Konservativ tilbakegang: For mye guttastemning?

Kan valgresultatet i Sverige være et frempek på et stemningsskifte som den moderate høyresiden i Norge bør merke seg?

Les spalten her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Høyresida må ikke bli en dørmatte for ekstrem populisme

Vi må kunne erkjenne problemene som har gitt næring til Sverigedemokratene uten å kjøpe partiets forklaring på dem eller senke våre egne standarder.

Les spalten i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Ikke mitt høyre

Spalte kun publisert på papir i Dagsavisen30. juli 2026 - tekst gjengitt under:

Faksimile fra Dagsavisen.

Tidligere i sommer ble den årlige konferansen i regi av Alliance for Responsible Citizenship (ARC) avholdt i Storbritannia, også kalt for Davos for anti-woke. Under overskriften «The Age of Reconstruction» - gjenoppbyggingens tidsalder – ble budskapet om den vestlige sivilisasjonens snarlige kollaps forkynt fra scenen. Som et ekko fra Putin og Orban lød budskapet om et samfunn i moralsk og kulturelt forfall, der en selvutslettende vestlig sivilisasjon og kulturrelativisme over tid har erodert ned de pilarene samfunnet hviler på – den tradisjonelle familien, kirken og nasjonalstaten. 

Blant deltakerne var det britiske konservative partiets nye leder Kemi Badenoch, hennes populistiske konkurrent Nigel Farage i Reform og Trumps energiminister Chris Wright. En delegasjon fra de tyske fascistene i AfD ble riktignok nektet adgang til riket av den britiske regjeringen, men dette er ikke min høyreside for å si det forsiktig. Det konservative norske tidsskriftet Minerva var til stede, og kunne rapportere at fra Norge deltok en stortingsrepresentant fra FrP, samt representanter fra partiet Konservativt og Unge Høyre. 

Historiefortellingen om sivilisasjonskollaps og kulturelt forfall finner vi også i Norge. Likestillingen har gått for langt og den tradisjonelle familien er truet, vi må gjeninnføre forkynnelse gjennom skolegudstjenesten for å opprettholde norsk kultur og nasjonalstaten må gjenreises. Familie, kirke, nasjonalstat. Strømningene er her. 

Vi kan ikke overlate systemkritikken til de kreftene som nå angriper de endringene som nettopp har gjort vårt levesett og våre verdier verdt å forsvare. 

Ifølge befolkningsundersøkelsen Ipsos Norsk Monitor svarer hele 60% nordmenn at de har en viss eller stor frykt for moralsk forfall i samfunnet. Undersøkelsen viser at dette sammenfaller med en økt samfunnspessimisme som er mer moralsk og verdimessig betinget enn økonomisk. Hvordan kan det ha seg i et land som stadig kåres til et av verdens mest utviklede demokratier, beste land å bo i, vokse opp i og bli gammel i? 

Det er ingen tvil om at Norge og Europa står ovenfor store utfordringer uten enkle løsninger. Betente spørsmål som innvandring, energi- og klimaspørsmål, demografiske utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og lavere fødselstall, mangel på arbeidskraft samtidig som vi ser at ledigheten blant unge biter seg fast. Det er lett å fiske i frustrasjon over problemer som tilsynelatende ikke blir løst. Både ytre venstre og ytre høyre benytter enhver anledning til å peke mot manglende handlekraft fra det moderate midten på utfordringer som ikke lar seg løse av deres enkle slagord. Det moderate midten slites av sine respektive ytterkrefter, men også av egen evne til å anerkjenne reelle utfordringer. De blir ofte satt sjakk matt når de forsøker å nyansere debatter som ofte er et sammensurium av påstander og fakta, eller fremstår lite troverdige når de lister opp økte bevilgninger og flere tiltak i møte med problemer eller kritikk. 

På et tidspunkt hørtes det tilforlatelig ut med algoritmer som belønner engasjement, men det viser seg jo at dette hovedsakelig belønner sinne og frustrasjon. De som vet å utnytte dette sørger for å demontere demokratiet vårt klikk for klikk ved å sette kiler mellom oss som hamrer løs med budskap om alt som kan trigge, fra anti-globalisme til KI, klimakritikk, innvandring og integrering. 

Globalisering har udiskutabelt løftet flere hundre millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom og gitt en historisk økonomisk vekst globalt. Men den førte også til at folk i vesten mistet jobbene sine til økt konkurranse og outsourcing av arbeidsplasser. Det er et nasjonalt ansvar å både sørge for økonomiske rammebetingelser og reformer som bidrar til verdiskaping og nye arbeidsplasser. Kåre Willoch har understreket velferdsstatens viktighet for å dempe virkningene av konkurranse og omstillinger. 

