Deres kamp for at folk som ikke ønsker å integrere seg i Norge skal få hente en ektefelle i utlandet er kronet med seier. Kravet om tilknytningskrav - altså for eksempel at nordmenn som henter koner fra Thailand for så å banke livskiten ut av dem og hive dem på gata, må bevise at de har kjent kvinnen i mer enn fra en toukersferie i Phuket - er også frafalt.
Jeg føler på meg at dette er en kjempeseier for feministene i SV. Gratulerer!
23 kommentarer:
Jasså VamPus, so du er for at staten skal få bestemme kven du kan gifte deg med :D?
Liberalist? Ja visst...
Jasså partypinne, så du er for at kvinner med norsk statsborgerskap skal bli giftet bort som levende visum til ektefeller fra deres foreldres hjemland, du. Sosialist? Ja visst...
Det her skjønner du svært lite av, Vampus. Som partypinne sier: Mener du virkelig at staten skal bestemme om du skal få gifte deg med en svenske på 20 år? Forøvrig bør du snarest oppdatere deg på virkeligheten, og ikke leve i stereotypienes verden. Men det er vel der de fleste FrP'erne befinner seg i sin kunnskapsløshet.
Hvis du leser rapporten fra Liden om serieekteskap (ISF), samt Daugstad om transnasjonale ekteska(SSB), ser du at antallet som mishandler utenlandske kvinner fra Thailand er marginalt. Det samme er antallet kvinner som kommer hit i kategorien tvangsgifte. Statistikken viser også at antall kvinner som hetner hjem slektninger er minimalt i forhold til det store antallet som kommer hit på bakgrunn av familiegjenforening etter å ha møtt hverandre mer eller mindre tilfeldig. Majoriteten av kvinner som gifter seg med utlendinger gifter seg med amerikanere, engelskmenn, svensker og dansker. Noen få med tyrkere og marokkanere.
Det SV har gjort her, er å opprettholdt demokratiet, og gitt folk anledning til å tilpasse seg den globaliserte verden, som du forøvrig ( uten at du kanskje vet det) er en forkjemper for. Nyliberalisme..see?
Jeg trodde at selv Vampus var av den oppfatning av voksne mennesker over myndighetsalderen på 18 skal ha rett og plikt til å ta ansvar for sine egne liv. Men det er vel kanskje ikke så viktig når man finner en måte å redusere innvandringen til Norge på, uavhengig om den bryter med den individuelle frihet?
Partybinne HAR et poeng, Vampus!
De ulike forslagene til "godkjenningskriterier" for hente-ekteskap/familiegjenforening har alle sammen et tilsnitt av smakløst overformynderi. Til og med den danske ordningen, som konsekvensmessig ser ut til å virke rimelig godt etter hensikten. Og jeg har en misstanke om at også i Danmark vil det bare være et spørsmål om tid før smarte "menneske-importører" finner smutthull rundt ordningen.
Så hvis man ønsker å få slutt på det sentrale problemet: at mennesker brukes som "levende visum", Bør man vel rett og slett avskaffe HELE ordningen med familiegjenforening. (Når ble det forresten GJENFORENING å reise til et annet land for å gifte seg med en fremmed, og ta med vedkommende hjem?)
Man burde istedet vurdere hver enkelt innvandrer individuelt, uavhengig av om vedkommende har norsk familie/ektefelle eller ikke. Hvis en person som søker opphold i Norge (arbeid, studier, asyl, whatever) allerede har familie i hjemlandet som vedkommende ønsker å ta med, burde hele familien kunne søke som en enhet. Men hvis den ene kommer alene først, burde resten av familien (eller enkeltmedlemmer) avkreves egen søknad.
Mener nå jeg....
Randi sa: (Når ble det forresten GJENFORENING å reise til et annet land for å gifte seg med en fremmed, og ta med vedkommende hjem?)
