Den høye skatteviljen

Under forutsetning av bedre politiske prioriteringer...

Dersom alle var enige om at vi skal begrense statens omfang til nettopp statens kjerneoppgaver, så kunne vi antakeligvis invitert til skattelettefest på Høyres hus.

Med jevne mellomrom publiseres det undersøkelser som viser at nordmenn, uavhengig av partibakgrunn, er villige til å betale mer i skatt – under forutsetning av at dette går til sykehus, eldreomsorg, skole og barnehager. Derfor var det ingen som ble overrasket over at den sosialistiske tankesmia Manifest nok en gang bekreftet at nordmenn, inkludert Høyre-velgere, har høy skattevilje for å betale for velferdsstatens kjerneoppgaver. Poenget er at dersom alle var enige om at vi skal begrense statens omfang til nettopp statens kjerneoppgaver, så kunne vi antakeligvis invitert til skattelettefest på Høyres hus.

Den sosialistiske tankesmia mener det er lurt å knytte skatteøkninger mot nettopp områder som har bred støtte i befolkningen, som forbedringer innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern. Jeg har enda til gode å høre Arbeiderpartiet og SV forsvare sine skatteøkninger med utgifter til budsjettsprekker, ineffektivt offentlig byråkrati, bistandsmidler vi ikke vet om virker eller IT-prosjekter som går åt skogen. Alle skatteøkninger og et høyt kostnadsnivå unnskyldes nettopp med velferd og fellesskap, som om noen er mot det.

Dersom Manifest hadde heller hadde spurt om folk flest var villige til å betale mer i skatt for å finansiere bistandsmidler vi ikke kan gjøre rede for, kostnadssprekker i offentlige prosjekter, skoler som ikke har elver, store mengder unødvendig kontorrekvisita, kulturlunsj i bedrifter og utvikling av en app som viser veien til nærmeste kebab-sjappe, så ville svaret antakeligvis vært litt annerledes. Også blant anstendige sosialistiske velgere.

Eksemplene er ikke tilfeldig tankespinn. Dette er bare et knippe eksempler som har blitt avslørt i mediene eller prosjekter som er gjennomgått av uavhengige konsulentselskaper. Riksrevisjonen slaktet nylig Utenriksdepartementet for manglende resultater og rapportering av 26 milliarder i bistandsmidler i årene mellom 2004 og 2013. Det er heller tvilsomt om flertallet av velgerne synes dette er god bruk av fellesskapets midler.


INNLEGG PUBLISERT I KLASSEKAMPEN 2. MARS 2016.