Samfunnets utstøtte

Venner har lagt ned blomster der Galina ble drept. Foto: PION

Under markeringen av den internasjonale dagen for å bekjempe vold mot sexarbeidere i går kom meldingen om at en sexarbeider var funnet drept på Bispekaia i Oslo. Hun ble funnet drept i egen bil som visstnok var hennes arbeidsplass. Galina Sandeva var 28 år gammel og fra Bulgaria. Ifølge politiet var drapet brutalt.

Det kalles verdens eldste yrke. Det er i  hvert fall et av verdens mest voldsutsatte yrker. Manglende beskyttelse gjennom lovverk, stigmatisering og utstøting av samfunnet sørger for det. Paradoksalt nok også når lovverket er ment å beskytte. Prostituertes verste fiender kan være de som fremstår som deres beste venner. De som fremstår som milde og velmenende fremmer en politikk som brutaliserer en allerede hard hverdag.

På gata i Oslo finner du gravide kvinner, som får litt mer betalt i sin tilstand fordi noen menn tenner på nettopp å ha sex med en sexarbeider som skal bli mor. Du finner lettkledde latinamerikanske transer, bulgarske kvinner som danser til musikken på mobilen sin for å holde seg varme, norske kvinner i rusmiljøet ved Brugata, nigerianske kvinner i forhandlinger nært Karl Johan. Disse er de du kanskje ser. I tillegg kommer alle de andre. Eskortegutter, bordeller og sexarbeidere som jobber hjemmefra eller drar på hjemmebesøk. Norske, lovlige migranter og ulovlige migranter. Alle lever de hver dag med høy risiko for vold og overgrep. Og de vet det. De har opplevd det. Deres verste mareritt er å ende opp som Galina.

Mange gateprostituerte i Oslo tør ikke politianmelde grov vold fordi de frykter å bli kastet ut av landet. Det skriver Pro Sentret i en ny voldsrapport. Selv om kriminalsjefen i Oslo politidistrikt forsikrer NRK om at politiet prioriterer voldsanmeldelser fremfor utkastelse, vet sexarbeidere at slik er det ikke. I april i fjor sendte politiet ut tre prostituerte som hadde blitt knivstukket, banket opp og ranet. De var nigerianske, men hadde fast opphold i Italia, og kunne derfor fritt reise til Norge. Ifølge dem selv var de ikke tvunget ut i prostitusjon av andre grunner enn mangel på jobb og muligheter i et kriserammet Italia.

Den saken ble kjent etter at ni nigerianske kvinner ble kastet på gata som en direkte konsekvens av å ha anmeldt grove voldtekter til politiet. Utleiere som vet at leietaker selger sex fra en bolig kan siktes etter hallikparagrafen. Om prostituerte melder fra om vold, overgrep eller ran til politiet opplever de ofte å bli kastet på gaten som følge av at politiet gjør utleier oppmerksom på hvem de er, forteller Pro senteret. Utkastelse, og dermed en enda mer usikker tilværelse, er en direkte konsekvens av den norske hallikparagrafen. Under navnet "Operasjon husløs" jaget politiet i mange år prostituerte på denne måten med norske politikeres velsignelse.

Men norsk prostitusjonspolitikk er vellykket. Sexkjøpsloven har ført til at salg av seksuelle tjenester går ned. Dette har vi fått bekreftet gjennom rapporten fra Vista Analyse med mandat fra den rødgrønne regjeringen. At prostituerte selv opplever at de har fått en mer utrygg tilværelse er nevnt, men Vista fant ingenting som støttet opp under dette. Antall politianmeldelser har jo ikke økt.

Med sexkjøpsloven endret forholdet mellom prostituerte og politiet seg. Forholdet har aldri vært uproblematisk. En tidligere sexarbeider fortalte at da hun kom til Oslo var hun livredd politiet. I hennes hjemland jobbet de sammen med mafiaen og var en vel så stor trussel mot henne som mafiaen selv var. Men dette endret seg etter hvert som hun så og hørte hvordan politiet tok kontakt med sexarbeiderne på gata, advarte dem mot slemme kunder og ga informasjon om hjelpetiltak. Norsk politi var en venn. Norsk politi reddet liv.