Det ble det når staten ikke godkjenner ekteskap mellom en utlending og en nordmann på turistvisum. Praksis er at de må gifte deg i den utenlandske kvinnens/mannens land, nordmannen reiser hjem, og søker derved oppholdstillatelse for kvinnen på basis av familiegjenforening. Det legges da til grunn at paret har vært gift og har bodd sammen en periode i utlandet. Men det stilles også krav til inntekt i minimum statens reg. 1 for den som henter hjem en ektefelle. I tillegg må vedkommende stille med bankgaranti og beviselig betalt hjemreise for å få sine svigerforeldre på besøk ( ca 50 000). I tilfelle de rømmer, sier staten. Og ikke nok med det: De som kommer på besøk må også dokumentere at de har kjøpt en helseforsikring som dekker minimum 400 000 kr.før de får innreisetillatelse.
Jeg tor det er litt å ta tak i her rent menneskelig og demokratisk.
Proforma og byråkratisk kun.
...men Writer'n:
Det å begrense hente-ekteskap handler ikke om hvem DU skal få gifte deg/være sammen med. Det handler om i hvilken grad EKTESKAP skal sikre en person automatisk opphold i et land.
Hvis DU vil gifte deg med en tyrker, russer eller kanadier, er det jo ingen som nekter deg å flytte til Tyrkia, Russland eller Canada og gifte deg med vedkommende. Eller vedkommende kan jo få seg en jobb i Norge, flytte hit og så gifte seg med deg.
Eller var det først og fremst folk som ikke kan komme seg til Norge på ANNEN måte du helst vil ønske velkommen?
Jeg ville først og fremst forklare deg hvordan det hang sammen rent byråkratisk, ettersom du lurte på det.
Jeg ser på ekteskap som en kontrakt om at noen vil dele livet sitt med hverandre. Det synes jeg faktisk folk skal få lov til uten at staten legger seg opp i det.
Har du andre forslag til hvordan oppholdstillatelse skal forvaltes, så gjerne for meg. Ekteskap er vel en grei nok "kontrakt"? Og hvis det ikke er det: Hvordan i all verden skal du klare å forvalte et system som screener folk i alle verdens land for å se om de er verdige til å bo i dette "pardiset" vårt?
Det jeg vil fram til, er at EKTESKAP GENERELT ikke bør tillegges vekt ved søknad om opphold i Norge. Uavhengig av hvor, når eller hvordan det er inngått.
Ønsker du å gifte deg med noen i Norge eller andre steder, bør ikke det gi vedkommende noen særrettigheter overfor andre enn DEG.
OK. Jeg bruker kanskje litt lang tid på å komme til poenget, men det er altså EKTESKAP jeg er skeptisk til. Langt mer enn til innvandring.
Men "innvandrere" har nå engang i større grad enn innfødte normenn for vane å gifte seg...
ca 50% av kvinnene jeg intervjuet i en undersøkelse jeg gjorde blant øst-europeiske innvandrerkvinner ønsket seg ikke til Norge, men de flyttet hit fordi mannen hadde en sikker jobb her. Når innvandrerkvinner migrerer møtes de generelt av nedadgående sosial mobilitet, vansker med å få relevant arbeid, og lang godkjenjningsprosess for innpassing av utdanning. Det tar gjerne 3-5 år før de er i arbeid. Og sa ofte som vaskehjeler eller deltidsarbeidende, selv om de har høyere universitetsgrad godkjent fra norsk universitet.
Norge er ikke sett på som noe attraktivt land. Tyskland og Frankrike er.
Det eksteskapet du snakker om er et statlig tvangsekteskap. Men som du sier; mange kvinner fra østeuropa , og særlig med ortodoks bakgrunn ønsker å gifte seg i større grad enn nordmenn. Men det er av religiøse årsaker, ikke et absolutt øsnke om å komme til Norge.
Presiserer:
Det er EKTESKAP GENERELT jeg er imot, og statlig motivert/påtvunget ekteskap spesielt.
Det med religiøse innvandreres sterkere tendens til å gifte seg, tok jeg med mer som en kuriositet. Jeg har IKKE noe imot innvandrere - sålenge de er single....
Helt enig med deg. Problemet er bare at det ikke pr. i dag finnes noe alternativ for å kunne bo sammen med en utlending. Nordmenn holder jo på å bli fryktelig kjedelige i all sin iver etter å bli noe de ikke er. Kulturell kunnskap er som regel begrenset til foppal, burger og klær. Derfor: Flere utlendinger hit!
