Kan vi bare redde ett barn...

Knut Storberget vil gjøre det lettere å nekte samvær ved å senke beviskravene for vold i barnefordelingssaker selv om han innrømmer at man risikerer falske anklager om vold.

– Man må være på vakt mot slikt, men jeg er beinhard når det gjelder barnas rettigheter. Når ting kommer fra barn, er det også oftest grunn til å tro dem. De yngste skal uansett ha forkjørsrett, sier statsråden, som heller vil risikere at noen falske anklager fører fram, enn at flere barn skal bli utsatt for vold.

Dette begrunnes i Storbergets "inntrykk"av at i sivile saker blir beviskravet lagt veldig tett opp mot det som gjelder i straffesaker, noe Tor Langbach, leder for Domstolsadministrasjonen, tviler på.

– Jeg kjenner ikke til at det finnes systematiske undersøkelser om hvordan beviskravet blir praktisert, sier han.

Men for all del. Barn er alt for viktige til at man skal begynne å dille med fakta og prinsipper bak en demokratisk rettsstat.

Skal vi se. Hvis det "kan vi bare redde ett barn" som gjelder, så finnes det vel knapt den ting som ikke kan begrunnes i det. 20 barn under fem år blir hvert år drept eller alvorlig skadet i trafikken, hva med å forby biltrafikk? Hvis vi bare kan redde ett barn fra overgrep, hvorfor ikke installere overvåkingskameraer i alle rom hjemme hos dem, deres onkler og besteforeldre?

Hvis bare ett barn kan reddes så må det jo være verdt det? Uavhengig av konsekvensene for samfunnet ellers?

Ukas drink

---


Stor stemning på pøbben på Gran da Jørn Hoel opptrådte. Så er spørsmålet om mannen på bildet hadde kjøpt ukas drink (trykk på bildet og se på skiltet på veggen) til damen ved siden av...

Oppdatert: Og oppskriften på drinken (ja, jeg vet du vil ha den) er visstnok 2cl vodka + 2cl bananlikør+ 2 cl sourmix en dash lime og fyll opp med sprite. Bygges på is ifølge folka på Underskog...

Obama redder Nobelkomiteens ære

De gravende journalistene i den kritiske norske presse gjør sitt ytterste for å understreke hvor provinsielle vi er i landet ved å løpe rundt som nyforelskede tenåringer på jakt etter president Barack Obama. Jeg hadde faktisk heller ikke blitt forundret om krusifikser over hele landet ble erstattet av et portrett av den nye frelseren. Som en av dem som fortsatt mener hans populæritet ene og alene må skyldes at han ikke er George W. Bush, så er det hele pinlig. Om ikke annet et bevis på at så lenge man kan snakke med sølvtunge så kan man styre verden med en jernhånd. Obama har så langt ikke innfridd noen av de forventningene hans tårevåte norske tilhengere hadde til han. Og takk og lov for det.

I motsetning til Obamas hylende fans støttet jeg invasjonen av Irak og støtter fortsatt krigen i Afghanistan. For meg har fred alltid vært mer enn fravær av konflikt. Freden er lite verdt om regimet som administrerer den gjør det ved å forfølge og drepe dissidenter, annerledestenkende og individer som ikke passer inn i en eller annen form for utopisk samfunn. Frihet må være en forutsetning for fred, og begge deler må kjempes for hver dag.

Flere har kalt Obamas tale i dag for en av de "de viktigste talene noensinne". Hvor uendelig perspektivløst det enn er, så satte i hvert fall presidenten noen viktige forutsetninger på plass. At krig er et nødvendig onde. Eller som @Kokkvold oppsummerte det på twitter: Freden må skapes hver eneste dag. Krigen forsvinner ikke bare fordi gode mennesker vil det slik.

Talen var god, ikke genial - men realistiser og erkjennende. Han gjennomfører med verdighet, i motsetning til arrangørene av amatørenes ball - Nobelkomiteen - med en samlet norsk, servil presse på slep.

Les om hvorfor Kristin Clemet mener Obama redder Nobelkomiteens ære.

Klimatrotters

Under klimakonferansen på Bali i 2007 var det ikke nok plass til alle de private jetflyene til delegatene, slik at fly ble fløyet tomme rundt omkring til flyplasser med ledig kapasitet på andre steder. Dette gjentar seg i København:

The airport says it is expecting up to 140 extra private jets during the peak period alone, so far over its capacity that the planes will have to fly off to regional airports – or to Sweden – to park, returning to Copenhagen to pick up their VIP passengers.

I tillegg er det en prekær mangel på limousiner. Franskmennene alene har bestilt rundt 42 bensinsluk. Til sammenligning har interessen for elektriske biler vært laber. Skal man redde verden bør det skje fra 1. klasse og la andre betale regningen.