Hun mener at i dag er bildet snudd. Politiet har blitt en fiende som spaner på prostituerte for å ta kundene deres. En garantist for å miste bosted og bli jaget fra hoteller. Det er den samme uniformen som representerer den myndigheten som skal beskytte og den myndigheten som skal forfølge. Men det er ikke politiet hun burde være redd. Det er meg.

Politiet handler på instruks fra politikerne. Det politiske Norge har bestemt at det skal være så utrygt som mulig å selge sex i Norge. Samtidig anerkjenner vi ikke sexarbeid som arbeid. Det er en politisk utenkelighet at noen velger sexarbeid. Likevel klarer vi ikke gjøre noe for alle de som i dag går mer redde på "jobb" enn vanlig.

Kunne vi reddet livet til Galina?

Kanskje ikke. Men om hun hadde begrensede andre muligheter for å livnære seg, eller var tvunget til salg av sex av bulgarsk mafia, så kunne vi gitt henne mer trygghet enn å selge sex fra en bil på Bispekaia i Oslo. Jeg mener dette er mulig gjennom å anerkjenne salg av seksuelle tjenester som sexarbeid, regulere dette etter en modell av New Zealand og trygge hverdagen til de som er mest utsatt blant oss. Jeg tror ikke jeg har møtt Galina. Men jeg har garantert møtt noen som kjente henne. Jeg er utrolig lei meg for at vi - og særlig jeg - ikke har gjort mer.

Se også kronikk: Er sexkjøpsloven en seier? og  Med staten som hallik

PS! Da Amnesty tidligere i år gikk inn for å avkriminalisere kjøp og salg av seksuelle tjenester med hensikt å beskytte sexarbeiderne meldte mange seg ut fordi de mente Amnesty var for sexkjøp. Det er de selvsagt ikke. Men sexarbeidernes rettigheter og sikkerhet er viktigere enn en moraliserende politikk. Det er ikke så mye - men jeg meldte meg nå inn i Amnesty igjen. Gjør det gjerne du også - trykk her for innmeldingsskjema.

Budsjetterer med ny regjering

Jeg kjenner at jeg antakeligvis ikke kjenner detaljene i kommuneloven som jeg burde, men en og annen småting har jeg egentlig dedusert meg frem til. Som for eksempel at økonomiplanen for kommunen bør ha en realistisk inndekning av utgifter. Og se, jaggu står ikke det svart på hvitt gitt:


§ 44.Økonomiplan.

3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.

4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr. 6.


Men DET hindrer selvsagt ikke Arbeiderpartiet, SV og De Grønne i Elverum å legge inn mer utgifter på budsjettet i 2018 og 2019 enn det de egentlig har dekning for, fordi de budsjetterer med et regjeringsskifte i 2017.  Så kan vi selvsagt diskutere hva som er realistisk i 2017, men de mener altså at en rødgrønn regjering er garantisten for at skattebetalernes penger skal gå til blant annet miljøtiltak i barnehagene, utstyrsleie på biblioteket, rehabilitering av en skole og bygging av nytt svømmeanlegg (fylt med tomme valgløfter antar jeg).


Jeg skriver alt for lite om lokale nyheter. Det er jo der moroa foregår.

Kvinnekabalen

Foto: Enoch Lau

I en kortstokk er det åtte menn og fire kvinner. Essene er nøytrale.

I alle debatter om mangel på kvinnelige toppledere, vises det til at det kun tas i bruk halvparten av landets talenter dersom kun halvparten - mennene - er representert. Fordi debatten føres på et aggregert nivå, blir de billige poengene mer troverdige. Det er lett å nikke til denne selvinnlysende sannheten. Men når førti prosent kvinner jobber deltid, utgjør de ikke lenger halvparten av talentbasen for utvelgelse. Du blir ikke toppleder i Telenor i deltidsstilling.

Talentbasen til toppstillinger i norske selskaper er sjelden 50/50 på kjønn. Det unnskylder ikke at bare 13% av norske toppledere i privat sektor har kvinnelige ledere. Men det gjør det helt urealistisk å tro at denne prosenten vil krype raskt oppover.

