få strøm fra fornybar energi, slik som i Tyskland.

Les hele innlegget om dilemmaet kullinvesteringer i Aftenposten.