Med unntak av Venstre, går debatten om juryordningen i samtlige partier. Aps programkomité går enstemmig inn for å avskaffe ordningen, og både Høyre og FrP har signalisert at de vil gjøre det samme. Ved å gå vekk fra det alminnelige rettsprinsippet om at en skal dømmes av sine likemenn, et prinsipp som har vært en del av norsk rettspraksis siden innføringen i 1887, går partiene inn for en alvorlig svekkelse av rettssikkerheten i Norge.
Bakgrunnen for at juryordningen vurderes fjernet er blant annet at riksadvokat Tor-Aksel Busch har reagert på de mange frifinnelsene i voldektssaker, der den voldtektsdømte anker saken inn for lagmannsretten og blir frikjent av en jury. Ifølge en arbeidsgruppe nedsatt av Busch selv, skjedde dette i mer enn halvparten av 47 sakene som ble anket fra tingretten i årene 2003 - 2005.
Over 120 års rettstradisjon skal altså tilsidesettes av en enkelt undersøkelse av en enkelt type saker utført av en arbeidsgruppe nedsatt av en riksadvokat som argumenterer mot juryordningen med at i et så velutviklet demokrati som Norge, vernes enkeltindivider best av advokatstanden. Det etter at han selv skriver at juryens særlige styrke er hvor det er stor avstand mellom fagdommere og befolkningen ellers i deres bakgrunn, utdannelse og sosiale status. Med tanke på bakgrunn, utdannelse og sosiale status er det vel ikke urimelig å anta at det som regel er en stor avstand nettopp mellom advokater og befolkningen ellers.
Busch ønsker derimot å øke advokatenes makt ved å erstatte en jury av likemenn med en utvidet meddomsrett, bestående av både lekmenn og fagdommere. Her kommer det interessante inn. I en avhandling om meddommerordningen fra 2005, viser det seg at meddommerne hadde manglende kunnskap om sentrale begreper i rettslæren som skyldspørsmål, straffeutmåling og forsett. Enkelte av meddommerne visste heller ikke at deres stemme talte like mye som fagdommers, ei heller at de hadde mulighet til å gå imot fagdommer –ta dissens. Prosessen blir også styrt av fagdommer, for ikke å si overstyrt. Resultatet blir at en rekke dommer blir stående som enstemmige selv om det egentlig var en dissens.
Dersom meddommerne – ens likemenn –ikke får den nødvendige opplæringen de trenger for å følge prosessen og uansett blir overstyrt av fagdommer, så er en utvidet meddomsrett like utdatert som juryordningen i seg selv. Men spørsmålet er egentlig om dersom juryordningen er utdatert, hvorfor kan den ikke oppdateres i stedet for å fjernes helt?
En mulig reform kunne være at utvelgelsen skjedde gjennom trekning fra folkeregisteret, med de eksisterende forbehold om egnethet som finnes i dag. Opplæringen av både jury og meddommere må styrkes, i tillegg til at fagdommere må ilegges både tid og ansvar for at meddommere er kjent med gjeldende lovverk, strafferammer og mulighet for dissens.
Det er for enkelt av politikerne til å gå vekk fra et demokratisk rettsprinsipp og overlate mer makt til advokatstanden på grunn av at en grunnleggende viktig institusjon ikke ser ut til å fungere som den burde. Da bør institusjonen reformeres i stedet for å fjernes.
Sannhet og rettferdighet bør ikke forvaltes av advokater og politikere alene.
23 kommentarer:
Helt enig - dette er meget skremmende og høyst elitistisk og udemokratisk. Jeg ønsker å påpeke at å dømmes av likemenn går mer enn 120 års tid tilbake. Dette er et prinsipp som minst går tilbake til vikingtiden og ganske sikkert enda tidligere.
Det kan også påpekes at Engelske og Amerikanske rettslærebøker introduserer med at såkalt "common law" stammer fra praksisen med såkalte "Ting" (Frostating, Gulating, etc)som vikingene brakte med seg fra Norge til England og videre til engelske kolonier. Det er derfor årtusener med tradisjon for juryordningen i Norge.
At juryordningen har hatt en mørketid er nok riktig. Norge har hatt innflytelse fra Spania, Frankrike og Tyskland gjennom unionene med Danmark og Sverige og det faktum at de fleste embetsmenn fikk utdannelse etter tysk system.