Ifølge SSB er hele syv av ti offentlig ansatte er kvinner, og mer enn én av tre kvinner jobber deltid. Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men kun en fjerdedel av toppledere i Norge er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innenfor undervisnings- og omsorgssektoren. Det er selvsagt mulig, men ikke gitt, at du med den bakgrunnen er innlysende kvalifisert til topplederstillingen i et internasjonalt, teknologitungt selskap - enten det er Telenor, Statoil eller Yara.

55 prosent av de med høyere utdanning i dag er kvinner, men utdanningsvalgene er fremdeles tradisjonelle. Få menn utdanner seg innenfor omsorg og undervisning, som i hovedsak er offentlig sektor der det til gjengjeld er flere kvinnelige toppledere. Få kvinner utdanner seg innenfor teknikk og naturvitenskap, som oftere gir muligheter i privat sektor der det er mange mannlige ledere. Men  argumentet om at det i dag er flere kvinner med høyere utdanning enn tidligere, gjør fortsatt ikke at en nyutdannet kvinnelig jusstudent med laud umiddelbart suser inn i topplederstillinger i internasjonale selskaper med 30 000 ansatte og 200 millioner kunder.

SSBs nøkkeltall for likestilling.

I dag skriver fagredaktør i Inside Telecom, som vel for øvrig aldri har hatt en kvinnelig redaktør og få kvinnelige journalister, at Telenor har drevet systematisk kvinneundertykking med sin utvelgelse av utenlandssjefer. Det er en drøy påstand. Hvis alle sjefene var valgt samtidig, med utgangspunkt i samme talentbase, så kunne den vært plausibel. Av navnene sjefsrekken i de ulike landene, ser det ut til at det etter hvert er ønskelig med lokalt ansatt toppsjefer. Men enig - det ser ikke pent ut at de norske landsjefene med ett unntak har vært menn. At de lokalt ansatte også er menn kan forklares i at når likestillingslandet Norge har en skjev talentbase, så kan det jo hende at land som Ungarn, Bulgaria og India - som ikke akkurat markerer seg som likestillingsfyrtårn - også har slitt litt på den fronten.

Det kan være tilfeldigheter som gjør at bare en av de mange kvalifiserte kvinnene fra Telenor-systemet har fått en stilling ute. Eller tatt. Det er ikke alle kvinner som har en mann som kan eller vil si opp sin deltidsstilling i offentlig sektor for å være bakkemannskap i India. Det kan være grunner til at norske kvinner velger bort muligheten. På et aggregert nivå ser ikke det bra ut. For hvert enkelt valg, kan det være helt akseptable grunner. Det trenger ikke være en konspirasjon.

Samtidig er det ikke gitt at Telenors utenlandssjefer er naturlige som konsernleder i Norge. En indisk kvinnelig høyskolekandidat født i 1959 med bred erfaring fra indisk politikk er ikke selvsagt som konsernleder for Telenor bare fordi hun kunne ledet Telenors virksomhet i India. Hvis hun hadde fått lede Telenors virksomhet i India.

Det er her primært her det skurrer i Telenors rekruttering. De to som sto for strategien bak Telenors eventyrlig vekst i utlandet, Tormod Hermansen og Jon Fredrik Baksaas, har så vidt jeg vet ingen utenlandserfaring over hodet. Det hadde vært mulig å velge en dyktig konsernsjef der det ikke var avgjørende. Hvordan kabalen går opp avhenger av hvordan du spiller med de kortene du har. Og selv om bare fire av kortene i hver kortstokk er kvinner, er fire av essene kjønnsnøytrale. De kan være en ener eller gi fjorten poeng. Men hvis du konsekvent bruker dem som bare en av verdiene, vil kabalen aldri gå opp. Det vil ikke en god utnyttelse av talentbasen heller.

Enn så lenge er talentbasen fortsatt skjev. Skal den gjøres noe med, må både jenter og gutter få lov å velge mer utradisjonelt. Det vil lønne seg for både jentene og guttene på sikt. Men de essene som faktisk er tilgjengelige må til gjengjeld både få mulighet. Og si ja.

Join the rødgrønn side!

