Ut på tur - Nord-Korea

Verdenssituasjonen i trygge hender.

Dette er blogginnlegg fra reise til Korea gjort i forbindelse med Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA, som følger opp EØS- og arbeid med frihandelsavtaler.  Dette er en begrenset delegasjon, med to deltakere fra Norge, Island, Lichtenstein og av en eller annen grunn flere fra Sveits. Meningen har vært å gi et lite innblikk i hva stortingsrepresentanter faktisk gjør på de reisene vi blir kritisert for, og hva som havner på reiseregningen og ikke. Den blir lagt ut senere i dag i en oppsummering. Her er blogginnlegg fra første døgnet - der vi kjører buss som er egnet til å skape politikerforakt, bor på luksushotell og drikker vin på ambassademiddag: Ut på tur - alltid sur.  Dag to på selve programmet - møter, møter og fireretters lunsj med vin: Ut på tur -alltid vin Dag tre med besøk til industribyen Ulsan: Ut på tur: Hvem konkurrerer vi med og hvilke muligheter har Norge her? Blogginnleggene har blitt kalt sure, frekke og arrogante mot velgerne. Eller min humor. Begynn med den første før du eventuelt leser resten her, og gjør opp din egen mening. En oppsummering og reiseregningen kommer litt senere. Turen er avsluttet.

Den siste dagen på reisen er vel den som vanskeligst tåler dagens lys, for vi har verken møter med flagg eller handelsrelaterte aktiviteter. Vi skal rett og slett på grensen til Nord-Korea. Eller det vil si, det finnes ingen offisiell grense mellom nord og sør. Dette er en militær demarkasjonslinje.  

Dessverre er det velkjente ”Joint Security Area”, der soldatene har stått i ”face off”-posisjon siden 1953, stengt fra sør-koreansk side. Dette er grensepunktet der all kontakt mellom de krigførende partene har funnet sted. Vi er der fredag 26. april, dagen før årsmarkeringen for det historiske møtet mellom Sør-Koreas president Moon Jae-In og Nord-Koreas diktator Kim Jong Un i fjor. Det er nesten som å ha flydd ut av Berlin 8. november 1989. Treffer nesten på historien, men ikke helt.

Så hva har dette med EFTA å gjøre?

Ingenting. Stortingsrepresentanter på tur uten mål og mening der altså. Burde vi ikke være turister for egen regning?

Definitivt. Tradisjonelt har parlamentarikerdelegasjonen til EFTA også hatt møter i Norge, der vi legger på mulige utvidelser. I fjor hadde vi møte i Stavanger, hvor vi blant annet diskuterte ”Smart cities”-strategier og fornybar energi. Tror det var mulig å delta på en tur til Preikestolen. Aner ikke om det ble noe av. Men poenget må vel være å få folk ut av landet så fort som mulig, så vi ikke lærer noe utover det som skjer på møterommet. Nuvel. Vi er nå her.

Nord-Korea er den mest destabiliserende faktoren i Asia, og utviklingen med kjernefysisk kapasitet og distanseraketter de siste årene har igjen satt dem på det geopolitiske kartet. Atomvåpen er fattigmanns makt. Et moderne forsvar med strategiske kapasiteter er dyrt. Fattige land har ikke ressurser til å kjempe en konvensjonell krig. Kommunistiske Nord-Korea er fattig. Samtidig har atomvåpen vært et ønske fra deres side helt siden de så resultatene fra USAs bombing av Hiroshima og Nagasaki. Det ble både den endelige slutten 2. verdenskrig og ikke minst den japanske okkupasjonen av Korea fra 1910. Anbefaler mini-dokumentar på to episoder om ”Den endelause krigen” som fortsatt ligger tilgjengelig på NRK.

Etter andre verdenskrig ble landet delt mellom USA og Sovjetunionen, henholdsvis sør og nord for den 38. breddegrad. Forsøk på gjenforening var ikke vellykket, og i 1948 ble de to koreanske statene proklamert. Den politiske og militære spenningen i området resulterte i Koreakrigen, da Nord-Korea invaderte Sør-Korea i juni 1950. Krigen endte med en våpenhvile i juli 1953 med grenser som lå svært nær grensen før krigen. Våpenhvilen gjelder fremdeles, og noen fredsavtale er ikke signert. Sør-Korea har heller ikke signert våpenhvilen. Derfor er en fredsavtale viktig. Målet i både sør og nord har alltid vært gjenforening. Politisk ser dette helt umulig ut, med det kommunistiske diktaturet i nord og det vestlig orienterte, mer markedsvennlige styret i sør. Dette er en ekstremt unyansert og kort oppdatering av forholdene. Jeg kan jo legge til at i tillegg til en sprø diktator i nord, så kan de tre seneste presidentene i sør oppsummeres med at en er i fengsel, en soner hjemme med fotlenke og den siste har begått selvmord. I et land der myndigheter og de største selskapene lever i en tett symbiose og som er så politisk polarisert, så kaster de hverandre i fengsel for korrupsjon i stedet for å finne løsninger som ville krevd at det politiske miljøet sto sammen om å løse opp båndene mellom de store selskapene og staten, og gå mot en reell markedsøkonomi.

Men her er vi nå da, på vei til en briefing og lunsj hos nøytrale nasjoners overvåkingskommisjon (NNSC). Aldri hørt om NNSC, sier du? 

Den glemte organisasjonen i det glemte området.