Kunstig intelligens fører igjen til tap av arbeidsplasser, men vi kan ikke la være å bruke en teknologi som kan avdekke sykdom og hjelpe folk til å bli friske raskere eller sørger for at vi får de velferdstjenestene vi har krav på når vi trenger det. Vi må ta teknologien bedre i bruk, og ikke la moralsk panikk styre skjermbruk i skolen. 

Vi får ikke en sunn innvandring- og integreringspolitikk før vi klarer å skape et samfunn som både oppleves som attraktivt for oss som bor her, og samtidig sørger for at de verdiene og levesettet som er en forutsetning for at vi kan tilby beskyttelse og et bedre liv forstås og etterleves av de som søker nettopp dette. 

Og vi ikke bare kan, men må sørge for en klimapolitikk der ressurser og utslipp prises riktig slik at vi får lønnsomme investeringer på markedsøkonomiens premisser. 

Anti-woke er i beste fall ideologisk latskap, og har aldri vært et svar på de utfordringene vi står ovenfor. 

Vi har ingen sivilisasjonskollaps. Vestlige samfunn har høy levestandard, høy levealder, høy utdanning, lav barnedødelighet, lav ekstrem fattigdom og stor individuell frihet. Men de som tjener på å fremstille det som om samfunnet vårt og vårt levesett står ovenfor en eksistensiell krise bereder også grunnen for radikale endringer som er alt annet enn konservatismens forandre for å bevare. Derfor kan vi ikke overlate systemkritikken til de kreftene som nå angriper de endringene som nettopp har gjort vårt levesett og våre verdier verdt å forsvare. Anti-woke er i beste fall ideologisk latskap, og har aldri vært et svar på de utfordringene vi står ovenfor. Det er ikke min høyreside og vil aldri være det.

Noe å tro på

Faksimile fra Dagsavisen

En undersøkelse fra Kifo viser at to av fem unge menn i Norge sier de har møtt et spøkelse. Tre av ti har kjent et nærvær av de døde, og 32 prosent av menn mellom 18 og 29 år svarer at de har hatt en guddommelig opplevelse, som å høre eller snakke med Gud eller en engel. Selv om det er oppsiktsvekkende, så er det egentlig ganske lett å forstå. Alle trenger noe å tro på. Særlig når verden rundt oss oppleves uforklarlig, uforutsigbar og utrygg. Men det er ingen grunn til å gi religion monopol på mening i tilværelsen, skriver jeg i Dagsavisen.

La Toje tale

Faksimile fra Dagsavisen

Å trekke tilbake invitasjonen om å tale 17. mai vil bare styrke Asle Toje og narrativet om en kanselleringskultur, skriver jeg i Dagsavisen.

Kongens Norge

Faksimile fra Dagsavisen

 Mens Kong Harald gjør Norge større og inkluderer flere, opererer FrP med en så snever definisjon av hva det vil si å være norsk, at selv kongen faller utenfor. 

Les hele innlegget her. 

Føkk EU!

Faksimile fra Dagsavisen

Det er interessant å se nordmenns reaksjoner når Norge blir behandlet som det utenforlandet vi selv har valgt å være. Da toll på jernlegeringer kom som svar i handelskrigen USA fører mot resten av verden, så manglet det ikke om krav om å straffe EU gjennom å true med å kutte energiforsyningen til EU (som for øvrig primært går til NATO-land), innføre eksportavgift på kraftforsyninger eller holde tilbake EØS-midler (som går til land der vi utvikler våre egne markeder for salg av norske varer og tjenester). 

Men det er altså Norge som sier nei til EU, ikke EU som sier nei til Norge. Mens EU styrker seg som sikkerhetspolitisk aktør, investerer i økt konkurransekraft og samarbeider tettere og mer integrert, blir utenforskapet stadig med utfordrende. For verden har endret seg på de over tretti årene EØS-avtalen og EUs indre marked har eksistert. Selv med 102 tilleggsavtaler som hviler på EØS-avtalen, er ikke dette nok for å sikre norske interesser. Likevel velger et flertall av nordmenn å si "føkk EU".

Les kommentaren i Dagsavisen her.

Trojansk konservatisme

Faksimile fra Dagsavisen.