Under finansdebatten i Stortinget forrige uke, inviterte SVs Snorre Valen KrF og Venstre til å skifte side. Det er få steder man husker så lenge og glemmer så lett som i politikken. Kanskje ikke så rart. De som var ansvarlige vil ikke snakke om fortida, og det høres kleint ut om de som er ansvarlige hele tiden viser til den forrige regjeringa. Men jeg antar Venstre og KrF husker:

Asylbarna. Som det bare ble flere av under den rødgrønne regjeringa, og hvor Arbeiderpartiet ble slaktet for sin stortingsmelding om "Barn på flukt". Nationen skrev i 2012: Og etter den rødgrønne regjeringens bravader om de 450 asylbarna er det uråd å blinke ut Frp som moralsk paria med et spesielt «forkastelig menneskesyn» i norsk politikk.

Samtidig satt 5000 personer med innvilget opphold i kø på asylmottak og ventet på bosetting. SVs gjennomslagskraft? Null. Heldigvis.

Fattigdom. SV-leder Kristin Halvorsens legendariske utsagn om at eneste grunnen til at det fantes fattigdom i Norge, var manglende vilje til å gjøre noe med det. Med SV i regjering skulle fattigdommen fjernes med et pennestrøk. Fasiten? Ikke bare var det flere fattige i Norge etter åtte år med rødgrønn regjering, men 15 000 flere fattige barn.

Klima. Miljøbevegelsen raser kanskje over Høyre og FrPs klimapolitikk, men de gråt over de rødgrønnes. Kristin Halvorsen kunne ikke love at det ikke ble noe oljeboring i Lofoten og Vesterålen, og Bellona kalte olje- og energiminister Ola Borten Moe en "ekstremist" som Natur og Ungdom mente ville bore etter olje hele veien til Nordpolen.

Arbeidsledighet. Siden 2008 gikk hele sysselsettingsveksten til utenlandsk arbeidskraft. I følge LOs sjeføkonom Stein Reegård har disse presset nordmenn ut av arbeidsmarkedet. Fallet i sysselsettingsandel tilsvarer 140 000 jobber, sa han til Dagbladet i fjor. Det er ti tusen flere jobber enn det antallet som i dag er ledige.

SV hadde dessuten en tendens til å feire sine politiske nederlag på plenen foran Stortinget - i demonstrasjon mot egen regjering. Så det er en klam klem Valen vil gi KrF og Venstre. Men hvis det er resultatene over de vil ha, må de gjerne ta imot og joine rødgrønn side!

Sexkjøpere gruer seg til julebordsesongen

I dag morges sendte NRK Dagsnytt en lengre reportasje om sexkjøp og menn som gruer seg til julebord fordi de kjøper sex i fylla. Det var en heller absurd fremstilling,

NRK har vært med Politiets menneskehandelsgruppe på aksjon, der de har fulgt etter en mann og en kvinne til et hotellrom, der politiet banker på og bøtelegger mannen 25 000 kroner for å ha brutt sexkjøpsloven. Selv bedyret han at han bare ville avslutte kvelden med å betale 1400 kroner for å ta en flaske vin på hotellrommet med en ukjent kvinne. Nakne.

Fornøyd med aksjonen sier politimannen Tore at det som var bra var at jenta fikk 1400 kroner og slapp å gjøre noe som trolig ikke var frivillig.

Målet med menneskehandelgruppa er å stoppe menneskehandel. Resultatet av kveldens aksjon var å bøtelegge en mann for sexkjøp. NRK hadde ingen oppfølgingsspørsmål når det gjaldt det jeg naivt nok skulle tro var det største offeret her - nemlig hun som "trolig ikke" var en frivillig sexarbeider. Hvilket tilbud om oppfølging fikk hun? Hvilke bakmenn går politiet etter?
Siden norsk lov krever at sexarbeidere skal betale både moms og skatt av sine tjenester, selv om disse ikke er lov å kjøpe, så var det tydeligvis greit at kvinnen fikk pengene den bøtelagte mannen hadde gitt henne uten at dette ble definert som svart arbeid. Hadde hun oppholdstillatelse? Arbeidstillatelse?

Reportasjen gled så sømløst over til at "mange menn gruer seg til julebordsesongen". For da kan de komme til å drikke så mye at de risikerer å kjøpe sex. Ikke at kvinner utsatt for menneskehandel gruer seg til julebordsesongen, fordi flere fulle norske menn betaler dem for å utføre tjenester de trolig ikke ønsker å utføre.