Trenger vi Dagbladet?

74 prosent av danskene vil ha forbedret offentlig service framfor skattelettelser og tendensen er det samme i Norge. Så hva i all verden skal høyresiden drive med nå, spør Dagbladet.no.

Ifølge SSB mener færre at innvandrere og nordmenn bør ha de samme mulighetene på arbeidsmarkedet, samtidig som flere vil stramme inn flyktningpolitikken. På fire av ti spørsmål er holdningen til innvandrere og innvandring blitt noe mindre velvillig i 2006 enn i 2005. Så hva skal norske myndigheter gjøre nå? Innvandringsmotstanden i Norge har stort sett alltid vært større blant "folk flest" enn på Stortinget. Hadde man lyttet til folkeflertallet hadde neppe kvinner fått stemmerett i 1913 eller homofile fått inngå partnerskap i 1993. Det betyr ikke at folkeflertallet hadde rett.

Politikere skal ikke styre mot folkets vilje. Men de skal heller ikke la seg styre av meningsmålinger. Utfordringen med det siste er at disse gjerne spør folk hva løsningen er, i stedet for hva som er problemet. Det minsker handlingsrommet for å finne gode løsninger. Dersom problemet er dårlige offentlige tjenester, er det ikke gitt at svaret er høyere skatter og flere offentlige tjenester. Det er også interessant å merke seg at selv om folk svarer "mer skatt til offentlige tjenester" på spørreundersøkelser, så stemmer allikevel allikevel flertallet av befolkningen borgerlig. Ved forrige stortingsvalg stemte 1 287 338 til høyre (FrP, Høyre, Venstre og KrF), mens det rødgrønne regjeringsalternativet fikk færre stemmer - totalt 1 265 628.

Den nordiske modellen alle snakker om, hadde ikke overlevd dersom ikke Høyre hadde reformert den norske staten gjennom deregulering og liberalisering i løpet av 80-tallet gjennom blant annet åpningstidsloven, fjerning av NRK-monopolet og dereguleringen av boligmarkedet.

Mormor forteller at hun husker da Willoch kom til makten. Som serveringsdame sank plutselig skattene hennes slik at hun fikk en levelig lønn. I tillegg fikk hun lov å kjøpe en bolig som var større en den ettromsleiligheten hun hadde. Som enslig hadde hun ikke tidligere hatt anledning til dette på grunn av Aps boligregulering. Uten sterk påvirkning fra Høyre og FrP hadde heller ikke Ap videreført reformene, som å gjennomføre liberaliseringen av kraftmarkedet, privatisere Telenor og konkurranseutsette offentlige tjenester.

Høyresida har en større oppgave en noensinne tidligere. Det var ikke vanskelig for folk å forstå at 50% skatt var urimelig for serveringsdamer og vanlige arbeidere som mormor. Men det er vanskelig å argumentere for en skattelette når folk ikke føler seg tynget av skatter og avgifter. Men høyresida er feige. De tør ikke argumentere for reelle systemendringer - endringer som snur opp ned på velferdsstaten og reelt sett hjelper de som trenger det mest, i stedet for å overføre penger mellom grupper i middelklassen som kunne klart seg selv.

Spørsmålet er - trenger vi egentlig Dagbladet, og i så fall til hva da?