Ikke jeg heller. Men EFTA-landet Sveits har, sammen med Sverige, siden 1953 utgjort to av fire land som skulle utføre nøytrale inspeksjoner og undersøkelser. Sveits og Sverige ble valgt av de krigførende partene på Sør-Koreansk side, mens Polen og Tsjekkoslovakia ble valgt av Nord-Korea og Kina. Siden det har Tsjekkoslovakia opphørt å eksistere, så Nord-Korea anerkjenner ikke Tsjekkia eller Slovakia som nøytral part. Dessuten har begge landene, samt Polen, gått inn i NATO. Det er bare sveitserne og svenskene igjen. De inviterer oss på det de sier er den beste maten i Sør-Korea, og jeg tenker, åh, nei, enda en lunsj vi kan bli kritisert for. Men hvis vi er enige om at det antakeligvis er den beste lunsjen i Nord-Korea, men på Sør-Koreansk grunn, så stemmer det vel bedre. Dessuten ble jeg degradert til sekretær for delegasjonen. Det er sveitserne som står for denne delen av organiseringen, for å si det sånn. Jeg har på dette tidspunktet et høyst anstrengt forhold til sveitsisk diplomati. Mulig jeg kommer tilbake til det senere. 

Kjøtt, kokte gulerøtter og bakt potet. Vann. Ikke vin.

Jeg antar dette er et resultat av sveitsisk diplomati. Jeg har et litt anstrengt forhold til sveitsisk diplomati.

Etter lunsj får vi se den blå broen der Moon Jae-In og Nord-Koreas Kim Jong Un spaserte rundt i fjor. Den har lite annet ved seg enn at den er blå. Vi får gå opp til gjerdet og ta bilder, men da to av parlamentarikerne gikk noen mer forbi der gjerdet stoppet, så ble det litt mye. Avspenningen er på ingen måte ferdig. Senere kjører vi til Dora observatoriesenter, der vi kan se inn på det merkelige skuet som finner sted på den andre siden. Gjennom kikkerter kan vi se kulissebyen Kijong-dong, som ble bygget på femtitallet for å lure sør-koreanere til å hoppe av og komme over grensen i troen på et bedre liv. Mange av bygningene har påmalte vinduer og ingen etasjer inne. Det er så sprøtt at det er vanskelig å tro. Selvsagt har de en ”flagg-battle”. Da Sør-Korea satte opp et stort flagg på sin side, kom Nord-Korea tilbake med et enda større ett på sin side – som med sine 160 meter nå skal være verdens 4. største flaggstang, med et flagg som veier 270 kilo, er femten meter bredt og tretti meter vidt.

Propagandabyen Kijong-dong og flaggbattle.

Krig med flagg (utover Eddie Izzards hysteriske stand-up) er ikke ukjent. Under våpenhvileforhandlingene eskalerte størrelsen på flaggene fra hver side på møtene helt til de måtte ha et separat møte for å diskutere og bli enige om størrelsen på flaggene. Møter med flagg…

Bilde fra toppmøtet i fjor.

Slik det ser ut for meg.

For å forstå litt av hvor følsomt dette området er, så er øksedrapene fra 1976 ganske beskrivende. En liten arbeidsgruppe tok med seg øks for å fjerne ett stort tre som ødela for sikte i den demilitariserte sonen (ironisk nok er alle demilitariserte soner de mest militariserte sonene på kloden). Dette førte til at de ble angrepet av nord-koreanske soldater, som blant annet drepte to amerikanske soldater med øks og såret flere. Dette førte til Operasjon Paul Bunyan tre dager siden, som var en massiv markering av styrke fra amerikansk side, med to åttemanns team med ingeniører som skulle kutte ned treet. Disse var backet av to trettimanns tropper, som sikret flankene, samt aktiveringen av en detonasjon for å ta ned Freedom Bridge over elven, der de bygget flåter for eventuell evakuering. Disse hadde med seg en 64 mannsterk spesialkommando for beskyttelse. Over dem sirklet 27 helikoptre, og lenger bak var et par B52 som ble eskortert av jagerfly, med USS Midway som backup. Og hvis du føler at det ikke var respons nok, så ta det helt med ro – både amerikansk og sør-koreansk infanteri sto klare til å hjelpe troppene foran, samt at 12 000 soldater sto klare til å dra til Korea. Her er resultatet:

Stubben som krevde to amerikanske liv og satte i gang den største avskrekkingsoperasjonen
etter våpenhvileavtalen mellom de to landene...

Trenger EFTAs parlamentarikere å vite dette da? Kanskje ikke. Men det er jo mulig Sør-Korea ber Norge om hjelp til å løfte sanksjonene mot Nord-Korea for å normalisere forholdet. Særlig i all den tid Norge for tiden jobber for en plass i FNs sikkerhetsråd. Særlig i all den tid vi er interessert i en oppdatert handelsavtale. Særlig på et tidspunkt der det nå planlegges et besøk fra president Moon Jae-In til Norge i sommer. Eller som vi fikk høre i briefingen - militære avtaler er enkelt. Det består stort sett av å trappe ned og redusere konfliktnivået. Politiske avtaler er langt mer kompliserte. De består stort sett av å trappe opp aktivitet og samhandling, ofte i land og områder som er utsatt for sanksjoner.

Det er interessant å ha sett, men kostet 2 500 kroner ekstra for en overnatting, inkludert lunsj. Uten vin.

Når det gjelder sanksjoner, så er dette et av de skumleste bildene jeg vet om. En diktator som leder en velmenende demokratisk president i en sjarmoffensiv. Jeg synes det er nyttig at også norske parlamentarikere vet hva som skjer i de landene som er viktige handelspartnere og hvorfor. Men ja, jeg kunne strengt tatt ha lest meg til det hjemme. Men det gjorde jeg ikke.

Gal diktator leder velmenende demokratisk president. What could possibly go wrong...