Vil vi egentlig ha kvinner på topp?

Det er like deprimerende å lese tallene hvert eneste år for kvinnelige ledere, grundere og investorer i privat sektor. Dessverre tror jeg regjeringens politikk vil gjøre vondt verre når de struper muligheten for å opparbeide seg kapital, skyver private ut av den sektoren der kvinner dominerer med kunnskap og kompetanse, og utvider krav om kvinner i styrer i AS, noe som kan trekke kvinner inn i styrer i stedet for opp i ledelsen i selskaper - der de virkelig kan gjøre en forskjell!

Les hele spalten i ABC Nyheter her.

Faksimile fra ABC Nyheter.

Kjønnskvotering: Fakta, ikke føleri

Dagbladet mener at undertegnedes holdning til kvinnekvotering i bedriftsstyrer er basert på føleri, ikke fakta. De tar feil.

De forutsetter at min begrunnelse er at kvinner i styrer ville svekke lønnsomheten i selskaper, eller hindre selskaper i å børsnotere seg. Det har jeg aldri sagt eller ment. Snarer tvert imot. Jeg mener mangfold lønner seg, og at man skal være ganske bakstreversk i 2022 å mene at kompetanse og lederevner har noe med kjønn å gjøre. Dessuten har jeg også alltid ment at vi ikke har full likestilling før middelmådige kvinner har like mange posisjoner som middelmådige menn, uten at det er noe mål.

Les mitt innlegg i Dagbladet her.

Faksimile Dagbladet

Kvotering - symbolpolitikk og falsk likestilling

 DNs Anita Hoemsnes mener det er for tidlig å skrote lov om kvotering i styrene (kommentar i DN 13. oktober). Hun skriver at førtiprosenten knapt nok er oppnådd, og kan stå for fall dersom dette skjer.

Vel. Målet med kvotering i asa-styrene var aldri å gi et lite knippe kvinner gullskjørt og styreverv. Målet var å bidra til økt bevissthet i styrene på mangfold i selskapene de bestyrer, og dermed økt antall kvinnelige mellomledere og ledere.

DN skrev selv om det store «kvotemysteriet» i 2015. Da hadde kvoteloven brakt 2000 kvinner inn i norske styrerom, uten at hverken de eller deres søstre hadde blitt toppsjefer i privat næringsliv. Å måle kvoteloven etter oppnåelse av førtiprosenten er like feil fokus som næringsministeren nå har ved å tvinge 350.000 registrerte aksjeselskap til å finne kvinner til sine styrer.

Les hele innlegget i DN her. 

Faksimile fra DN.

Fremgang i revers

Aftenpoften fant frem det fineste bildet av regjeringen da de skrev saken...

Aftenpostens likestillingsregnskap etter 2 år med Høyre og FrP i regjering, viser fremgang på de fleste fronter. Og det er verre en Arbeiderpartiet hadde forestilt seg.

Alle tall tyder på at likestillingen går fremover. Men selv når verden går fremover, blir verden verre. Hilsen Arbeiderpartiet. Som jo ifølge Arne Strand ikke driver med ”negativ valgkamp”, til tross for at tidligere nestleder HelgaPedersen oppfordret alle til å bidra til å sverte regjeringen.

En av de som har tatt den oppfordringen på alvor er Arbeiderpartiets likestillingspolitiske talsperson Anette Trettebergstuen.

Selv om jeg var en av dem som advarte mot hva en Høyre/Frp-regjering ville bety for likestillingen i valgkampen i 2013, hadde jeg ikke i mine villeste drømmer trodd at de ville foreslå reservasjonsrett for leger eller å avvikle likestillingsloven. På mange områder er det faktisk blitt verre enn vi hadde forestilt oss, sier hun i Aftenposten.

