Ingen politisk risiko i Norge?

Dette var et innlegg i Vårt Land 12. april, bak betalingsmur hos dem:

Faksimile fra Vårt Land.

Kommentator Emil André Erstad mener åpenbart at Høyres leder skal sitte stille i båten og holde kjeft i stedet for å påpeke det alle andre også ser – nemlig at regjeringens politikk har økt politisk risiko for investeringer i Norge. 

I Vårt Land skriver han at Høyre og Erna Solberg heller bensin på bålet i stedet for å roe ned debatten når vi faktisk påpeker det samme som direktøren for Oslo Børs, DNB – Norges største bank, investorer og faktiske målbare realiteter viser. Det handler ikke bare om grunnrenteskatten og prosessen rundt, men raske og store endringer i rammebetingelser generelt. 

Børsdirektør Øivind Amundsen på Oslo Børs skrev en kronikk i Dagens Næringsliv om hvordan markeder reagerer på regjeringens politiske prosesser. Han viste til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til et større tap av verdier enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 og ved Russlands invasjon av Ukraina. 

Regjeringspartiene klarte faktisk å gjenta dette kunststykket da Sps Geir Pollestad sa offentlig at regjeringens forslag om havbruksskatt ville bli endret, noe som ble tilbakevist av hans egen finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Det førte først til at børsverdiene steg, før de ble sendt til bunns igjen. Tall fra SSB viser at utlendinger solgte aksjer for 25,9 milliarder mer enn de kjøpte for i tredje og fjerde kvartal, ifølge nettokjøp-statistikken over noterte aksjer. Aldri før er det registrert et så stort nettosalg av norske aksjer blant utlendinger som etter at nye særskatter på laks og vindkraft ble varslet av regjeringen i slutten av tredje kvartal. Dersom utenlandske investeringer i Norge hadde vært stabile, skulle tallet vist null, og ikke 25,9 milliarder. Det sier SSB selv. Noe har altså endret seg. 

En finsk investor fortalte nylig til Dagens Næringsliv at de vanligvis kobler på den finske ambassaden fra dag én for å håndtere risiko i land som Serbia eller Montenegro. Men, sa han, vi hadde aldri forestilt oss at vi hadde trengt å koble på den finske ambassaden i Norge. 

Mens sjefen for DNB Markets, Alexander Opstad, forteller at økt oppfattet risiko medfører at investorene nå vil kreve høyere avkastning og derfor økes nå kravene til det de vil investere i Norge. 

Men Erstad har studert statsvitenskap, må vite. Derfor mener han begrepet «politisk risiko» brukes om land som Mosambik eller Kambodsja, fordi de politiske systemene der er så ustabile. Nå har ikke jeg studert statsvitenskap, men det er jo nettopp det at regjeringen har endret Norge og undergravet tilliten til stabiliteten og forutsigbarheten i det norske systemet som gjør at politisk risiko faktisk har økt. 

To partier som gikk til valg på å ikke innføre grunnrenteskatt, velger likevel å gjøre det. Høyre heller ikke bensin på bålet, men beskriver realiteten slik det er. Det burde Vårt Lands kommentator også gjøre.

Sps latskap, bløff og uansvarlighet

I et debattinnlegg flere steder i landet leverer Senterpartiets Geir Pollestad kreativ kritikk av Høyres skattepolitikk, fordi vi i vårt alternative statsbudsjett gjør som vi har sagt fra strømkrisens begynnelse – omfordeler ekstraordinære kraftinntekter grunnet krig og kraftkrise i Europa som strømstøtte til både husholdninger og næringsliv. Jeg har svart ut med samme innlegg i de samme avisene, blant annet Nordlys:

Faksimile fra Nordlys.

Ingen politisk risiko for investorer?

Det gjør ikke inntrykk på hverken statsminister Jonas Gahr Støre eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum at børsdirektør Øivind Amundsen mener at utenlandske investorer vil tenke seg om lenge og nøye før de returnerer til det norske kapitalmarkedet.

Amundsen viser til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til større tap av verdier enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 eller ved Russlands invasjon av Ukraina. Likevel ble Erna Solberg nærmest beskyldt av statsminister Støre for å finne på en politisk risiko for investeringer i Norge under finansdebatten i Stortinget.

Regjeringspartienes representanter kunne i debatten ikke svare på når eller hvilken situasjon som måtte oppstå å fjerne den såkalte midlertidige, situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften for svært etterspurt høykompetent arbeidskraft. Det betyr at den kan bli permanent. Ingen politisk risiko?

Les hele innlegget mitt i DN her.

Faksimile fra DN.

Markedsøkonomiens dårlige venner

Faksimile fra Dagsavisen. Ikke jeg som har valgt illustrasjonsbilde :-)

Vi skal alltid lytte til de som har skoa på i næringslivet og sørge for en politikk som legger til rette for inkluderende vekst og verdiskaping. Næringslivet og resten av samfunnet er gjensidig avhengig av hverandre - skatt betaler for arbeidstakernes barnepass (barnehager), deres utdannelse, helsehjelp og også for nødvendig infrastruktur for frakt av varer, for å nevne noe. For at næringslivet skal betale sin skatt med glede, som vi alle bør, så må skattene være både så lave som mulig og så godt utformet som mulig. Men selv Adam Smith advarte mot politiske privilegier til næringslivet som sto mot fellesskapets interesser. Markedsøkonomiens dårligste venner er ikke sosialistene, men næringslivsaktører som kjemper for særinteresser, beskyttelse mot konkurranse og andre privilegier. Så. 

Hvem skal redde markedsøkonomien fra kapitalistene, spør jeg i Dagsavisen. Du kan lese hele innlegget her.