Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
tirsdag, august 14, 2007
Er de ikke søte?
Til vanlig ville ikke VamPus ofret NKP en bokstav, men når de velger å karikere seg selv så er de så søte at de skal få litt reklame. I programmet sitt har de nemlig tegnet vennene sine (fra venstre): Chaves, Castro og Morales. I midten står en steinkastende guttunge fra Palestina. Det hvite (tror vi) er det kalde, kyniske imperialistiske USA som blir angrepet av disse frihetens forkjempere. Men hvem er han foran med røde flagget?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
28 kommentarer:
Kanskje det er en liten gutt som
(vann)styrer i Nord-Korea, som holder det røde flagg.
Bildet er litt uklart, men det kan se ut som en albinosmurf.
Oi. Fikk alvorlig akutt behov for briller når jeg så det bildet der.
er det Knøttene på tur, hvem er Brutus?
Han foran er lederen i NKP. Tror han heter Zapher Gõzet
Du må nok regne med at han foran er den lokale helten her på berget ja. Du er ikke alene om å sette pris på at han er mindre kjent enn de øvrige...
Er det ikke lille Putin med det røde flagget da?
Og er det jesus i midten som brer seg over kloden, eller...?
VamPus blir nok aldri noen mesterfotograf, så sorry xmasb. Men jeg stemmer for eriks forslag - en albinosmurf. I mangfoldets navn. Alternativt NKP lederen i Norge. Som heter .. what?
Jeg minner om Trond Viggos "Tramp på en smurf"
Jeg vil gjerne slenge på et smil på den siste kommentaren. :-D
(Jeg er jo en ordentlig fyr og er derfor i utgangspunktet mot voldelige handlinger)
Flere enn meg som registrerer det vidunderlig politisk ukorrekte i at det er fem MANNLIGE "helter" og ikke et eneste heroisk fruentimmer i denne oppsatsen? Vi blå/brune/sorte spedbarnspisere har da i det minste Maggie, Condi og Erna! (ok, det siste var ironi...)
Det påminner mig om ett slagord vi använde när jag var nybliven medlem i Moderata ungdomsförbundet: "Stalin, Mao, Schyman* - samma kommunister där som här"
*Schyman = Gudrun Schyman, dåvarande ordförande i Vänsterpartiet.
Yankeesa skjelver nok i cowboybuksene sine nå som han derre skalla duden fra Norge kommer med flagget sitt. Amerikanerne har fått med seg at det har vært MASSIVE fredsdemonstrasjoner i Oslo de siste årene.
Se der ja! Kjempesøte! Vi får google han Zapher-fyren og se om han ligner på en albinosmurf?
Det søteste jeg har sett fra NKP var når jeg gikk forbi deres valgbod i Oslo i 2003. Side om side med det sovjetiske flagget stod NKPs utsendte med løpesedler i den ene handa og et stort Coca Cola beger i den andre handa. Prinsippfaste kommunister...
todolan: Tror jeg har blogget om det, men jeg fikk også latterkrampe da jeg kom tassende ned Løkka i min stilige "Enjoy Capitalism" t-skjorte fra Unge Høyre. Spesielt det stygge blikket fra han med Che Guevara-t-skjorte moret meg. Han var på vei inn på McDonalds...
The present is the past remixed.
"Han var på vei inn på McDonalds... "
Ja, også folk med Che-skjorte må spise. Og når Maccern har skviset ut de lokale deliene man kanskje fant der inntil rundt 80-tallet, så ser jeg liksom ikke helt hva som er "the big deal"...
Man må kanskje gå med "Enjoy Capitalism"-skjorter fra UH for å klare å se lyset? Akkurat som om man har noe annet valg enn å "nyte kapitalismen", når man bor i Norge anno 2007.. Et land dere for øvrig ynker og klager over at liksom er "kommunistisk". Håper dere går på et braktap i kommunevalget.
Anonym: Lokale deliene som var der rundt 80-tallet? I så fall var de fleste av dem borte i '93 da jeg flytta dit og McDonalds kom ikke før rundt 7 år etter det. Dessuten mangler det verken på kebabsjapper eller "lokale delier" på Løkka. Med mindre man får spasmer av at kiosker flytter på seg og ønsker seg tilbake til Løkka på ..80-tallet. Sånn omtrent da man også hadde utedo og do i gangen, var det ikke?
Ikke ta mitt ord for det - første gang jeg satte min fot på Grünerløkka var sikkert i 1994, og da visste jeg ikke hva stedet het en gang. Men det var rimelig trashy der den gang, i forhold til hva det var 5-6 år senere.
Uansett, poenget er at vi lever i en kapitalistisk verden, og Ches "El homo nuevo" kommer aldri til å dukke opp. Så selv om man gir ham honnør for drømmen, så må det være fullt lovlig å både kjøpe Che-skjorter og McDonaldsmat for monetære enheter. Man tager hva man haver.
Man kan jo eventuelt velge å stjele begge delene, og blir man ikke tatt, så hey presto! Men jeg tror ikke det var Ches drøm heller. Ikke på mikroplan i alle fall.
