Kjønnskvotering: Fakta, ikke føleri

Dagbladet mener at undertegnedes holdning til kvinnekvotering i bedriftsstyrer er basert på føleri, ikke fakta. De tar feil.

De forutsetter at min begrunnelse er at kvinner i styrer ville svekke lønnsomheten i selskaper, eller hindre selskaper i å børsnotere seg. Det har jeg aldri sagt eller ment. Snarer tvert imot. Jeg mener mangfold lønner seg, og at man skal være ganske bakstreversk i 2022 å mene at kompetanse og lederevner har noe med kjønn å gjøre. Dessuten har jeg også alltid ment at vi ikke har full likestilling før middelmådige kvinner har like mange posisjoner som middelmådige menn, uten at det er noe mål.

Les mitt innlegg i Dagbladet her.

Faksimile Dagbladet

Kvotering - symbolpolitikk og falsk likestilling

 DNs Anita Hoemsnes mener det er for tidlig å skrote lov om kvotering i styrene (kommentar i DN 13. oktober). Hun skriver at førtiprosenten knapt nok er oppnådd, og kan stå for fall dersom dette skjer.

Vel. Målet med kvotering i asa-styrene var aldri å gi et lite knippe kvinner gullskjørt og styreverv. Målet var å bidra til økt bevissthet i styrene på mangfold i selskapene de bestyrer, og dermed økt antall kvinnelige mellomledere og ledere.

DN skrev selv om det store «kvotemysteriet» i 2015. Da hadde kvoteloven brakt 2000 kvinner inn i norske styrerom, uten at hverken de eller deres søstre hadde blitt toppsjefer i privat næringsliv. Å måle kvoteloven etter oppnåelse av førtiprosenten er like feil fokus som næringsministeren nå har ved å tvinge 350.000 registrerte aksjeselskap til å finne kvinner til sine styrer.

Les hele innlegget i DN her. 

Faksimile fra DN.