Notater til debatt om søndagsåpne butikker

NOTATER TIL DEBATT OM SØNDAGSÅPNE BUTIKKER PÅ TV2 NYHETSKANALEN:


Dette er ikke en debatt om hvorvidt vi skal ha søndagsåpne butikker, det har vi allerede. Dette handler om at dagens regelverk for søndagsåpent er urettferdig og konkurransevridende. Norgesgruppen, som sier de er mot søndagsåpne butikker, har i dag 350 søndagsåpne butikker - noen av de i ombygde lokaler som KUN har åpent på søndager, og har planer om å åpne flere. De er mot regjeringens forslag fordi de ikke ønsker konkurranse, og drar nytte av et urettferdig og konkurransevridende regelverk.

Et paradoks at jeg hos svigerfar på Rjukan kan handle i en vanlig Kiwi på søndager, men hjemme i Oslo må inn i et ombygd lokale. Rjukan har 3000 innbyggere, men er definert som turistkommune, Grunerløkka har 50 000 innbyggere.

Seinest i går hadde Aftenposten et oppslag om de mange butikkeierne på Grunerløkka som bryter loven for å ha søndagsåpent, nettopp fordi de har flere folk innom på søndagstur enn kunder i kontortiden på hverdager.

Jeg har litt problemer med å forstå at Høyre-politikere lokalt er for å opprettholde en urettferdig, konkurransevridende lovgivning som tilgodeser de store kjedene som har råd til å bygge om butikkene sine, så der er vi uenige. En bedre regulering kunne jo gitt muligheter og bedre markedsgrunnlag for butikker til å konkurrere mot kjøpesentrene og skape mer levende bysentrum.

Både Danmark og Sverige har mulighet for søndagsåpent, uten at det har gått utover livskvalitet eller deres stilling i toppen som verdens beste land å bo i. I Danmark var motstanden mot søndagsåpne butikker som i Norge, men det har snudd etter at høyresiden drev frem endringen. For en familie med begge foreldre i full jobb har søndagsåpne butikker vært en velsignelse.

Det motstanderne av en mer rettferdig søndagsregulering glemmer, er at mens de i Danmark har mista 96 butikker, har 57 oppstått. Helt naturlige tilpasninger, men JEG HÅPER jo at mer rettferdig lovgivning fører til endringer.

De som allerede jobber fulltid kan ikke pålegges å jobbe mer,dette er regulert av arbeidsmiljøloven. Men det er en god mulighet for de som jobber ufrivillig deltid eller står uten arbeid å få muligheten til å jobbe mer.

Vi kan også diskutere hvorvidt kjøpesentere skal være unntatt, for dermed å gi mulighet for sentrumsbutikker å konkurrere. Eller ha samme regulering som for søndagsåpne sentere før jul, der det kun er salg av varer som er tillatt, ikke tjenester –som for eksempel frisører.

ANNERLEDESDAG: her kommer KrFs moraliserende pekefinger inn – de har sin religiøse helligdag som de vil at alle andre skal leve etter. Jeg er overbevist om at folk klarer å bestemme hvordan de bruker fritiden selv, og er mer for en rettferdig lovgivning, ikke for en religiøs lovgivning.

Jeg er sikker på at de som går tur i marka fortsatt vil gjøre det, selv om de har anledning til å handle med seg middag på vei hjem.

Billig poeng (aldri for god for det...):Det er mer støtte i befolkningen for søndagsåpne butikker enn det var for å øke kristendomsundervisningen på skolen.

Debatt om politisk reklame på TV

Debattnotater til en debatt på TV2 Nyhetskanalen om politisk reklame på tv mot en fra Senterpartiet. Innspill er selvsagt hjertelig velkomment!

- Det er riktig at tv-reklame kan forsterke de store partienes dominans, men samtidig kan det også bidra til at andre kommer til orde. Mest sannsynlig venstresida som ville vunnet på tv-reklame, da få har så store ressurser som Arbeiderpartiet og LO. I tillegg gjelder jo forbudet også andre særinteresser, som Bondelaget og andre organisasjoner, som ikke får drive betalt politisk propaganda på tv. Det er et paradoks at kommersielle aktører kan kjøpe seg tv-tid for å reklamere for såpe og bind, mens politiske budskap fra demokratiske organisasjoner og partier ikke kan gjøre det samme.

- Men ønsket, eller behovet, for politisk tv-reklame er langt på vei oppfylt av sosiale medier, der partiene produserer betalt reklame i form av videoer, plakater og kampanjer. Det er likevel de som har flest kreative og engasjerte folk med et treffende politisk budskap, som ofte gjør det bra der. Det kan ikke penger kjøpe.

- Det er klart de store partiene har mest penger til dette. Men det at man har penger til å produsere mye, trenger ikke gi overtak. Det er fortsatt budskapet som teller. Dessuten kan for stor dominans virke vel så provoserende, og dermed føre til at man taper velgere.

- Det kan jo hende at grunnen til at Høyre er større enn Senterpartiet er fordi flere faktisk er enige med vår politikk enn deres, ikke fordi vi har mer penger til plakater.

- Man trenger ikke kjøre mange innslag for å gjøre en forskjell. Den mest kjente politiske reklamen er angrepet fra Lyndon B Johnson mot Barry Goldwater med en 1-minutts reklame som ble sendt èn gang. Har man et slående budskap er det ikke sikkert at det koster så mye å få gjennom.

- I 2011 produserte Fagforbundet en reklamefilm mot privat eldreomsorg som møtte kraftige reaksjoner da de ble publisert via sosiale medier. Jeg vet om flere som endte med å stemme borgerlig fordi de syntes dette var fullstendig useriøst og sjikanøst. Ikke sikkert at man hjelper sin sak bare fordi man har penger til å lage reklame. (Den ligger på YouTube, fikk ikke lastet opp).