I det kontinentale Europa råder såkalt "civil law" hvor det er mer eller mindre fravær av jury ordning og prinsippet om å dømmes av likemenn.
Så kan jo de siste 500 års historie snakke for seg selv når det skal bedømmes om det er "civil law" (Spania, Frankrike, Tyskland, Russland/Sovjet, Kina) eller "common law" (England, Canada, USA, India, Australia)som har sikret individets rettsikkerhet og frihet fra undertrykkelse av de enkelte landenes statsadministrasjon, embetsmenn, politikere og øvrig elite.
Nordmenn, selve opphavet til prisnsippet om å dømmes av likemenn bør kjenne og respektere sin historie i en slik grad at juryordningen bevares.
Les gjerne wikipedia: "Common Law", "Civil Law", "Jury Trial"
Selv vil jeg ufattelig mye heller vurderes av mennesker smarte nok til å ta juridikum enn den mørke avgrunn folkedypet utgjør. Allmenn stemmerett er problematisk nok, om ikke lavmålerne skal få lov til å avgjøre viktige skyldspørsmål uten å begrunne sine standpunkter, noe de i det minste må gjøre i en meddomsrett.
Men helst så jeg at allmuen ble kastet helt ut av rettsvesenet, de har i allminnelighet like dårlige forutsetninger for å praktisere juss som de har for å praktisere andre yrker de ikke er utdannet til.
Godt formulert Vampus. Det er nå så mye på gang som truer våre borgerrettigheter at det er nesten ikke til å tro. Det er utrolig skuffende at mange av de politiske partiene svikter fullstendig når det kommer til å ivareta våre helt grunnleggende rettigheter. Til tider kan det virke som om vårt politiske system og lederskap faktisk er en trussel mot demokratiet og vårt lands interesser.
Tror du har misforstått litt, frøken. Å fjerne juryordningen er ikke noen svekkelse for rettssikkerheten, snarere tvert imot. Det at tankegangen er gammel og bedre enn alternativet for 1xx+ år siden (tiltalte kunne risikere å bli dømt av i realiteten en allmektig embetsmann) gjør ikke juryen uangripelig. Juryordningen har mange svakheter, der dens kanskje aller største problem er at juryen ikke behøver å begrunne sin avgjørelse.
Det er et stort fremskritt for både offentligheten og for de tiltalte, i alle typer saker, dersom avgjørelsen begrunnes slik den vil bli begrunnet av en meddomsrett.
Av åpenbare grunner kan man ikke be juryen om å begrunne. Både fordi nesten alle da ville velge den enkle utveien og frikjenne uansett, og fordi så godt som enhver fellende dom da ville kunne forkastes pga. feilanvendelse av loven. Rettsvesenet ville rett og slett miste sin relevans, idet alle i praksis alltid ville ha blitt frifunnet, uansett.
Alle dine eventuelle ankepunkt mot meddommere gjelder for øvrig i like stor grad mot jurymedlemmer.
For tidlig på morgenen til å skrive et helt avgjørende innlegg mot juryordningen men jeg vil si følgende:
"Over 120 års rettstradisjon skal altså tilsidesettes av en enkelt undersøkelse" - Du skriver riktignok over at dette kun er ett av mange momenter, men i alle tilfeller er dette en meget interessant debatt som har foregått like lenge som vi har hatt juryordningen.
"Busch ønsker derimot å øke advokatenes makt ved å erstatte en jury av likemenn med en utvidet meddomsrett, bestående av både lekmenn og fagdommere." - Jeg klarer ikke i beste mening å lese dette som noe annet enn et rent postulat. På hvilken måte øker advokatenes makt med en meddomsrett? Og hvis du med "advokater" mener forsvarsadvokatene er det da rart at disse vel er de eneste juristene som forsvarer dagens ordning.
"...meddommerne hadde manglende kunnskap om sentrale begreper i rettslæren som skyldspørsmål, straffeutmåling og forsett." - Dette er urovekkende! Men det er dette man får når man tar folk rett fra gata - "forsett" hadde de fleste på kullet mitt problemer med å skjønne fullt ut etter fire og et halvt år med undervisning. Ingen "likemann" kan dette. At dette er et argument FOR at disse 12 "likemenn" skal få sitte alene, uten tilgang på veiledning og avsi sin ubegrunnede dom har jeg vanskelig for å se.
