Tja. Si det. Inkontinente vil i hvert fall ikke merke noe til eventuelle kutt, fordi innsparingen på 30 millioner som er omtalt i budsjettet er en bedre avtale mellom staten og apotekene for skattebetalerne. Noen ville kanskje kalt det kutt i fortjenesten til "velferdsprofitørene" i apotekene. Velferd blir ikke nødvendigvis bedre av å koste mest mulig. Så det er mye her som teknisk sett er riktig, men likevel ikke helt sant.
Glutensyke var for meg et nytt ord, men det kan være at det er formålstjenlig for både opposisjonen og mediene å finne på et nytt ord. Personer som har fått diagnosen cøliaki vil nemlig fortsatt få støtte for merkostnad til for spesialprodukter. Men glutenallergikere får faktisk tre ganger mer i støtte enn det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har beregnet at den årlige ekstrakostnaden til glutenfritt kosthold er. I tillegg får også personer som ikke har diagnosen, men anser seg selv om "glutensyke" den samme støtten, til tross for at medisinske fagmiljøer mener at non-cøliaki glutensensitivitet ikke kan anses som en sykdom som er vitenskapelig basert. Det kan godt være at noen mener at å opprettholde støtten på tre ganger så mye som faktisk kostnad og også gi til de uten en vitenskapelig stilt diagnose er god bruk av 400 millioner kroner. Men vi har altså ment at det er andre grupper som trenger disse midlene mer, som for eksempel utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage for barn i familier med lav inntekt og 200 mill. kroner til kommunene for å trappe opp innsatsen for mennesker i rus.
Når det gjelder multihandikappede, så skal de ha det samme tilbudet som før. For Høyre har det alltid vært viktig at de av oss med særlige behov skal ha god støtte fra det offentlige. Men det er som regel kommunen som står for hjelp og tilbud til de som trenger det, selv om staten ofte er med på å finansiere. Forslaget handler om innslagspunktet for når kommunen skal ta økonomisk ansvar, ikke om tilbudet til de som trenger det. Det er naturlig at når staten overfører mer og mer penger til kommunene, så forventes det at kommunene også prioriterer å ta ansvar for sine innbyggere. Kommunene har god økonomi, og selv om denne faktasjekken er over ett år gammel, så stemte det at resultatet for norske kommuner (utenom Oslo) ikke har vært bedre siden forrige årtusen.
NRKs artikkel inneholder også andre påstander, som at det kuttes i fri retthjelp, som teknisk sett er riktig. Men bevilgningen er mindre i år fordi behovet for fri rettshjelp er blitt mindre, i hovedsak som følge av færre asylankomster og at færre personer oppfyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp.
Når det gjelder kutt i dagpenger, så handler det først og fremst om å normalisere hvor lenge din arbeidsgiver kan permittere deg (kort sagt - sende deg til NAV for å få dagpenger, som er 62,4 prosent av lønnen din) til det samme antall uker som før det store oljeprisfallet som gjorde at vi utvidet dette som virkemiddel. Jeg har selv vært permittert og mener det faktisk kan være usosialt å permittere folk så lenge. Det kan du lese mer om her!
De som eventuelt kritiserer prioriteringene og vil reversere dem, mener åpenbart at vanlige arbeidstakere bør betale 400 millioner kroner mer enn nødvendig for glutenfrie produkter til folk som kanskje ikke en gang trenger det. Det mener jeg er usosialt.
Les mer om sosiale satsinger i budsjettet her.
2 kommentarer:
I andre avsnitt står det "får" et par steder der jeg regner med det skulle stått "fikk". For de med cøliaki får ikke lenger tre ganger merkostnaden i det nye statsbudsjettet, og de uten cøliaki får nå ikke noen støtte. Det er gode endringer, og det er vel det du vil få frem lenger ned i avsnittet.
NRK-overskriften burde være en sak for PFU.
Greit nok at det har blitt en del motedietter og sånt rusk rundt gluten. Jeg er enig i at man ikke skal støtte det. Men det er også veldig klart ved den minste rimelighetsanalyse (noe som forskere veldig rutinemessig bør drive med), så er beløpet helt feil. Jeg har et barn i skolealder som fikk diagnosen cøliaki i sommer. Vi har ikke all verdens erfaring ennå, men det er ihvertfall åpenbart at tallet på 7.860 kroner for ekstrakostnaden er feil. Det er vår erfaring at den aller billigste glutenfrie maten er spaghetti. Det synes også å stemme godt med logistikken: Den kan masseproduseres maskinelt, pakkes maskinelt i firkantede pakker, stables enkelt, har lang holdbarhetstid, osv. Glutenfri spaghetti koster som oftest rett i underkant av 90 kr/kg, i motsetning til vanlig spaghetti, som koster ned mot 25 kr/kg. Til sammenlikning kan man få nøkkelhullsmerket grov kneipp til 10 kr/kg, mens glutenfrie brød i vanlige dagligvarebutikker koster 135 kr/kg. Det er forsåvidt mulig å kjøpe dem i nettbutikker til litt over 100 kr/kg, men du kommer altså ikke unna en faktor 10 for brød. Hvis vi legger til grunn at et barn skal basere sitt glutenfrie kosthold på spaghetti, og vi bruker prisene fra https://kolonial.no/sok/?q=+spaghetti (som er lavere enn på f.eks. Spar og Meny) og at vedkommende trenger 400 gram spaghetti om dagen, så er vi allerede oppe i 8468 kr/år. Og dette var altså den aller, aller billigste maten. Hvis vi også skal legge til grunn at barnet skal ha andre næringsstoffer i kosten, må prisen opp, tildels mye. Hvis vi også skal legge til grunn at barnet også blir ungdom etterhvert, så er det helt åpenbart at ekstrakostnaden er beregnet helt feil.
Legg inn en kommentar