Folk har plakater av Gandhi og Mor Teresa og mye annet rart på studenthyblene sine også. Det betyr jo ikke at man skal dra til Bagdad og arrangere sit-downs midt i gata eller på torget, mot alle selvmordsbomberne - eller dedikere livet sitt til å dele ut suppe i slumkvarterene.
Det ligger noe i kun det å bære påminnelser om mennesker som tenkte annerledes, og som kan rykke en ut av hverdagen i noen sekunder. Hvis da fyren med Che-skjorta tenkte så langt, hva vet jeg.
Jeg for min del er nå egentlig bare glad for at ikke så veldig mange av dere blåsmurfene har begynt å gå med Ronnie- eller Maggie-shirts ennå :-)
Hva er det egentlig som er så søtt med tyrannibeundrere?
Jeg tror ikke "søtt" er ordet, Kjell - mange damer, og på en måte karer, synes han er "sexy".
Ellers slutter det aldri å forbause hvor slepphendte mørkeblå borgerlige er med begreper som "tyranni".
Ronnie og Maggie hadde sterke tyranniske trekk. Bare det at det fikk ikke vi i NATO-land merke. Dersom du derimot bodde f.eks. i Nicaragua eller Suhartos Indonesia, i Chile eller på Grenada, så merket du det nok ganske godt...
Dere opptrer som nyreligiøse som er livredde for å kikke nærmere på "falske profeter". Hadde du kjent Ches liv bedre, ville du visst at han ble desillusjonert med forholdene på Cuba, og forlot en makelig tilværelse der for å forsøke å hjelpe frihetskjempere i Angola (for øvrig Norges viktigste land i Afrika i dag, jf. artikkel i nyeste Morgenbladet). Her risikerte han livet sitt i jungelen, men frihetskjemperne der viste seg å være nær umulige å organisere. Tilbake på Cuba ble han rastløs igjen, og dro deretter på et selvmordsoppdrag til Bolivia. Hvor han ble tatt av dage.
Husk at han kom fra en pyntelig borgerlig familie i Buenos Aires, og var lege. Han ble ikke revolusjonær fordi han var misunnelig - han ble revolusjonær fordi han var i harnisk over hva han så på en rundreise med en kompis tidlig på 50-tallet (dokumentert bl.a. i filmen "Motorsykkeldagbøkene"). Hans tildels voldsomme uttalelser mot kapitalister etter den turen, må sees i sammenheng med de voldsomme inntrykk han fikk av utnyttelsen av fattig og billig arbeidskraft (som risikerte liv og lemmer daglig for smuler).
Mye av det samme gjelder Castro.
Det er også typisk borgerlig dårskap å hisse seg opp i vinkel over Cuba, mens man glemmer at sammenlignet med resten av landene i regionen, er de nærmest rike - og har desidert høyeste levestandard. Ikke for å si at kommunismen er Veien, men for å illustrere at Castro & co ikke BARE har vært slemme og kjipe...
Det finnes ingen kliniske psykopater, Che eller Baneheiamordere, som ikke får beundrere. Baneheiamodrdere fikk heldigvis ikke myrdet så mange som Che og snille godeonkel Fidel.
"Det ligger noe i kun det å bære påminnelser om mennesker som tenkte annerledes"
Også når denne "annerledes-tenkningen" har ført til nød, elendighet og massedrap?
Like lite som jeg ønsker å gå med en skjorte med bilde av Adolf Hitler eller Josef Stalin, like lite ønsker jeg å gå med en skjorte med bilde av Che. Når jeg ser en person med Che-skjorte tenker jeg at vedkommende er naiv og at han/hun høyst sannsynlig ikke vet hva Che stod for.
Som oftest når stokk konservative og mørkeblå borgerlige skal diskutere Che hos VamPus, Minerva e.l., forsvinner sakligheten sporenstreks raskere ut vinduet enn et TV-apparat på hotellrommet til et rockeband på 70-tallet.
USA ga legitimitet til Suhartos skrekkregime som tok livet av fra 700.000 til over en million (estimatene varierer) på 60-tallet (og for så vidt litt utover). Che var i høyden ansvarlig for noen hundre drap - for egen hånd langt mindre. En gjengs amerikansk president er direkte og indirekte øverste ansvarlige for langt flere dødsfall i en normal fireårsperiode.
Slike perspektiver tatt i betraktning blir det overordentlig flåsete å komme dragende på Mao og Stalin hele tiden. Che likte ikke engang disse. Stick to the facts.
Og det der reaksjonære opphenget i folk som går med Che-skjorter er bare patetisk. Jeg vurderer å gå med Che-skjorte i en borgerlig politikermiddag eller noe en eller annen gang - det hadde gjort susen.
Det må være alle, inkludert "Anonym" tillatt å stile sin dårskap til skue. Forvent bare ikke at du skal oppnå respekt.
Å hjelpe meg for en hjelpeløs, konservativ salongpuddingkommentar
Og tro endelig ikke at slike kommentarer øker den manglende respekten.
Legg inn en kommentar