Udekket, åpen

Fra kvinner som ønsker å bruke hijab hører jeg ofte at de ser på det som en frihet fra å bli objektifisert som kvinner. Eller som bloggeren Nina Amira skriver - hun blir dømt etter personligheten sin, fremfor utseende og stil.

En ting er at hijab overhodet ikke frigjør noen fra å bli dømt etter utseende. Hijab er en del av en klessdrakt -  utseende og stil. I møte med mennesker evaluerer vi etter helhetsinntrykket. Hijab er en del av dette.

En annen ting er at frihet betyr at man ikke trenger å akseptere å bli objektifisert. I min kultur trenger jeg ikke gå med hijab for å bli sett på som en person. Det er en kamp som har vært kjempet for av kvinner på vei mot et mer demokratisk og inkluderende samfunn i mer enn hundre år. Måten jeg kler meg på er en del av min personlighet. Det vil jeg tro at å ta på seg hijab også er.

Kvinner må gjerne bruke hijab for min del. Men jeg mener det er et tilbakeskritt om man må dekke seg til for at andre skal legge mer merke til personligheten enn valker, pupper og hår. Eller sagt på en annen måte - dersom valker, pupper og hår er det eneste du ser når jeg går på gata, så er det ikke meg det er noe galt med.

Kanskje det da er bedre å begynne i den enden som bør endres for at kvinner skal slippe å dekke seg til for å bli akseptert og sett på som en person?

Raser mot Studio 5-kollega

Da jeg dro fra Parkteateret i går etter innspilling av Studio 5, var de allerede i gang med opptak nummer to for kvelden. Kort tid etter tikket følgende tekstmelding inn:

Herregud, du skulle ha vært her. Panel i nesten fullt munnhuggeri med martine vs karita i spissen.

Endelig, sier jeg bare. Vi damene har hatt lyst til å gå i fletta på hverandre flere ganger, og Martine og jeg har varmet opp flere ganger. Men nå ser det ut til at vi har fått til orntli' krangling. Det har tatt tid gitt. Det er ingen tvil om at det er meningsforskjeller blant damene i Studio 5, men det skulle tydeligvis en debatt om hijab til for at tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem og superfeminist Martine Aurdal skulle gå i flette på hverandre. Ærlig talt trodde jeg det skulle bli Martine og meg. Eller Eli og meg. Eller Karita og meg. Egentlig.

Karita sammenlignet det å gå i hijab med omskjæring, noe Martine er dypt uenig i. Det skjønner jeg godt. Det er forskjell på fysisk lemlestelse og å bli tvunget til å ha på seg et plagg. Dessuten er kjønnslemlestelse aldri frivillig, mens å bære hijab ofte er det. Men jeg skjønner Karitas argument om at plagget brukes som en symbolsk undertrykkelse av kvinnen og derfor ikke burde legitimeres gjennom politiuniformen. Men i så fall bør man gå inn for et forbud.

Jeg synes bilder av engelske politikvinner med hijab ser tøffe ut. Jeg har vanskelig for å tro at en politikvinne med minoritetsbakgrunn er undertrykt bare fordi hun går i hijab. I de religionene (som f.eks. Smiths Venner)/kulturene der en kvinnes hår er mannens eiendom, har hun heller ikke lov til å klippe seg. Skal vi forby langt hår?

I Dagsavisen skriver forskeren Ingvill Thorson Plesner at erfaringene fra England er at politikvinner med hijab i uniformens farger både gjør en utmerket jobb og bidrar til å styrke legitimiteten til politiet i ulike samfunnsgrupper;

De viser at det ikke er noen nødvendig motsetning mellom det å være muslimsk kvinne – også med hijab – og det å representerer statsmakten i et vestlig demokrati, og de verdier denne staten står for, som likeverd, likhet for loven og menneskerettigheter.

Jeg er litt ute i denne debatten. Jeg har (tror jeg) falt ned på at jeg er mot forbud mot hijab. Jeg er (tror jeg) allikevel mot å tillate dette i politiet (Morten Drægni skriver om dette her). Men uansett. Moro å få opp temperaturen i studio. Men vi raser ikke mot hverandre. Et forsøk på å VGfisere bloggen ...

Ingen kake til den som gjetter hvem av Eli, Birgitte eller Karita som sa til Martine at hun "er så søt når hun er sint". Svaret får du på Kanal FEM kl. 21:30 i kveld.