Ødelegger Arbeiderpartiet lokalavisene?

Faksimile fra Journalisten i fjor.

Arbeiderpartiet bruker hele 75 prosent av annonseringsbudsjettet sitt på digitale medier, mot bare 5 prosent på papir. Dermed bidrar de til avisdød i Norge, skal man tro dem selv.

I dag kritiserte Arbeiderpartiets Arild Grande statsminister Erna Solberg for at hun deltok på åpningen av Facebooks kontorer i Norge. Han mener regjeringen og Facebook undergraver norske medier og dreper lokalaviser i Norge (til tross for at vi har flere lokalaviser nå enn i etterkrigstida). Hun burde derfor åpnet med å kritisere dem for å lovlig organisere seg etter internasjonal lovgivning og gitt dem en illegitim skatteregning etter både nasjonale og internasjonale reguleringer. Industripartiet sitt, det.

For to uker siden mente de at Norge skulle forby private bedrifter å organisere seg og kjøpe tjenester slik de selv finner lønnsomt, og dermed "flagge hjem" IT-arbeidsplasser som har blitt outsourcet. Vi trenger nemlig en sterk IT-industri i Norge. Det siste er jeg enig i. Derfor ønsker vi jo at internasjonale teknologiselskaper etablerer seg i Norge. Skulle man tro. Selskaper som Facebook legger grunnlaget for et par tusen nye arbeidsplasser i Norge, i norske selskaper som lever at app-utvikling, digitale tjenester, rådgivning og design. I tillegg kommer alle de som jobber med kommunikasjon i sosiale medier, enten internt i offentlig sektor, i bedrifter eller i kommunikasjonsbyråer. Vi har ikke direkte tall fra Norge, men internasjonalt viser revisjons- og rådgivningselskapet Deloitte at Facebook indirekte har stått for 227 milliarder dollar i verdiskaping og 4,5 millioner arbeidsplasser globalt. Norske selskaper som Fanbooster, OMG, Trigger, SEO Media Norge, ville ikke eksistert uten Facebook. Klart vi skal ønske Facebook velkommen til Norge.

Derimot er det riktig å påpeke at selskaper som Facebook og Google har organisert seg slik at de unngår å betale skatt av store deler av inntektene sine. Det som var en ønsket internasjonal regulering for å unngå dobbeltbeskatning mellom land, har skapt mulighet for dobbel ikke-beskatning, og det var aldri meningen. Gjennom OECD er Norge en pådriver for å endre skattereglene, slik at selskaper som Google og Facebook ikke lenger lovlig kan organisere seg slik at får en urettferdig skattefordel i konkurranse med lokale leverandører.

La oss si at vi får på plass nye internasjonale skatteregler i morgen som gjør at Facebook og Google må betale mer skatt i Norge. Det skal vi gjøre før eller siden. Hvordan løser det problemet til mediebransjen?

Ikke i det hele tatt faktisk. Da jeg satt i Mediestøtteutvalget som ble satt ned av de rødgrønne allerede i 2009 var dagens utfordringer allerede synlige, uten Facebooks sterke tilstedeværelse. Utfordringene har riktignok blitt forsterket av sosiale medier, men det er alt for enkelt å skylde på dem.

Men Arbeiderpartiets løsning er like populistisk som den er kortsiktig. Gi mer penger til lokalavisene. Som om det løser de grunnleggende strukturelle problemene. Regjeringen har allerede satt ned et Mediemangfoldsutvalg som blant annet skal utrede hvordan statens økonomiske virkemidler, også NRK-lisensen og produksjonstilskuddet, best kan innrettes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge. Det ville vært useriøst å vedta et nytt, fragmentert støttesystem nå, ett år før en helhetlig anbefaling for en mangfoldig mediepolitikk kommer. Dessuten så har Arbeiderpartiet  selv gått mot regjeringens forslag om å sette en maksgrense på hvor mye en avis kan få i tilskudd. I dag får én eier av tre aviser (Dagsavisen, Vårt Land og Rogalands avis) av med en tredjedel av pressestøtten/produksjonstilskuddet. Hadde Ap vært for maksgrensen regjeringen foreslo, så ville det vært mer å fordele til de som trenger det mest – i stedet for litt mer til alle.