Tekst skrevet som spalte i Dagsavisen, men de har lagt den bak betalingsmur :-( - så derfor gjengis den i sin helhet her:

Trojansk konservatisme

At partiet Høyre og resten av borgerlig side ikke klarte å kapitalisere på en såkalt høyrebølge i det norske stortingsvalget handler kanskje om at denne også har krusninger som handler om mer enn å begrense staten og offentlig pengebruk. Det kan jo synes som at moderate velgere ikke likte en høyreside som forsøkte å surfe på disse strømningene for kortsiktig politisk gevinst.

Det foregår nå en verdikamp i Europa hvor det har vokst frem et ytre høyre som omtaler seg selv som «konservative». Denne konservatismen er en trojansk hest for anti-liberale ideer, statlig kontroll, nasjonalisme og intoleranse. Viktor Orbán kaller Ungarn for et illiberalt demokrati og omtaler seg som konservativ. Marine Le Pen i Frankrike eller Alternativ für Deutschland snakker varmt om kristne verdier, men undergraver grunnleggende rettigheter. Det er ikke konservatisme de forsvarer – det er makt forkledd som moral.

Den konservative idétradisjonen vi her i Norge har adoptert i hovedsak fra Storbritannia har stort sett vært politisk liberal og alltid tatt avstand fra autoritære ideer, med et tydelig forsvar for enkeltmenneskets frihet og en velfungerende rettsstat som begrenser statens makt over individene. Når ytre høyre ikler seg konservative begreper og samtidig undergraver domstolens uavhengighet, frie medier og akademisk frihet, da er det ikke lenger konservatisme – da er det en falsk flagg-operasjon. Og den må få mer motstand fra oss som står for en liberal rettsstat, ytringsfrihet, frie institusjoner, en velregulert markedsøkonomi og et mangfoldig sivilsamfunn.

Begrepet «hundefløyte» er hentet fra fløyter med høyfrekvente lyder som brukes med hunder og ikke oppfattes av mennesker. Det brukes om et kodet politisk budskap som kan høres uskyldig ut, men har et meningsinnhold som oppfattes av de det er ment å treffe. Når influenseren bak Husmorhæren skriver at de bare er kvinner som ønsker at familieverdier skal løftes høyre opp i samfunnet og at det skal bli tatt større høyde for menneskelig biologi, det opprinnelige og naturlige, så er ikke det bare et innlegg for å endre foreldrepermisjonen og kunne prioritere å være mer hjemme med små barn. I neste setning skriver hun at hun stiller spørsmål ved det som er utbredt og normalisert i dagens samfunn. Tradisjonelle verdier blir brukt som påskudd for å begrense kvinners og skeives rettigheter, og stiller selvsagt spørsmål ved om ikke likestillingspolitikken har gått for langt. Det trolig KI-genererte bildet av smilende kvinner i kjoler med kjevler hilser tilbake til femtitallet, den gang min mormor måtte skille seg ved dom og ble stående med eneansvaret for en datter hun ikke kunne velge å være hjemme med, uten dagens tilbud om barnehage eller barnepass. Det er så jeg kjenner asken i urnen hennes virvle opprørt.

Illiberale krefter bruker dessuten gjerne staten til å forme en ekskluderende nasjonalisme. Rettsstaten uthules gjennom en flertallsretorikk for å svekke minoriteters rettigheter, hvilket undergraver selve grunnlaget for det liberale demokratiet der individet står i sentrum. Men konservatisme bygger på troen på et sterkt sivilsamfunn og et mangfoldig fellesskap, ikke en kulturelt ensrettet stat. Konservative skal være de fremste forsvarerne av maktfordeling og domstolenes uavhengighet.

Ytringsfrihet forsvares selektivt, ikke minst blant de som mener seg kneblet fordi de møter meningsmotstand eller blir bedt om å belegge påstandene sine. Da jeg var ansvarlig for nettdebatten på ABC Nyheter, fikk de kneblede alltid tilbud om å få sine kommentarer re-publisert etter å ha blitt slettet for rein løgn og rasisme dersom de kunne belegge noen av påstandene sine. Det skjedde ikke én gang i løpet av de tre årene jeg var der. Selv publisert jeg som blogger Muhammed-karikaturene og sto for første gang frem under fullt navn for nå snart 20 år siden, nettopp for å stå solidarisk i stormen med andre som gjorde det samme. Det var ikke den forutsigbare kritikken fra den illiberale venstresida som skuffet mest, men unnfallenheten blant de man skulle tro sto opp for ytringsfrihet og åpen debatt.