En samling av de fire diskrimineringslovene i en felles, oppdatert antidiskrimineringslov, er altså å "avvikle likestillingsloven". Og mens Høyres helseminister Bent Høie til slutt faktisk løste striden om legers reservasjonsrett ved å avvikle behovet for å henvise ved abort, presiserte faktisk Arbeiderpartiets helseminister i 2009 at fastlegerkunne reservere seg, både mot å henvise til abort, men også mot å henvise lesbiske til assistert befruktning. Aps Lene Vågslid var i hvert fall ærlig nok til å innrømme ovenfor TV2 at tidligere forsøk på å rydde opp hadde vært mislykket. Vi fortjente å få reservasjonsretten i trynet, for all del, men det var et kompromiss mellom KrF og regjeringen som ryddet opp i regelverket - etter at Arbeiderpartiet i regjering ikke gjorde det. 

Det å lyve om regjeringas politikk ligger så naturlig for Arbeiderparti-folk at jeg tror faktisk ikke de tenker over det selv. 

Men Aftenposten har gått gjennom hvor jævlig likestillings-Norge har blitt med Høyre og FrP:

- Det er en lavere andel kvinner som jobber deltid i dag enn det var da de blåblå overtok regjeringsmakten i 2013. 

- Andelen kontantstøttebarn pr. utgangen av desember 2015 var litt lavere enn året før og bittelitt lavere enn i  2013.

- Andelen barn i barnehage øker.

- Høyre innførte (dessverre, spør du meg) kvotering av kvinner i ASA-styrer, og viderefører dette. Antallet kvinner med styreverv har ligget svært stabilt på rundt 40 prosent siden 2009, viser Statistisk sentralbyrås tall.

- Andelen minoritetsspråklige med barnehageplass i alderen 1-5 år var på 75 prosent i 2014, 2 prosentpoeng høyere enn i 2013.

- Regjeringen har prisjustert maksprisen i barnehage noe mer enn prisstigningen, men samtidig har mange lavtlønnede fått billigere barnehage, og flere har fått gratis kjernetid.

- Helseminister Bent Høie (H) ryddet opp i reglene slik at fastleger ikke lenger skal henvise. Nå kan kvinner gå direkte til sykehus og søke abort. Dette var etter at Arbeiderpartiet holdt på legenes reservasjonsrett i åtte år i regjering.

- Etter at regjeringa reverserte den siste økningen av dedikerte uker til barselpermisjon for far, viser tall at antall dager med foreldrepenger som fedre i gjennomsnitt tok ut sank med to dager fra 2014 til 2015. Det kan komme større utslag på dette neste år, og det mener jeg er synd.

Jeg begriper ikke at fedre faktisk ikke tilbringer mer tid med ungene sine, selv om det koster familien en Syden-tur eller to. Men det er hovedsakelig økonomiske grunner til at familiene velger den fordelingen. Skal dette endres, er det ikke bare å øke permisjonstiden basert på mors lønn og rettigheter. Da må selvstendig opptjeningsrett for far innføres uten aktivitetskrav til mor, for å gi menn og kvinner like rettigheter tilknyttet det å få barn, og styrke fars rett til å ta permisjon. Hadde jeg vært arbeidsgiveren til mor hadde jeg dessuten krevd å få vite om far kan ta mer enn de ti dedikerte ukene, ikke akseptert å bli sittende med mors fravær - verken i forbindelse med barsel eller syke barn senere.

Men altså - fremgang på alle fronter, og det er verre en Arbeiderpartiet hadde forestilt seg. Ja, ja.

Foreslår at vi gjenoppretter "skremmeveggen" - utspill fra Arbeidpartiet om forventet brutalisering og forjævligsering av Norge.

Kommunal Mary Poppins?

Burde menn betale mer i skatt for å finansiere husmorvikarer og dermed veie opp for at de ikke bidrar hjemme?

Høyres arbeid med å gjenopprette et robust, velfungerende patriarki får uventet drahjelp av SV. Her trodde vi at vi kunne snike oss på retro-trenden ved feie likestilling ut bakdøra, sende kvinner tilbake til kjøkkenbenken, for så å høste all ære for å gjøre 2014 til det nye 1954. Men neida. SV er tilbake som populistisk parti og vil ha sin del av kaka.