Dessuten vil ikke en økning av minstesatsene løse de grunnleggende utfordringene lokalavisene møter i forbindelsen med digitaliseringen. Mediemangfoldsutvalget vil i løpet av neste år foreslå en helhetlig politikk for mediemangfold, ville vært useriøst å endre betingelsene nå. Kortsiktig og populistisk, slik vi begynner å bli vant med fra Arbeiderpartiet.

Ifølge Arbeiderpartiets kommunikasjonssjef bruker Ap 75 prosent av annonseringsbudsjettet sitt på digitale medier i valgkamp, mot 5 prosent på papir. Ser frem til at de snur på dette. For fellesskapets skyld.

Frankensteinmat og vitenskap

Det eneste relativt nye bilde Scanpix har av meg...Hrmf.

Det var nok ikke GMO-debatten Partiet ventet seg da jeg ble satt inn som leder av Europautvalget i Høyre, men de får se på det som en bonus.

Les også: Frankensteinmat på tallerkenen

Forrige fredag var jeg i Dagsnytt 18 og diskuterte forhandlingene om en ny handelsavtale mellom EU og USA (TTIP), der lekkasjer som Greenpeace har publisert blant annet viser noen av USAs posisjoner ovenfor EU. Ved gjennomgang av disse er det lite som er spesielt nytt eller egnet til å sjokkere, selv om motstanderne av handel og globalisering får det til å høres slik ut. Det er særlig to ting som blir debattert, nemlig genmodifisert mat og det såkalte "føre-var"-prinsippet.

"Føre var"-prinsippet er i praksis en omvendt bevisbyrde når det gjelder påvirkning på miljø, mennesker, plante- og dyrehelse. Prinsippet er velment, men fører også til at EU fremmer reguleringer, og da i praksis handelshindringer, på områder der det ikke er bevist at produkter og innhold er skadelig - men det er ikke motbevist heller.

Nationen plukket opp debatten på Dagsnytt 18, og valgte å fokusere på min holdning til genmodifisert mat, der jeg sympatiserte mer med USAs posisjon enn EUs. USA er verdens største produsent av genmodifiserte avlinger. Hele 90% av all dyrket mais og soyabønner er i USA genmodifisert, hovedsakelig for å bli mer robuste. Dette har økt raskt fra introduksjonen av genmodifiserte avlinger fra rundt 1996 og frem til i dag. Rundt 300 millioner amerikanere har altså spist genmodifiserte produkter i tjue år. Med mindre man mener at dette er grunnen til at Donald Trump blir republikanernes presidentkandidat, så er det lite som tyder på at dette har store skadevirkninger. Det burde derfor ikke komme som noen stor overraskelse at USA ikke ønsker å underlegge seg EUs reguleringer på området. Tvert i mot mener USA at EUs holdninger er umoralske og uvitenskapelige. Norge har en langt mer moderat holdning, og står mellom USA og EU i spørsmålet. Men sterke pressgrupper i Europa, som inkluderer franske bønder og miljøbevegelsen, har i årevis kjørt kampanjer mot genmodifisering, og fremstilt dette som Frankensteinmat. De tok det så langt at selv da 300 000 mennesker sto i fare for å dø av sult i Zambia i 2002, nektet landet å ta i mot flere tonn mais i nødhjelp fra USA. Myndighetene fulgte miljøbevegelsens propaganda og mente maten kunne være skadelig for folks helse. I motsetning til sultedød, formoder jeg. Hvis jeg husker historien rett, så kjørte USA en "afrikansk løsning" - kjørte maten inn i landet og lot den stå ubevoktet ett døgn. Da var det ikke et maiskorn igjen i lasten...

En annen anekdote er at DeNoFa i Fredrikstad la ned på 2000-tallet fordi de ikke fikk tak i tilstrekkelig kildesporet ikke-GMO avling til å fortsette virksomheten (takk, Lene).