PS:
Kjenner forresten flere norsk-gifte østeuropeiske kvinner, og deler din oppfatning av at de i utgangspunktet IKKE ønsket seg til Norge.
Flere av dem ble faktisk gift i hjemlandet med norske menn som foregav å ville bosette seg DER. Og deretter ble de nærmest "tvangsflyttet" til Norge når de vel var gift...
Det er jo en underlig forestilling i seg selv. Norske menn klarer seg i svært liten grad i øst-europa. Til det er de for bedagelige. Men hvorfor lot kvinnene seg tvangsflytte?
Norge oppfattes som kjedelig. Byene er for små, og jobbmulighetene er for dårlige for karrierekvinner. Nordmenn er i tillegg noen forferdelig nepotister.
Jeg deler deres erfaringer med utenlandske kvinner og Norge, selv om det statistiske grunnlaget mitt er tynt (er gift med én og kun én sentraleuropeisk kvinne).
Hun var i utgangspunktet ikke forferdelig interessert i å flytte hit, men vi ble enige til slutt. Hun er universitetsutdannet økonom, men har fram til nå (ny jobb!) jobbet med vasking og i butikk. Dette begynte å bli litt bittert, da hun er svært dyktig og snakker flytende norsk (og flere andre språk). Vi bor i en liten by, og ser jo at tilbudet både av butikker og aktiviteter er smalere enn det hun er vant til.
Writerns poeng om at norske menn er bedagelige kan jeg også skrive under på, i hvert fall når det gjelder meg selv. Hvis jeg skulle jobbet i hennes hjemland hadde det blitt mange lange kvelder med jobbing uten overtid. Mye greiere med 37,5 timer her hjemme.
Det er jo noen goder med Norge da: Aktivt foreningsliv, høy levestandard, lite alkoholisme og trygge forhold.
Her er jeg tilbøyelig å være enig med SV - selv om intensjonen er god, så kan ikke staten gå så langt inn i den private sfære som å nekte folk å gifte seg grunnet økonomi. Slektskap, ja, men ikke om man har vært her i 5 år og om de har jobbet for 200 000 siste årene.
Forslaget til AP har ikke noe med human kontroll av "innvandring" å gjøre, heller med å fravriste FRP sine velgere! Og dessuten er ikke dette et så stort problem at det burde bli et valgkamp-oppgjør..
Så det at folk må vente HELT til de er hele 21 år er kjempegalt?
Og writer'n er som vanlig uredelig når han angriper: Du vet at jeg ikke er med i FrP eller stemmer partiet og har du minimalt med hukommelse klarer sikkert selv du å huske opp til flere poster på denne bloggen som tar til orde for langt friere innvandring og åpnere grenser.
Det at gutter og jenter blir giftet bort før de er 21 (som dette blant annet handler om) klarer jeg ikke se noe fryktelig galt med. Dere synes det altså er greit at Drammen kommune nå må sette opp en ekstra beredskap for elever som "forsvinner" i løpet av sommeren - giftet bort i foreldrenes hjemland? Det er fint å kunne være så overbærende for andres liv. Jeg velger å ikke være det.
Siden enkelte er så opptatt av at regjeringens forslag diskriminerer innvandrere og legger utidige føringer på HVEM man skal få lov å gifte seg med:
- Hva med å heve den GENERELLE ALDERSGRENSEN for inngåelse av gyldig ekteskap til 21 år?
Det ville også motvirke den uheldige praksisen i muslimske og andre religiøse miljøer med å presse ungdommer til å gifte seg som tenåringer, for å hindre sex før ekteskapet. Ja, jeg nevner ANDRE religiøse miljøer - for dette er heller ikke noe uvanlig fenomen blant kristne (f.eks. på Sørlandet.)
Vampus: Poenget i mine innlegg er at dette rammer helt feil. I tillegg til at myndighetsalderen er 18 år. Det rammer personer fra Thailand, øst-europa og USA i første rekke. Det er de største innvandrergruppene som gifter seg med nordmenn, og her er tvangsekteskap ingen aktuell problemstilling.
Det er lett å glemme at du ikke er FrP'er. Men nå husker jeg det. Du er Høyrekvinne.
Argumentet med tvangseksteskap er bare en avledningsmanøver.
