Formuesskatten - eksempel 11

Seriegründer og investor Alf Bjørseth fortalte i 2013 at formuesskatten har drevet han på randen av emigrering. Selv måtte han betale formuesskatt av sin egen investering på 2 milliarder i Norsun, da han skapte 200 arbeidsplasser i Årdal. Han betalte 25 000 kroner i formuesskatt per arbeidsplass - FØR bedriften hadde begynt å tjene penger.

I likhet med stort sett alle bedriftseiere jeg møter, understreker Bjørseth at han ikke ønsker å fremstå som en som ikke vil betale skatt. Det gjør han gjerne. Men det er utslagene han bekymrer seg for.

"Men som gründer, etterhvert av en rekke industribedrifter i Norge, har formuesskatten drevet meg til randen av emigrering. Den gir groteske utslag for private eiere av selskaper som driver industriell innovasjon. Disse skadevirkningene kommer ikke frem i statistikk basert på historiske skattedata", skrev Bjørseth i et innlegg i DN.

Arbeiderpartiets svar den gang var at Norsun hadde fått mer i statsstøtte enn de hadde betalt inn i formuesskatt. Men det er ikke bedriften som betaler formuesskatt, den betaler selskapsskatt av overskuddet - noe jeg synes er mer enn rimelig så lenge denne ikke er for høy. Formuesskatten er en personsskatt som betales av eierne. Nåt Bjørseth eventuelt tar ut utbytte, og tjener penger på sine investeringer, så betaler han utbytteskatt - noe jeg også mener er helt rimelig, for igjen - det er på et overskudd.

Daværende finansminister fra Arbeiderpartiet, Sigbjørn Johnsen, innrømmet at formuesskatten hadde negative sider og mente økt bunnfradrag er en mulighhet for å redusere skadelige effekter av formuesskatten.

Som næringsminister innrømmet også Trond Giske at formuesskatten hadde negative effekter for norsk næringsliv og gikk inn for å fjerne skatten "for de aller rikeste", som han ville sagt i dag.

----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.

Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.

Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.

Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.

– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.

Eksempel 10: De ansatte hos og eierne av Oskar Sylte Brusfabrikk var en av bedriftene som skrev brev til politikerne og advarte mot formuesskatten i 2016:

– Vi må betale samme formuesskatten nå som før da det gikk godt. Nå er kassa plutselig tom og hva skjer da? Jo, da kommer gribbene til bordet og så har vi ikke lokalt eierskap lenger. På lang sikt er det katastrofe for Norge, så hvorfor kan vi ikke skattlegge på en smartere måte, spør brusfabrikanten i Molde.