Ellers er det jo ikke noe gøy.

via hablog

Anna banka Anka

Etter å ha kylt en isklump i hodet på sin mann, Paul Anka, ser det ut til at det går mot skilsmisse for fru Anna Anka.

Mot tidligere antatt holdt det tydeligvis ikke å tilfredsstille sin mann seksuelt fra han våkner om morran til å håndtere hjem og barn til langt på kveld for å ta vare på ekteskapet.

Er det nå mulig å legge disse holdningene på hyllene?

Dommedagstilhengerne

Dommedagspredikantene er i gang igjen. Denne gangen er det oppsummeringen av det siste tiåret som "tiåret fra helvete". Det starter (selvsagt) med at George W. Bush blir valgt til president i 2000, og derfra går det fra terrorangrep og krig til tsunami og finanskrise. Menneskeheten har knapt nok hatt det verre. Eller?

Om man regner med at de fleste i Europa før krigen levde godt under dagens definisjon av fattige i Norge, ser vekk fra 2. verdenskrig - 60 millioner mennesker døde enten som direkte eller indirekte følge av krigshandlingene - og kun ser på tiårene etter krigen, så er det vel få tiår som kommer i nærheten av utbredelsen av fred, frihet og velstand som det siste tiåret.

50-tallet: Korea-krigen starter (1950), i Sør-Afrika ble obligatorisk ID-kort innført for å identifisere rase (1951), London-smog'en drepte rundt 12 000 mennesker (1952), Tito valgt til president av Jugoslavia (1953) , Viet Minh tar kontroll over Nord-Vietnam (1954), El Al Flight 402 fra Wien til Tel Aviv blir skutt ned (1955), Suez-krisen (1956), Kong Haakon VII dør (1957), Mao erklærer "Det store spranget" i Kina (1958) og Fidel Castro blir diktator på Cuba (1959).

Mye gladnytt her altså. La oss se helt vekk fra at for eksempel polio-vaksinen ble oppfunnet, den første organtransplantasjonen ble gjennomført og raseskillet i USA gikk sakte, men sikkert, mot slutten. Man ser det man vil se.

Høydepunkter fra 60-tallet er bl.a. at Berlin-muren ble bygget, opptrapping i Vietnam, drapene på 2 x Kennedy og Martin Luther King Jr. På 70-tallet kunne vi glede oss over terrorangrepet under OL i München, Pol Pots massakre i Kambodsja og jordskjelvet i Tangshan som drepte over 260 000 mennesker, mens 80-tallet var preget av AIDS, Tsjernobyl, sultkatastrofen i Etiopia og ikke minst at Bobbysocks vant Grand Prix og norsk selvfølelse ble aldri det samme igjen.

Krydre med flere militære konflikter, flere diktaturer, flere fattige, økonomiske nedturer og naturkatastrofer - i det hele tatt. Har det siste tiåret vært så forbannet ille eller er det den konstante masingen på forjævliseringa av samfunnet som gjør seg gjeldende?

Jeg så dommedagsfilmen 2012 her forleden, og selv med kostbart effektmakeri akkompagnert av følelsesladd musikk kan jeg ikke fordra dommedagspessimismen som så mange ser ut til å like å boltre seg i.

Vi har aldri hatt så mye velstand fordelt på så mange som nå. Vi har aldri stått så godt rustet - økonomisk, teknologisk og kunnskapsmessig - til å møte utfordringer som nå. En tsunami eller krise i finansmarkedene endrer ikke dette. Sutrernes evige klaging og ønsker om at politikerne skal overstyre de mekanismene som driver denne utviklingen fremover er den største trusselen for fremtiden.

Mange av dem er samlet i København de to neste ukene. Skulle noe bli betegnet som en katastrofe av flertallet av norske medier, så håper jeg det er forhandlingene som pågår der.

(Op)posisjon?

Unge Høyres leder, Henrik Asheim, i E24 i dag:

Den gamle AP-kjempen Reidulf Steen står bak følgende sitat: «Etter min mening har velferdsstaten fått så store problemer fordi den er blitt så mangfoldig. Hvis den ikke skal dø av åndenød, må den konsentrere seg om noen fundamentale ordninger – utdannelse, helse og omsorg for barn og eldre.» Dessverre har ikke hans partifeller lyttet til ham. Og enda mer beklagelig: Dette argumentet hører vi stadig sjeldnere fra høyresiden.

Nettopp. Selv i opposisjon, rett etter et valg, foreslår ikke Høyres stortingsgruppe et budsjett som samsvarer med Høyres vedtatte program eller ønske om endringer. Det er neppe noen trøst at FrP for en gangs skyld har foreslått et mindre ekspansivt budsjett enn de rødgrønne.

Begynner snart å tro at Rødt er det eneste partiet som utgjør en faktisk opposisjon til det bestående i sitt ønske om et radikalt annerledes samfunn. Og det er alt annet enn oppløftende...