Dersom autoritære eller illiberale krefter på ytre høyre bruker den moderate, ansvarlige høyresidas begreper for å maskere autoritære strømninger som ikke tåler pluralisme, motstand eller maktkritikk, vil den moderate høyresida tape i lang tid fremover. Hvis ikke vi liberalkonservative tar tilbake definisjonsmakten, vil andre definere oss sammen med de kreftene vi tradisjonelt vil bekjempe.

Grekerne bygget en gigantisk hul hest for å innta og bekjempe byen Troja. Vi kan ikke la illiberale krefter uthule våre verdier og idéer om frihet, for da ødelegges vi innenfra. Derfor må vi gjenreise konservatismen som et liberalt prosjekt som bygger broer mellom generasjoner og grupper, i stedet for å grave grøfter. Vi vet hvordan det ser ut når frihetens språk brukes til å frata folk frihet. Vi har sett det før. Liberale og klassisk konservative på borgerlig side må samle seg og stå opp mot disse kreftene.

Da de moderate høyrepartiene (EPP) markerte tydelig hvor grensene gikk mot ytre høyre under valget til Europaparlamentet i 2024, vant de ikke bare valget. De fikk også flere mandater og er den største partigruppen i parlamentet. Det er mulig å gjøre moderate reformer av egen politikk for å treffe tidsånden bedre, og dermed bli det bolverket mot de illiberale høyrepopulistiske strømninger vi burde være.

Kristin Clemet skal visstnok ha sagt at liberalisme og konservatisme kan være som gin og tonic; forferdelig hver for seg, men veldig godt sammen. Vi må ta eierskap til konservatismen som et ansvarlig, liberalt prosjekt, eller kan den blir et politisk våpen for de som ikke har frihet som mål, men makt som metode. Det er ikke nok å gjenkjenne den trojanske hesten. Vi må også nekte den adgang.

Geir Pollestad og duften av blomster og hasj

Faksimile fra Dagsavisen

Senterpartiets Geir Pollestad angriper nok en gang Oslo. Denne gang fra en benk i Slottsparken, der han fantaserer om å ta knekken på alle rottene i byen, mens han tar dype drag av eimen av blomster og hasj. Han vil aldri forstå at det er ikke drømmen om en stilling i et statlig direktorat som trekker folk til Oslo, men at drømmer kan realiseres i en by der mangfoldet gror i takt med antall mennesker. 

Mange folk foretrekker faktisk å stå trangt på trikken fremfor å måtte være avhengig av bil for å besøke naboen. Jeg har skrevet det før, og gjør det gjerne igjen: Det snakkes mye dialekt på homobarene i Oslo. Fordi her finner folk andre som ligner på en selv. Mange nok til å være et miljø. Eller mange nok til å forsvinne i mengden. Det er ikke et resultat av «Den Store Sentraliseringsplanen» som stort sett kun finnes i hodene på senterpartister. Folk sentraliserer seg sjøl. Fordi de vil bo der alle andre er, der det finnes flere mennesker enn det finnes trær.

Les hele kommentaren her. 

Brukte vi virkelig oljepengene på bil?

Grunnen til at dagens femåringer må jobbe lenger enn oss for å få samme pensjon som i dag, er at vi bruker opp penga på å finansiere løpende drift av en lite bærekraftig kommunestruktur, finansierer gratis ferjer eid av internasjonale private equity selskaper, holder oss med tomme politikontorer og billigere biler. Omtrent én av fem oljefondskroner vi har brukt siden 2001 har gått til å kutte avgifter på kjøp, bruk og eie av bil.

Jeg skriver i Dagsavisen - les hele her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Sånn har sex blitt

Må man skrive under kontrakt for å kunne pule også nå da. Sånn har’e blitt.

Jeg skriver om reaksjonene på samtykkeloven i spalten i Dagsavisen. Les hele her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Norges NATO-øyeblikk

Det øyeblikket svenskene og finnene så den brutale russiske invasjonen av Ukraina, snudde de fra Nato-skepsis til å ønske å trygge sin sikkerhet og sine interesser gjennom Nato-fellesskapet. Svenske og finske politikere kjente sin besøkelsestid, tok ballen og løp med den. Finland og Sverige er nå på plass i alliansen, og bidrar til at den blir sterkere og de selv tryggere.

Også i Norge så vi store politiske bevegelser i kjølvannet av Russlands fullskala angrepskrig, der støtten til fullt medlemskap i EU økte markant. Men da var det ingen norske politikere som var på ballen. Mistet EU-debatten sitt "NATO-øyeblikk"?

