Politikere sier at vi må ha strengere reguleringer for å unngå en gjentagelse av denne krisen. Men hvis det er så enkelt å regulere seg bort fra problemene, hvordan har det seg da at de hundrevis av sider med nye reguleringer som vi har sett det siste tiåret, ikke var i stand til å forhindre denne krisen? Dette avslører en ubehagelig sannhet: Statsinngrep for å løse tidligere kriser har faktisk bidratt til å berede grunnen for den neste krisen.
Min yndlingssvenske, Johan Norberg, har publisert et notat om de utilsiktede og uforutsette virkninger av statlige inngrep i markedet. Last ned her.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
16 kommentarer:
Eh, kanskje det kan ha noe med å gjøre at veldig mange regjeringer har uttrykt eksplisitte ønsker og gjennomført politikk for å deregulere?
At det fins mange reguleringer betyr slett ikke at de som alltid har krevd streng styring av finanssektoren har hatt særlig mye innflytelse.
Rune Bjerke, som er sjef i DnB NOR, kommenterte at han trodde kraftindustrien var gjennomregulert, helt til han begynte i som sjef i Norges største bank. Finansmarkedet er gjennomregulert. Det betyr verken at det er de reguleringene DU vil ha, eller de reguleringene JEG vil ha.
Spille jo ingen rolle om noe er regulert, det må jo være gjort riktig.
Notatet handler for øvrig ikke om finansreguleringer som sådan, så det er ikke noe vits å ta den debatten her. Fint om dere gidder å laste ned og lese før dere kommenterer...
Les Norbergs bok '€n perfekt $torm'. Her beskriver han hvordan flere forhold spilte sammen, myndighetenes fravær var ikke påtagelig, men heller ikke du og jeg går fri.
"Bush blir framstilt som en president som har gjennomført omfattende deregulering, men i virkeligheten innførte han, i løpet av sine åtte år som president, 207 sider med
nye føderale reguleringer hver eneste dag"
Og det kan du ikke gi Stoltenberg skylda for :-)
Vampus sier:
"Men hvis det er så enkelt å regulere seg bort fra problemene, hvordan har det seg da at de hundrevis av sider med nye reguleringer som vi har sett det siste tiåret, ikke var i stand til å forhindre denne krisen"
Så sier Vampus:
"Notatet handler for øvrig ikke om finansreguleringer som sådan, så det er ikke noe vits å ta den debatten her."
Heia, heia. Du mente kanskje reguleringer innenfor et annet område.. f.eks. fiskeri?
Jeg reagerer ikke på Norbergs notat. Jeg syns forsåvidt det er konsistent og søtt. Han mener det samme som høyresida har ment alltid: hvis markedsstyringa slår feil, trenger vi mer markedsstyring. Jeg reagerte på din formulering, som får det til å høres ut som om statene har forsøkt å "regulere seg ut av problemene". I realiteten har statene deregulert finansmarkeder (og mange andre deler av den økonomiske hverdagen, spesielt internasjonalt) over en lav sko i tretti år.
Så sier du: "Finansmarkedet er gjennomregulert. Det betyr verken at det er de reguleringene DU vil ha, eller de reguleringene JEG vil ha." Det er selvsagt sant. Også mafiaen er regulert av mafiabossens regulativer.
@Sigve:
"I realiteten har statene deregulert finansmarkeder (og mange andre deler av den økonomiske hverdagen, spesielt internasjonalt) over en lav sko i tretti år."
Kan du vennligst prøve å underbygge den påstanden.
Ikke det, nei...
Staten har bygget opp finanskrisen som vi nå ser. Kredittilsynet har ikke kompetanse til å løse dette, og de har heller ikke vist noen interesse til å innrømme det heller.
IvarE: "Kan du vennligst prøve å underbygge den påstanden."
Jeg trodde ikke det var nødvendig overfor oppegående mennesker. Her kommer noen historiske argumenter: Sammenlign det norske finansmarkedet anno 1980 med finansmarkedet anno 2009. Mener du at det er mer regulert i 2009?
I tillegg kommer medvirkende dereguleringer av nærliggende markeder som valutamarkedet og husleiemarkedet.
På toppen av det hele har en langt større andel av verdens finanstransaksjoner foregått internasjonalt, der reguleringene er færre og svakere enn innenfor nasjonene.
På internasjonal basis har vi altså gått fra 1980 med jernteppe og store kommunistiske økonomier til en situasjon der disse har gått over til kapitalisme. For disse delene av verdensøkonomien er kanskje ikke deregulering det riktige ordet (markedene var vel mer forbudt og statsstyrt enn regulerte), men det omtales likevel som deregulering når disse økonomiene blir satt fri.
I fattige land har IMF gjennom hele denne perioden stilt krav om deregulering av finansmarkeder og nærliggende markeder.
Norberg kan ha rett i at vi har feil reguleringer (noe jeg oppfatter ham i retning av), men det betyr slett ikke at han på noe sted underbygger at det impliserer at vi burde ha mindre regulering og statsstyring.
Her har du enda en analyse av hvordan staten skapte denne krisen.
http://www.lenejohansen.com/?p=926
@Sigve:
Oppegående mennesker ville ikke stilt seg i din posisjon i utgangspunktet.
;-)
Til saken: Jeg kan ikke se at du en gang forsøker å underbygge noe som helst.
Du fremmer nye påstander og synser fritt, men der stopper det. Du gjør heller ingen forsøk på å imøtegå det opprinnelige innlegget eller notatet Vampus linker til (annet enn "jeg oppfatter notatet slik at...").