"Dersom meddommerne – ens likemenn..." Jeg reagerer å at jurytilhengerne alltid er så glad i uttrykket "likemenn". Jeg forstod skepsisen i 1888, men Norge har kommet et stykke siden embetsmannsstaten. Jeg tror vel ikke det er noen større avstand mellom en jurist og en tiltalt enn "folk flest" og den tiltalte. Og om så er så har tross alt denne "ulike" juristen et par gode profesjonelle briller på seg som gjør ham i stand til (i større grad enn "folk flest") å skille sak og person.
Per Frost
vampus:
Jeg utfordrer deg herved til å formidle dette som høringsuttalelse gjennom Gr.løkka Høyre og/eller Oslo Høyre.
Debatten er spennende. Programkomiteen har avventet å ta stilling til spørsmålet som følge av utredningen som ble nedsatt av sentralstyret. Som kjent (?) behandlet Høyres sentralstyre blant annet dette forslaget (om juryordningen) før jul og landet på at juryordningen skal avvikles. Det betyr at sentralstyret har konkludert, men det er til slutt landsmøte som skal vedta programmet.
Denne saken fortjener kanskje noe mer oppmerksomhet enn det tross alt har fått så langt.?
Og vi lærer ikke. Bjugn-saken, anyone?
Hensikten med jury-ordningen er ikke at juryen skal begrunne noe som helst. Juryen skal veie verdien av bevismateriale og argumenter lagt frem for dem.
Holder ikke beviset og argumentasjonen skal de frikjenne.
Dessverre har det dukket opp holdninger om at for "få" blir dømt i enkelte saker. So what?
Rettstatens kjernepunkt er fortsatt at det er bedre at 10 skyldige går fri enn at en skyldig blir dømt.
Og nei, etter at barne- og klovneombud Trond Viggo Torgersen sa at barn ikke kan lyve, og diverse krisesekretariaters åpenlyse ønske om å avskaffe rettstaten bør juryordningen styrkes, ikke svekkes.
kjell
Hmmm. Jeg liker egentlig ikke hvordan juryordningen fungerer i USA, og hvis det er noe lignende som er greia i Norge, så syns jeg helt klart dette kan avskaffes eller reformeres.
I USA, at 12 tilfeldige mennesker, nesten samtlige uten noen peiling på jus, retten, eller noen krav til ferdigheter, kan sitte der og synse om skyld i noe, er helt på trynet.
Kanskje man skal lære opp de som skal sitte i jury før de gjør det? Et slags jurykurs? Kanskje bare de med jusutdannelse skal få delta i jury?
Ikke vet jeg, men det er vel ikke akkurat merkelig at kjendiser i USA som regel aldri blir dømt for noe. Juryen pleier å bli "star-struck" og lar kjendisen gå selv om de muligens mener de egentlig er skyldige.
Det burde iallfall være bedre krav til å være i en jury.
Jeg er ikke uenig i at juryordningen har problematiske sider, og det er derfor jeg også ønsker en reform - som både går på hvordan denne settes sammen (i dag er det de politiske partiene som foreslår kandidater - en uting) og opplæring. Det siste gjelder også meddommere.
Anonym nr. 3: At en utvidet meddomsrett vil gi fagdommere større makt er begrunnet i studien fra 2005 - der det viser seg at fagdommer ikke nødvendigvis veileder meddommerne, men påvirker meddommerne slik at dissens blir skjult og domsavfellelse fremstår som enstemmig. Derfor må også denne ordningen sees på.
Programsekretariatet: Er under utarbeidelse.
Å fjerne juryordningen blir for meg som å fjerne måla i fotball fordi det scores så få mål likevel.
All kritikk jeg har sett mot juryordningen går på hva man har puttet inn i den, ikke prinsippet om at man skal dømmes av likemenn. Noe som er et veldig uthula begrep da man må velges av et parti for å ende opp som jurymedlem.
Så før man kaster ordninga på sjøen kune det kanskje vært en ide å fikse den? Det kan kanskje vise seg å være den beste løsningen - også på sikt....