Les spalten i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Nå må vi verne om EU og Nato

Lite visste en norsk forskningsstiftelse at deres forkortelse skulle bli USAs nye tilnærming til verden: «Fuck Around and Find Out» – FAFO.

Den nye verdensorden under Donald Trump er «fuck around and find out» – hvis dere ikke gjør som vi sier, så vil det bli konsekvenser. Les spalten i Dagsavisen her. 

Faksimile fra Dagsavisen. 

Kutt de føkkings kablene

Norge er ikke selvforsynt på kraft, men er avhengig av import når vi har underskudd. Kraftkrisen som traff Midt-Norge i 2010, gjorde at kundene betalte over 11 kr/kWh i noen timer i februar 2010. Dette var åtte år før Norge knyttet seg til det europeiske energibyrået ACER – som Høyesterett i en knusende dom ovenfor Nei til EU uansett har avvist at har noe som helst med kraftprisene i Norge å gjøre. Midt-Norge ble den gang reddet av kablene til EU-landet Sverige.

Likevel fortsetter debatten i mer eller mindre samme spor. Vi truer faktisk med å kutte kraftkablene fra Norge til NATO-landene Storbritannia, Danmark og Tyskland i en situasjon med energikrig mot Europa. Men vi forventer vel at disse landene stiller opp for oss dersom vi skulle bli angrepet?

Problemet er at det er opp til NATO-landene hvordan de svarer på "en for alle - alle for en"-paragrafen. Stiller de med hjelmer og pledd eller mannskap og militært matriell?

Har sagt det før, sier det igjen - de som tror at å sette norske interesser først, handler om å prioritere seg selv først, tar feil. Men vi kan jo sjekke velviljen til våre nærmeste venner og allierte, og kutte de føkkings kablene da - og se hvordan det går...

PS! Argumentet om at vi kan gjøre som vi vil fordi de er helt avhengig av norsk gass som vi er så snille å selge til dem er så dumt at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er VÅRE budsjetter som er avhengig av å selge så mye som mulig og de rørene gassen eksporteres i flytter seg ikke av seg sjæl til andre land. Og hvis vi ikke skal selge til NATO-land som er med i EU fordi EU er teite, hvem skal vi selge til da? Hm?

Les spalten i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen. 

På tide å ta plass rundt bordet

Valgresultatet i USA må vekke oss: Vi trenger en ny debatt om Norges forhold til EU, skriver jeg i Dagsavisen.

Hele innlegget her.

Faksimile fra Dagsavisen

Ungdomsopprøret er dødt, leve ungdomsopprøret

Da Unge Høyre-leder Ola Svenneby erklærte Greta Thunberg-generasjonen for død, så var det bare fem år etter at hun startet sine skolestreiker for klimaet. Hun peaket nesten like raskt som at hennes idealer ble erklært døde. Nå ser det ut til at et nytt opprør er på gang, denne gangen fra høyresiden med mange som Ola Svenneby. Hvor lenge varer det?

Spalte i Dagsavisen - les her. 

Faksimile fra Dagsavisen.

Oversikt, men ikke kontroll

 Regjeringen sier de har oversikt, men ikke kontroll, over den økende kriminaliteten. Selv prioriterer de alt annet enn reell kriminalitetsbekjempelse. Og justisministeren var ikke å se noe sted.

Spalte i Dagsavisen - les her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Et annet Norge

For å opprettholde høyt velferdsnivå, må politikere tørre å ta tøffere prioriteringer enn tidligere.Skal Norge fortsatt være det Norge vi er så glade i, så må vi endre for å bevare de viktigste kvalitetene ved vårt samfunn. En velregulert markedsøkonomi som gir drivkraft og konkurransekraft til bedrifter og arbeidsplasser over hele landet, og som er en del av et fellesskap som løfter den enkelte gjennom skole og arbeidsliv, og ikke minst en robust velferdsstat som er mye for de som trenger den mest. Det kan hende at et annet Norge er et bedre Norge..

Les hele innlegget her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Brennas korstog

Vi trenger en åpen debatt om hvordan vi kan legge tilrette for arbeid for alle – ikke mistenkeliggjøring fra venstresiden.

Les hele innlegget i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

EU: Don't look up

Våre naboland har tegnet dobbel forsikring gjennom både Nato-medlemskap og full integrasjon i det europeiske fellesskapet. Men samtidig som våre naboland har realitetsorientert seg til en ny virkelighet, har statsminister Støre avlyst den norske debatten om Norges tilknytning til EU.

Les innlegget i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.