Bekjemper tiggeforbud organisert kriminalitet?

NRK Brennpunkts dokumentar om et organisert kriminelt nettverk i Bergen har igjen satt fyr på debatten om tiggeforbud og fått stor oppmerksomhet de siste dagene. Dokumentaren viser i hovedsak hvordan dette miljøet er organisert av bakmenn som tjener store penger på tyveri, salg av narkotika og prostitusjon. Og tigging.

Dette har fått mange til å nok en gang ta til ordet for et forbud mot tigging. Men dersom politiet i Bergen ikke klarer å bekjempe narkotikasalg, menneskehandel og tyveri, som allerede er forbudt, hvordan skal et tiggeforbud løse opp organisert kriminalitet? Utelates tigging, livnærer de seg jo fortsatt på narkotikasalg, prostitusjon og tyveri?

Men det kriminelle nettverket NRK Brennpunkt avslørte, er uansett bare en del av bildet. For svært mange er det tiggerne selv som er problemet. De bryter forutsetningen for fri bevegelse internt i EØS ved å ikke være selvforsørgende, slik EØS-avtalen og EU forutsetter. Norske politikere bidrar til å undergrave avtalen gjennom å bruke norske skattebetaleres penger på å betale veldedige organisasjoner for å gi overnattingsplasser til turister som ikke er turister, rydde opp i ulovlige bosettinger og ansette egne folk til å håndtere menneskelig avføring i parker og skog. Kanskje et midlertidig tiggeforbud må til. Ikke for å bekjempe organisert kriminalitet, for det har jeg lite tro på, men for å hindre at folk kommer hit uten å kunne sørge for seg selv. Samtidig må kommunene det gjelder ta i et krafttak sammen med politiet for å stenge ulovlige bosettinger og om nødvendig utvise og hjelpe folk hjem.

Dette - og mer - skrev jeg om i Dagbladet 22. april 2017.

Byfiendtlig fra Ap

Arbeiderpartiet legger seg på samme populistiske linje som Senterpartiet, og går til valg på byfiendtlig politikk til høsten. 

På Politisk Kvarter i dag morges kunne vi høre Arbeiderpartiets Trond Giske argumentere for forslaget om å innføre billigere bensin og diesel i distriktene for å kompensere for manglende kollektivtilbud. Når skal folk i byene bli kompensert for det tredobbelte i boutgifter, dårligere luftkvalitet,  høyere kriminalitet og flere sosiale utfordringer?

Jeg tenkte jeg skulle sjekke forskjellene i boprisene på Finn.no, og innrømmer glatt at jeg ikke er veldig kjent verken i området rundt Prestfoss eller utenfor Trondheim. Men et hus på 198 m2, omtalt som stor enebolig med sentral beliggenhet (sic!) koster altså 1 950 000 i Prestfoss, mens en leilighet på 131 m2 utenfor Trondheim har prisantydning på 10 500 000 kr. En familie i Prestfoss kan altså kjøre bil for 8,5 millioner kroner før de matcher boutgiftene til en familie i Steinan i Trondheim. Men likevel skal de siste subsidiere bensinprisen til de første.

Skjermbilde tatt 18. april 2018

Arbeiderpartiet står i tillegg bak mindretallet i Stortinget som ønsker at "dagens avgifter på fossilt drivstoff og forurensende transportmiddel gradvis økes". Dersom de på bygda skal betale mindre, må det bety at folk i by må betale mer, mye mer. Antakeligvis så mye mer at det lønner seg å kjøre fra by til bygd for å fylle bensin. På en annen side så vil det jo ikke være første gang de rødgrønne partikameratene Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser at deres politikk er mer rød enn grønn. Og nå altså mer byefiendtlig enn noen gang.

Frykter jobbtap med Høyre

Faksimile fra Klassekampa 29. mars 2017

Man skal åpenbart bruke ordet privat ytterst forsiktig for at det ikke skal rable for Fagforbundet.  

Vi begynner å nærme oss valgkamp, så da er det mye det skal fryktes og advares mot. I Klassekampen 29. mars er det Fagforbundets Mette Nord som frykter jobbtap i offentlig sektor med Høyre. Bakgrunnen er et punkt i Høyres program der det står at på områder hvor det eksisterer velfungerende markeder med private aktører, skal det offentlige avvikle sin tilsvarende virksomhet dersom ikke avgjørende samfunnshensyn tilsier noe annet.

Selv etter at undertegnede påpekte at dette først og fremst handler om teknologiutvikling og utvikling av tjenester som allerede er ivaretatt, eller burde vært det, av privat sektor, velger Fagforbundet å male fanden på veggen. Man skal åpenbart bruke ordet privat ytterst forsiktig for at det ikke skal rable for Fagforbundet så de ser privatiseringsspøkelser overalt.

Men dette handler altså om teknologi- og tjenesteutvikling. Som når en kommune bruker skattebetalernes penger til å utvikle en egen kart-app, som om Google Maps ikke finnes, eller da forrige regjering brukte 1,3 millioner kroner på å utvikle appen Pappatid, et tilbud til fedre i foreldrepermisjon som ikke visste hvordan de skulle bruke permisjonstiden sin.

Halvgode nettportaler og mobilapplikasjoner finansiert av det offentlige gjør at seriøse kommersielle og ideelle krefter gjerne trekker seg ut. Ingen kan måle seg mot skattebetalerfinansiert ressursbruk. En million kroner er ikke mye på de offentlige budsjettene, men et lite utviklermiljø som ønsker å skape og kommersialisere en ny tjeneste, tar ikke risikoen på å konkurrere mot offentlige budsjetter.

Det offentlige er også kjent for å utvikle IT-systemer som blir ekstremt dyre å drifte over tid, i stedet for å velge mer standardiserte løsninger i markedet, der mange kunder er med på å betale for videreutvikling. Et tenkt eksempel er å utvikle et eget mail- og kalendersystem kun for én etat, i stedet for å bruke for eksempel Microsoft Outlook. Et faktisk eksempel er når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utvikler en fyllamat-app for at folk på fylla skal ta opp denne og finne veien til nærmeste kebabsjappe i stedet for å gå hjem, slenge en pizza i ovnen og sovner ifra den.

Vi trenger en bedre strategi for offentlig tjenesteutvikling, der det offentlige i hovedsak legger til rette for ideell og privat tjenesteutvikling. Så med mindre Nord har tusenvis av medlemmer i offentlig sektor som sitter og utvikler fyllamat-apper, så trenger hun ikke frykte jobbtap med Høyre. Man skal åpenbart bruke ordet privat ytterst forsiktig for at det ikke skal rable for Fagforbundet.

Leserinnlegg i Klassekampa 1. april 2017, ikke publisert på nett.

Les også om fryktveggen fra forrige valgkamp - alt hva venstresida frykta med Høyre i regjering.