I 2004 skrev FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i en rapport at bioteknologi kan være med på å løfte den tredje verden ut av fattigdom. Målet er å lage plantesorter som er motstandsdyktige både mot skadedyr og sykdommer, få ned forbruket av sprøytemidler og andre kjemikalier som kan skade både mennesker og miljø. Planter kan modifiseres til å tåle mer tørke, kulde, høy temperatur og jord med høyt saltinnhold. Dette gjør at færre avlinger går tapt under ekstreme værforhold og ikke minst av vi kan øke mulige dyrkningsområder for matvarer.

Genmodifisering av matplanter kan altså øke avlingene, reduserer kostnadene, beskytte miljøet og skal ta hensyn til forbrukernes interesser når det gjelder helse og kvalitet, i tillegg til å øke matsikkerheten. Gen- og bioteknologi kan med andre ord være en del av løsningen til de problemene verden står overfor i dag, enten det dreier seg om klima, fattigdom og kamp om ressurser.

Det er legitime innvendinger mot genmodifisering av planter, og det er ikke alle sektorer eller planter dette egner seg for. Noen av betenkelighetene som er knytta til genmodifisert mat, handler om frykten for at modifiserte planter skal begynne å spre seg i naturen og påvirke naturlige avlinger. Derfor er debatten om genmodifisering helt riktig viktig, blant annet for å få gode, kunnskapsbaserte reguleringer på området - som altså FN mener kan bidra til å løfte millioner av mennesker ut av sult og fattigdom.

Men ifølge Liv Signe Navarsete i Nationen i dag så er jeg enten kunnskapsløs eller lukker øynene for hva debatten egentlig handler om. Så avslører hun hva debatten egentlig handler om, nemlig å avgrense makta til store konsern. Jeg kan for øvrig ikke få sagt hvor mye jeg elsker Nationens faktaboks her...

Elsker faktaboksen....

PS! Det interessante med denne debatten er at den er virkelig godt egna for konspirasjonsteoretikere - og jeg har allerede en på listen over potensielle politianmeldelser for trusler fremover. Jeg tenker at det å ha motsatt mening av disse folka stort sett alltid er et sunnhetstegn.

Formuesskatten - eksempel 10

En lærer ved Romsdal Videregående Skole fikk viral suksess og innlegget hans ble delt over 1200 ganger da han oppfordret folk til å bruke forbrukermakten sin og støtte den lokale brusfabrikken Oskar Sylte.

Ifølge Romsdals Budstikke har innlegget fått kommentarer som:
«Enig, Arne! Vi må ta vare på det vi produserer lokalt! Viktig for Molde og omegn! Brus er bare et eksempel...», skriver en.
 «Enig. Støtt det lokale næringsliv. Vi må ikke sage av greinen vi sitter på!», skriver en annen.

Oskar Dag Sylte sr sier til Rbnett at han blir ydmyk og ærbødig av det lokale engasjementet.
- Det betyr mye å få støtte i det som er den tøffeste tiden i bedriftens historie. Helt siden oppstarten i 1929 har det gått én vei, til glede for både bedriften, ansatte, byen og regionen. Nå er vi inne i en ny og ukjent situasjon, hvor vi er nødt til å halvere antall ansatte.

Men vi ER villige til å sage over greinen vi sitter på. Sammen med ledelsen og ansatte ved hjørnesteinsbedriftene Brunvoll, Bussbygg i Molde, og Rauma Ullvarefabrikk, signerte også ledelsen og ansatte ved Oskar Sylte nylig et brev til regjeringen om hvordan skatt på arbeidende kapital skader norsk eierskap og truer norske arbeidsplasser.

Venstresida, inkludert Arbeiderpartiet, snakker ofte om "the race to the bottom" når det gjelder skattekonkurranse, som om det er et problem i Norge og Norden. Den nedadgående spiralen vil heller skyldes ønske om å skattelegge norsk eierskap, og dermed norske arbeidsplasser, på en slik måte at disse forsvinner og det blir færre å skatte av.

-----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.

Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.

Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.

– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.