På toppen av et allerede ekspansivt budsjett, har regjeringen lagt frem en tilleggspakke som øker det statlige forbruket med 20 milliarder kroner. Kristin Halvorsen sa selv at dette er meget kraftig medisin i et land som er forholdsvis mindre rammet av finanskrisen enn mange andre. Økt innsats for å styrke tilkomst til badeplasser og turområder, flere ballplasser og å fylle badebassengene står på dagsordenen.
Den største posten i tiltakspakken er 6,4 milliarder kroner til kommunene, som skal brukes for å ta igjen etterslep på vedlikehold. Dette er altså vedlikehold som er forsømt av kommunene i de gode tider Norge har vært inne i de siste fem årene. Regjeringens håp er økt sysselsetting i den kriserammede bygg- og anleggsbransje, en bransje som for få år siden opplevde tidenes byggeboom der de store entreprenørene ikke en gang gadd å regne på anbud på nye prosjekter.
For å få tiltakspakken til å virke så raskt som mulig vil regjeringen bare overføre pengene til kommunene, og be om rapporter i etterkant om hvilke prosjekter kommunene har brukt dem til. Dette i motsetning til den delen av krisepakken som er ment å komme små og mellomstore bedrifter til gode. Denne er så komplisert at selv lederen for Bedriftsforbundet sliter med å forstå innholdet.
5 kommentarer:
Tiltaket for småbedrifter er ment å få jurister og økonomifolk i arbeid, forstår jeg linkens artikkel rett. Mener du at det ikke er et høyverdig mål?
Det måtte altså en finanskrise til for å få regjeringen til å få øynene opp for at det er et vedlikeholdsbehov i Norge. Jeg lurer på hva som skal til for at de skal forstå at det finnes andre bransjer enn bygg og anlegg, og at staten bare kan bidra med å øke tillit og lite annet?
Mange gode poeng i artikkelen. Er det ikke rart at bare husholdninger og privat sektor må kutte i krisetider, mens Staten vokser uansett hvordan tidene er?
Jo forresten, den skatterabatten er bare noe piss, akkurat som å øke offentlig forbruk er det. Begge deler tar alt for lang tid å gjennomføre før det gir noen merkbar effekt.
For å en stimulerende effekt må skattesatsene senkes, og skatteyterene må ha en forventning om at reduksjonen er permanent/langsiktig.
En forventning som selvfølgelig ikke kan innfris i et land befolket av pottiter (jo mer jeg tenker på det, ufattelig treffende beskrivelse) med stemmerett.
Jeg blir så - unnskyld sviktende ordforråd- "sliten" av tiltak som ikke har annet formål enn å direkte kjøpe stemmer fra lett identifiserbare deler av befolkningen.
Legg inn en kommentar