Formuesskatt - eksempel 8

Man må være skrivebordsøkonom eller fra Arbeiderpartiet for å mene at å skattelegge verdiene i en bedrift som går med underskudd er lurt.

- Hvis vi ikke betaler utbytte, må de norske aksjonærene skaffe titusenvis og hundretusenvis av kroner for å betale formuesskatt og utbytteskatt. Det er ikke mulig hvis man har en vanlig lærerlønn, er helsearbeider eller pensjonist.

Dette skriver administrerende direktør og medeier i GC Rieber AS, Paul-Chr. Rieber, i Aftenposten. Rieber finner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. Rieber skriver at for å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.

Det er dette Arbeiderpartiet, med støtte av 17 såkalte superøkonomer VG har hentet inn, mener at ikke påvirker norske arbeidsplasser. Jeg tror man må være skrivebordsøkonom for å mene at å skattelegge verdiene i en bedrift som går med underskudd er lurt. Man må i hvert fall være fra Arbeiderpartiet. De mener jo at norske eiere kan ta opp lån for å betale formuesskatt av verdier selskapet har, men eieren ikke kan bruke.

De som tviholder på en skatt som særlig setter norskeide arbeidsplasser i fare, gjør dette av rent ideologiske grunner. De har selvsagt helt rett i at formuesskatten virker fordelende i skattesystemet. En særskilt skatt som tvinger norske bedriftseiere til å tappe bedriften, og dermed arbeidsplassene, for verdier, tar fra de rikeste og gir til politikere som mer enn ofte fordeler dette videre til andre rike bedriftseiere - gjennom for eksempel støtteordninger og stimulipakker. Et eksempel på det er å kreve formuesskatt av norske familier som driver hoteller og som konkurrerer med internasjonale kjeder som ikke betaler formuesskatt, og samtidig bruke penger på å fremme turistnæringa, noe som også gavner de internasjonale kjedene. Kjempelurt.

De ti prosent rikeste i Norge betaler rundt 38,7 prosent av all personskatt i Norge. Fjerner vi formuesskatten betaler de fortsatt hele 38 prosent av all personskatt. Det viktigste er hva vi bruker disse pengene til - som for eksempel en god skole til alle og tilgang til rimelige helsetjenester, to ting selv fordelingsøkonomen Piketty sier er viktigere for alle enn forskjeller mellom noen i samfunnet.

Men altså. GC Riebers eiere må betale formuesskatt av verdiene i en bedrift som går med 200 millioner i underskudd. Det er åpenbart viktigere å straffe norske eiere enn å trygge norske arbeidsplasser. Enkelte hevder at skattelette i seg selv ikke skaper nye arbeidsplasser. Selvsagt ikke. Ingen rammebetingelser skaper i seg selv en eneste arbeidsplass. Noen må jo fortsatt ta initiativet, betale av egen lomme for å starte opp, lønne ansatte. Men jeg har enda ikke hørt om en bedrift som mener at å betale mer i skatt trygger arbeidsplassene hos dem. Men det har sikkert superøkonomene til VG. Kanskje de kritiske journalistene kunne bedt dem hoste opp hvilke arbeidsplasser formuesskatten har skapt?

------------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tar ut utbytte må hun ta ut mer enn hun trenger for å betale formuesskatt, fordi du må også skatte 28% av utbyttet først.

Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.

Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det og stenger nå driften av stedet.

Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?

Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).

Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.


Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.