 |
| Vårt Land får 44 mill, Klassekampen 33 mill, Dagsavisen 43 mill og Nationen får 22 mill av dine skattepenger. Verdt det? |
At en sjefredaktør mener det er forakt å stille spørsmålstegn ved hvordan skattebetalernes penger blir brukt og hvilke resultater det gir, er oppsiktsvekkende. Dersom dette er holdningene til norsk presse, har vi per definisjon ikke lenger en fjerde statsmakt.
I dag morges var jeg i debatt med Mentor Medias konsernsjef Helge Simonnes i TV2 Nyhetskanalen. Simonness er også styreleder i Norsk Presseforbund og en velkjent forkjemper for pressestøtten. For å sette stemningen i studio startet konsernsjefen med å vise til min etter sigende velkjente "forakt for pressestøtten". For å understreke min inkompetanse spurte han om jeg visste lesertallet til Vårt Land. Jeg innrømmer at jeg ikke går rundt med det i hodet, men han opplyste selv om at det var 25 000 betalende abonnenter (opplagstallet for 2013 var 23 682. Produksjonstilskuddet til Vårt Land var da på 44 4620 176. I følge min kalkulator betaler da skattebetalerne 1877 kroner per abonnement).
Nå er det aldri mulig å få til en debatt om pressestøttens utforming med Simonnes, da han nærmest mener den er gudegitt. Faktisk holdt han et innlegg på en av høringene til Mediestøtteutvalget hvor han brukte begrepet et "sårbart økosystem" om medie-Norge, og fortsatte med at dersom man endrer en komponent, kan det få brutale konsekvenser. Jeg spurte da retorisk tilbake om det ikke var nettopp det å innføre pressestøtte som var å endre en komponent, i den forstand at medie-Norges landskap var mer naturlig FØR pressestøtten ble innført. Dette ble avvist. Selvsagt.
Det Simonnes kaller "forakt for pressestøtten" er en genuin skepsis til alle former for subsidier, da disse legger sterke føringer på hvordan et marked utvikler seg. Ikke bare har subsidier en tendens til å understøtte det bestående, virke konkurransevridende og motvirke innovasjon og nyskaping. Subsidierte virksomheter har det også med å tilpasse driften til pengene de får. Uansett hva slags virksomhet vi snakker om, mener jeg at dette er uheldig. Det betyr ikke at jeg til en hver tid avviser subsidier, men at en mediesjef i et liberalt demokrati kaller det å stille spørsmål ved konsekvensene av dette for "forakt" er egentlig ganske oppsiktsvekkende.
Det er kanskje ikke så rart, i og med at de tre avisene Mentor Media eier - Vårt Land, Dagsavisen og Rogalands Avis - stikker av med en tredjedel av den direkte pressestøtten i Norge. Samlet sett utgjør dette rundt 100 millioner kroner. Mentor Media og Helge Simonnes, som selv er deleier, har kunnet ta ut utbytte finansiert av skattebetalernes penger. Men det er altså forakt fra en folkevalgt å stille spørsmål ved dette.
Alle som er opptatt av en fri og kritisk presse burde bli skremt av den holdningen. Hvis norske pressefolk mener det er forakt å stille spørsmålstegn ved hvordan skattebetalernes penger blir brukt og hvilke resultater det gir - så har vi ikke lenger en fjerde statsmakt. Da har vi kun en presse som kritiserer de som har et annet syn enn dem selv. Og det har vi fått med dagens pressestøtteregime. Når det å stille spørsmålstegn ved denne blir stemplet som "forakt" er det kanskje på tide at vi endrer den.
Les også min kronikk om gammeldags pressestøtte i VG.
2 kommentarer:
At avhengighet til staten er problematisk, den er jeg med på. Men er avhengighet til private eiere så mye bedre? Vi ser jo en konsolidering mot større mediehus, og etterhvert private aktører med stor makt i samfunnet. Vi risikerer å få et fåtall private aktører med stor makt til å påvirke meningene i samfunnet (og som kan "kjøpes og betales" av andre private aktører, jmf. den nylige debatten om betalte artikler i avisene. Jeg er redd dette bare er en forsmak på hva som kan komme om private markedskrefter får for stor innflytelse i media.)
Slik jeg ser det, så finnes det ingen media som er 100% "objektiv". Alle har avhengigheter og et utgangspunkt for sitt verdenssyn. Dette faktum synes jeg vi skal omfavne, istedenfor å late som om det å kutte pressestøtten på magisk vis vil gi oss en rent "objektiv" presse. I min ideelle verden har media et nettverk av avhengigheter, heller en en type aktører som alle er avhengig av. Noen media er avhengig av staten, noen av Gigantisk Mediahus A/S, noen av Uavhengig Liten Mediaaktør A/S, osv. Da kan de ulike media holde øye på hverandre og stille kritiske spørsmål ved hverandres eier, selv om ingen kan sies å være helt uavhengig selv. Ved at staten betaler direkte pressestøtte til noen, men ikke til alle, bidrar vi til et rikere nettverk enn om alle skulle være avhengig av private aktører, og til at vi har noen media som kan stilles visse spørsmål som kanskje ikke kan stilles av media som eies av private aktører. Og vice versa.
NRK får på en måte også pressestøtte og jeg synes ikke de er 100% objektive heller.
Jeg vil si VL som får mindre penger enn NRK er mer nøytrale og tørr å mene ting mot strømmen enn NRK som ikke tørr å stille kritiske spørsmål.
Legg inn en kommentar