EU: Et vellykket eksperiment

 

Faksimile fra Drammens Tidende.

Dette er et tilsvar på Per Olaf Lundteigens kronikk i Drammens Tidende om at EU-eksperimentet ikke tåler dagens virkelighet. Tvert i mot, skriver jeg - dersom EU er et eksperiment, så er det i så fall et svært vellykket et.

Les hele innlegget her.

For det første er det vel på tide å slutte å kalle en sammenslutning som har sitt historiske opphav gjennom Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet i 1951 for «et eksperiment». Siden den gang har det europeiske fellesskapet endret og utviklet seg nettopp for å tåle dagens virkelighet.

For hver krise EU har møtt, har EU utviklet kapasiteter for å kunne forebygge eller håndtere nye kriser, enten det var nye reguleringer og virkemidler i kjølvannet av finanskrisen eller nå opprettelsen av helseberedskapsmyndighet i kjølvannet av pandemien. EU blir stadig dypere integrert på flere områder, og har i mange land større tillit i befolkningen enn deres egne nasjonale myndigheter.

Men forventningene til EU er samtidig langt større enn det EU i utgangspunktet var ment å være, nemlig et overnasjonalt og mellomstatlig samarbeid for å løse felleseuropeiske utfordringer på tvers av landegrensene. Da EU ble tildelt Nobel fredspris i 2012, var nobelkomiteens begrunnelse at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa». Så om EU er et eksperiment, så er det i så fall et svært vellykket eksperiment, selv med institusjonenes mange feil og mangler.

Når det gjelder Europabevegelsen så holder Lundteigen mot oss at vi er sammensluttet vår moderorganisasjon internasjonalt. Selv om Lundteigen ønsker norsk isolasjon og proteksjonisme gjennom å bryte med det europeiske fellesskapet og si opp EØS-avtalen, ville det være litt underlig om den norske grenen av Europabevegelsen skulle bryte med vårt internasjonale fellesskap.

Europabevegelsen ble stiftet i 1948 i kjølvannet av en ødeleggende verdenskrig av fremsynte, ansvarlige europeiske ledere. Winston Churchill var blant dem som lovet hverandre at dette aldri måtte skje igjen på stiftelsesmøtet i Haag i 1948. Der var også den norske dikteren Arnulf Øverland, som året etter stiftet Europabevegelsen i Norge. Siden den gang har vi jobbet for fred og frihet gjennom et gjensidig forpliktende samarbeid i Europa som fremmer menneskerettigheter, demokrati, fred og bærekraftig utvikling.

Europabevegelsen internasjonalt er det største europeiske nettverket av organisasjoner som arbeider for et styrket europeisk samarbeid og har vært en viktig pådriver for at alle europeiske land skal ha direkte stemmerett i Europaparlamentet. Fred, frihet og demokratiutvikling i Europa målet, EU er det mest realistiske virkemiddelet for å oppnå nettopp dette gjennom nettopp internasjonalt, forpliktende samarbeid.

I møte med de store globale utfordringene som påvirker både Norge som nasjon og oss som enkeltmennesker, så mener vi at vi står sterkere når vi står sammen. Fordi fellesskap fungerer. Også når det ikke er perfekt.