Problemet tvangsekteskap løses på lik linje med annen kriminalitet: Vi straffer de kriminelle - ikke de uskyldige. At f.eks. oppegående amerikanere skal lide pga. underkuede thailendere eller neanderthalerpraksisen i pakistanske giftemønstre er helt på viddene.
Dersom man først skal benytte en paternalistisk argumentasjon for å dempe et samfunnsproblem er det mange andre ting som bør få 21-års aldersgrense først. F.eks. er alkohol- og tobakksbruk av folk i alderen 18-21 et meget større problem for samfunnet og de det går utover, enn det tvangsekteskap er. Det finnes overhodet intet liberalt argument mot å forby rusmidler for 18-21 åringer hvis man først aksepterer tankegangen bak dette forslaget.
Så tror jeg vel at SV er mer opptatt av politisk korrekthet enn av liberale rettsprinsipper, men det forhindrer ikke at de har riktig standpunkt.
SV vant, men hvem taper?
Alle partier erkjenner problemet med tvangsekteskap i visse innvandrermiljøer; det kan vel ikke betviles. Men enighet om målet – det vil si å forebygge denne formen for menneskerettighetsbrudd – har ikke kunnet hindre en langvarig dragkamp innad i regjeringen. SV utropes nå til seierherre. Ap måtte gi opp planene om 21-årsgrense og skjerpede tilknytningskrav for å hente ektefelle i utlandet. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen kan dermed bare nulle ut alle argumenter i den retning, og sette sine forhåpninger til den alternative tiltaksplanen som regjeringen etter sigende har kompromisset seg fram til. Noen spår at Frp kan høste større seire enn seierherren SV, for eksempel på valgets dag, og det er mulig de har et poeng.
Viktigere er spørsmålet om hvem som risikerer å tape når SV seirer. Den største risikoen løper unge jenter i det som innen visse etniske grupper anses som gifteklar alder. Minoritetsungdom i hopetall har tilkjennegitt sin frykt, og nå sin skuffelse. De siste dagene har mediene brakt anonymiserte intervjuer med ungdom som har flyktet fra sin familie og sitt miljø og lever i skjul. Organisasjoner som har nærkontakt med ungdom i den aktuelle faresonen, melder om økende pågang. Holdningsundersøkelser i befolkningen er tilnærmet entydige.
Når en innvandrerungdom tvangsgiftes i foreldrenes eller besteforeldrenes hjemland, har vi å gjøre med varierende grader av overgrep mot den det angår. Når et flertall av norsk-pakistansk ungdom utsettes for denne praksisen, blir det et samfunnsproblem. Det er besynderlig at et parti – og nå en hel regjering – som ellers er så opptatt av menneskerettigheter, kvinnefrigjøring og integrering ikke makter å være mer lydhør overfor mennesker som har følt problemene på kroppen.
Snart er det skoleferie – og med den ferieturer til foreldrenes ellers besteforeldrenes fødeland. Mange innvandrerforeldre har vidtrekkende planer for de unges ferie. Uttrykket "levende visum" er tatt i bruk. Den handlingsplanen SV og regjeringen endte med, vil bli fulgt med argusøyne og bør gi merkbare forbedringer fremover.
Norske myndigheter har et uomtvistelig medansvar for å sikre all norsk ungdom elementære rettigheter.
Nå er jeg mest opptatt av dem som rammes UNØDVENDIG av dette.
Jeg bryr meg ikke om å redegjøre for denne problematikken med tvangsgifte. Den er betydelig mer kompleks enn det man kan få inntrykk av her. Den gjelder i store trekk overgrepsproblematikk langt utover selve tvangsekteskapet. Det handler mye om å beskytte døtrenes "seksuelle ærbarhet". Det synes også å være et relativt lite omfang av tvangsgifting, men det som forekommer ser ut til å være begrenset til pakistanske, tyrkiske og iranske/irakske miljø.
For de som vil lese mer om dette, og ikke begrense seg til føleri, er denne rapporten fra Senter for Kvinne og kjønnsforksning relevant:
http://www.skk.uio.no/til_nedlasting/Rapport_Anja%20Bredal.pdf
Legg inn en kommentar