IvarE: Jeg skjønner ikke helt hva du vil ha, da. Mener du fotnotereferanser i bloggkommentarer? Jeg spør igjen: Er du uenig i fremstillingen min når det gjelder de nevnte dereguleringene i Norge og økningen i volum på internasjonal finanssektor?
Og ad nauseum: Min reaksjon er på VamPus, som hevder at politikerne har forsøkt å regulere seg ut av krisen. Det kræsjer med det klare bildet jeg ser av deregulering og liberalisering innenfor både finans og nærliggende sektorer. For å reagere på dette trenger jeg slett ikke imøtegå Nordbergs notat, men jeg kan gjøre det likevel.
Nordberg snakker først om at renten var for lav fra 2000 og utover og at Bush-administrasjonen lagde mange reguleringer. Vel vel, knapt noe bevis, og forøvrig ikke relevant for min fremstilling av årsakene, der jeg legger vekt på endringer lengre tilbake i tid og på internasjonale reguleringer.
Deretter hevder Nordberg at to endringer på 70-tallet hadde stor betydning. Den ene av disse er statslisensiering av kredittratingbyråer. Jeg mener dette vanskelig kan gis så stor betydning som Nordberg tilskriver det. Kredittratingbyråene hadde stor tillit både før og etter dette, og om noe slår det jo fast at det var dumt å overlate beslutninger om risiko til private institusjoner. Nordberg gjør noen forsøk på å argumentere for at det å få en statlig lisens betyr at du i praksis er statlig. Han om det.
Så hevder Norberg at innskuddsdekning medførte at bankene ble nødt til å flytte verdier ut av balansen. Det er et underlig resonnement at dette skulle være årsaken til krisen, tatt i betraktning at de bankene som gikk først under var investeringsbankene, som har langt svakere kapitalkrav enn forretningsbanker.
Legg også merke til Norbergs retoriske vri: Han er selvsagt klar over at forsiktig bankvirksomhet med god kapitaldekning ville være et buffer mot kollapser som den vi har sett nå. Men i jakten på at dette må være statens skyld, gjør han statens kapitalkrav til direkte årsak til at bankene omgår kapitalkravet. Det blir omtrent som å hevde at politiet er mest skyldig i skjult vold fordi de ville etterforske åpen vold.
Deretter innrømmer Norberg at det vokste frem en shadow banking sector som hadde for lite innsyn og for dårlig kapitaldekning. Det er nettopp dette som trenger regulering, folkens. Deregulering av finanssektoren handler om at en større og større andel av finanstransaksjonene fant sted utenom finansreguleringene.
Av forståelige årsaker kan ikke Norberg gå inn på en kontrafaktisk historie der staten velger å ikke regulere noe som helst, men han beskriver godt incentivsystemene som gjør at bankene forsøker å unngå regulering og redusere kapitalraten. Disse mekanismene ville også fungere in absentia reguleringer, og dermed skape boom and bust cycles á la denne finanskrisen.
Sigve, ingen tvil om at du har lest notatet mer inngående enn Vampus og IvarE. De er bare ute etter kjappe ponger for å støtte opp ideologien sin. Ikke regn med at du vil få særlig mer motargumenter enn one-linere derifra
lene, kaller du det en analyse?
Vampus, du roter det til for deg selv
For ikke lenge siden var Bush' økonomiske politikk så fantastisk fordi den skapte så stor vekst. Nå er det staten v/ Bush som har skapt krisen.
Da krisen kom, var du raskt ute med å si at alle er enige om at vi må ha reguleringer, bare at vi er uenig om typen reguleringer vi skal ha. Nå er du liksom veldig anti-reguleringer igjen.
Er dette bare en demagogi-blogg? Er litt pinlig når Sigves nøkterne og saklige gjennomgang bare møtes med taushet.
Men vi kan vel ihvertfall enes om en ting: Stoltenberg-regjeringens reguleringer av finansmarkedene har vært bedre en Bushs
Regner med at dine årelange, biske sosialdemokrati-innlegg får en annen vinling nå. "Fair & Balanced", vet du
@Sigve Sørberg:
For å holde seg nede på deres saklighetsnivå:
Nei!'
Sigve Indregaard: i det du sier og mener, så skulle ikke Norge hatt denne krisen - likevel er vi sterkt påvirket av den.
Staten eier en god del av norges bankvesen og har også åpnet for garantier utover det vanlige for å dekke bankenes tap; som i hovedsak er dårlige investeringer i boligmarkedet. Største aktør i eiendomsmarkedet er det offentlige, og når begge parametre til krisen er styrt av det offentlige - da er det noe som er feil i analysen din..
Bankene ønsker stor utlånshastighet for å spre risikoen inn i et risikabelt marked - hvordan foregikk det? Jo, med garantier på forhånd av politikere som tilsa at det går bra uansett hva som skjer - ref DNB Nords' sjef og Stoltenberg! Er du fortsatt for et samrøre med stat og business?
I den senere tid er det for Norges del kun en liten "tue" som har veltet lasset - det kan være 5% av EK som er tapt som påvirker resterende 95% - dette, i tillegg til at lån mellom bankene i norge og utlandet har stoppet opp fordi vi ikke stoler på de utenlandske bankene, og det med litt god grunn.
Statene har lånt til velferd - norge har råd til det - det har ikke de andre landene rundt oss! Dermed står vi med en del udekkede tap som er lastet over på boligkjøpere...Når det systemet stanser opp, blir det "statisk", noe som er skadelig fordi det er nettop dynamikken som har "skapt" verdien i bankene.
jeg velger å se det slik:
staten har hatt behov for sosial boligpolitikk, og bankene var middelet!
Legg inn en kommentar