Korona-kriminalitet skal straffes

Jeg måtte finne en illustrasjon om norsk arbeidsliv. Jeg fant denne.

Innlegg på trykk i Dagsavisen 5. mai 2020.

Det finnes et spesielt sted i helvete for de som bruker krisehjelpen til norsk næringsliv for å berike seg selv.

Misbruk skal avdekkes, etterforskes og straffes. Norge har nå den største arbeidsledigheten siden 30-tallet og bedrifter som ellers er sunne og likvide står i fare for å måtte stenge dørene for godt. Det var helt nødvendig å komme på banen med effektive og kraftfulle virkemidler for å både sikre inntektene til arbeidstakere som ble permittert og ikke minst arbeidsplassene som nå står i fare etter bråstoppen i norsk økonomi i kjølvannet av kroronakrisen. Når ting må på plass raskt, så kan hurtighet gå på bekostning av presisjon. Likevel skulle det ikke være vanskelig å skille misbruk fra bruk når det gjelder de fleste virkemidlene.

Økokrim trakk frem mulig misbruk av krisepakkene da de la frem sin trusselrapport forrige uke. Også Nav melder om en økning i tips om bedrifter og enkeltpersoner som misbruker permitteringsreglene gjennom å permittere ansatte, men tvinge dem til å arbeide mens staten betaler dagpenger som lønn. Det siste er særlig alvorlig, fordi arbeidsgiver inkriminerer arbeidstakerne. Ikke bare er det straffbart å oppgi feil opplysninger til Nav, arbeidstakere blir også satt i en situasjon der de bruker opp dagpengerettighetene sine uten å være reelt permitterte. Dette var uakseptabelt før koronakrisen og er ikke mindre uakseptabelt nå.

 Noen mener de generøse pakkene må følges opp med nye lover og regler. Men innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er allerede trappet kraftig opp under denne regjeringa. Det er opprettet syv sentre mot arbeidslivskriminalitet, innført strengere straffer og høyere bøter for de som bryter lover og regler, og krav om lærlinger på alle bygg- og anleggsprosjekter som det offentlige betaler for. Det er også opprettet flere servicesentre for å sikre utenlandske arbeidstakere informasjon om deres rettigheter og plikter, og informasjon tilgjengeliggjort på flere språk. Det er ikke nye lover og regler som trengs, men at de som finnes faktisk blir fulgt opp. Misbruk av permitteringsreglene var straffbart før koronakrisen. Det er selvsagt fortsatt straffbart som en del av tiltakspakkene også. 

Bedriftene som sliter, trenger penger og likviditet raskt. Et byråkratisk kontrollregime vil føre til unødvendige konkurser og arbeidsplasser som går tapt for godt. I første omgang er søknadsprosessen tillitsbasert, men det er bevilget ekstra penger til oppfølging og ettersjekk. Det er nulltoleranse for bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å utnytte denne krisen. Misbruk av generøse tiltakspakker skal avdekkes, etterforskes og straffes.