SV vil ha tilbake husmorvikaren, en yrkesgruppe som tidligere erstattet husmorens arbeid i familier i krisesituasjoner, spesielt i barnefamilier når husmoren var syk. Far var på jobb, og hvordan ellers skulle middagen stå klar når han kom hjem?

Etter hvert som kvinner kom ut i jobb ble husmorvikaren erstattet av barnehager, permisjoner for begge foreldre, og kommunale pleie- og omsorgstjenester som skal gi hjelp i hjemmet når helt særskilte forhold tilsier det. Som for eksempel når en alenemor med tre bleiebarn har brukket beinet og helt åpenbart trenger kortvarig hjelp. Det skal kommunen gi. Saken har i dag blitt løst, og kommunen har innvilget hjelp til trebarnsmoren. Det er disse tjenestene som bør styrkes, ikke innføring av en eventuelt oppdatert versjon av en gammeldags holdning som fritar menn for noe ansvar i hjemmet.

SV mener dette er et likestillingsspørsmål. De viser til at kvinner har dobbelt så mye sykefravær som menn, som de begrunner med at den er et resultat av totalbyrden i jobb og hjem. Så i stedet for å stille krav til mannen skal altså skattebetalerne belastes for å finansiere hjelp i hjemmet.
- En husmorvikar, eller familievikar om du vil, kan bidra til å redusere sykefraværet for kvinner ved at flere får tid til å hente seg inn og bli friske, mener SV-politiker Hanne Ihler Toldnes.

Tja. La oss se litt på akkurat det.

"Kvinner jobber i dag i omsorgsyrker som er fysisk tyngre enn menns, og kvinner har generelt mer ansvar for hjem enn menn. Det kan forklare forskjell i menns og kvinners sykefravær. Men det forklarer ikke hvorfor forskjellene er økende. Mens vi var 50 prosent sykere enn menn for noen år tilbake, er vi 60 prosent sykere enn menn i dag. Forskjellene finnes i alle yrker. Kvinnelige advokater er sykere enn mannlige, kvinnelige sykepleiere er sykere enn mannlige, og vi kvinnelige politikere er dobbelt så mye borte fra jobb som våre mannlige kollegaer. Samtidig som kvinner bruker mindre tid på husarbeid, og menn bruker mer, øker forskjellene i menns og kvinners sykefravær."

Ordene er ikke mine, men hentet fra kronikken "Ubehagelige fakta om kvinners sykefravær" fra april i år, skrevet av tidligere arbeidsminister for Arbeiderpartiet, nåværende stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt.

SV mente i forrige uke at kvinner taper på Høyres skattekutt, siden det er flest kvinner som bruker offentlige velferdsgoder. Nå er det ikke nøvendigvis noen motsetning mellom skattekutt og velferd, men snur vi logikken så kan vi si at menn betaler mest skatt, og dermed er de som betaler for kvinners mystiske økning i sykefraværet. I tillegg skal de (altså skattebetalerne) finansiere en ubegrenset ressurspool av husmorvikarer som uten byråkrati (et annet ord for sjekk av faktisk behov) skal "være til avlastning og støtte gjennom å gjøre praktisk arbeid i hjemmet, hjelpe til med å følge opp barna, være rollemodell og pedagog".

Hva med å styrke de kommunale velferdstjenestene slik at ikke trebarnsmødre med beinet i gips får avslag på midlertidig hjelp i hjemmet? Hva med at voksne kvinner tar ansvar for seg selv ved å kreve at partneren tar sin del av ansvaret? Hva med å forsøke å ha en åpen og fordomsfri debatt om hva økningen i kvinners sykefravær faktisk skyldes og hva vi kan gjøre med det, i stedet for å legitimere at det er sånn?

I stedet foreslås det altså en offentlig ansatt Mary Poppins med ubegrenset tid til en ubegrenset kostnad. SV begynner om ikke annet å ligne seg selv.