Ka du trur, vi er faktisk enige :) Men "the law of averages" tilsier jo at det må komme fornuft ut av høyrefolk også av og til.
kandahar: My thoughts exactly.
Tiram: Har du sett.. da står vel ikke verden til påske. Men om jeg kommenterer Gaza-situasjonen så er vi vel tilbake i vater igjen :-)
Sant -- verden tilter ikke lenger! :)
...men hva ligger i dette begrepet "likemenn"? Synes en av de anonyme setter godt ord på det. Hvorfor er ikke en jurist "likemann" like mye som et tilfeldig utvalgt jurymedlem?
Jeg er enig med deg.
Et argument som i tillegg er brukt for å bli kvitt juryordningen er (som nevnt her) at juryer ikke begrunner sine avgjørelser. Dette løses best ved å be juryene begrunne sine avgjørelser.
Dette vil kanskje kreve at man trenger sekretærer som er i stand til å sammenfatte juryens argumentasjon på en oversiktlig måte, men det bør vi ta oss råd til. (Det blir vel uansett neppe dyrere enn å sette lagmannsrettsdommere til å gjøre noenlunde den samme jobben...)
"Hvorfor er ikke en jurist "likemann" like mye som et tilfeldig utvalgt jurymedlem?"
- Det er fordi ikke alle borgere kommer fra et miljø/sosial klasse hvor det er tradisjon for å ta høyere utdannelse.
Forøvrig er jeg enig med Vampus i at det er en uting at politiske partier er involvert i utvelgelsen.
En avskaffelse av juryorningen vil åpenbart favorisere det bemidlede/utdannede lag av befolkningen. De politisk korrekte som studerer fjas på SV fakultetet vil tjene på dette, ikke en gravemaskinfører fra Snåsa som som ikke har vært kværnet gjenneom utdanningsmaskineriet i åresvis og indoktrinert med de "rette" holdningene.
Dette er hele poenget med juryorningen. At den ikke skal favorisere "eliten". Husk, de fleste dommere er jo barn av den øvre middelklasse.
En juryordning med likemenn skal sikre at gravemaskinføreren fra Snåsa får en rettferdig rettsak, der noen som han selv sitter i juryen. Med andre ord, jurymedlemmer som ikke har utdannese, som har politisk ukorrekte meninger, og som kanskje snakker et grovt språk.
Hvis alle de som skal dømme gravemaskinføreren fra snåsa har høyere utdannelse, er det fare for at de ikke i tilstrekkelig grad anser gravemaskinføreren som en av sine likemenn, og derfor lettere dømmer ham.
Jeg kan forøvrig legge til at det at det hele tatt er diskusjon om dette, at ikke alle partiene forstår fordelen med juryordningen, at så mange har vanskelig for å se hva juryordningen dreier seg om, er illevarslende. Det er ikke mindre enn et alarmsignal som forteller oss at mange ikke bryr seg om sine borgerrettigheter, og ikke bryr seg om hvilket samfunn vi overlater til neste generasjon.
Og hvorfor må noe som helst juryen gjør "begrunnes"? Enten er bevisgrunnlaget i retten godt nok, og da feller man, eller så er det det ikke, og da frikjenner man.
Så enkelt, så demokratisk.
PS. Må jeg kunne "begrunne" det når jeg avlegger stemme?
kjell
Til Kjell:
svaret på ditt spørsmål er at avgjørelsen om skyldspørsmålet bør begrunnes av hensyn til menneskerettighetene - slik de forstås av Menneskerettighetsdomstolen (tror jeg den heter).
Jeg har forsåvidt stor sans for synspunktet: at man som tiltalt i en straffesak bør få en viss begrunnelse for hvorfor avgjørelsen faller i den ene eller andre retning. Rett til begrunnelse har man jo på de fleste andre områder hvor staten griper inn i enkeltmenneskers liv, jf forvaltningsloven.
Skremmende elitistiske tanker her.
Jeg vil påpeke at det er ikke den til ethver tids skrevne lov som skal tolkes fundamentalistisk av en lærd og lukket gruppe.
I min forståelsesverden er loven levende og dynamisk. Alle menneskers rettsoppfatning endres over tid og dette må speiles i rettssamfunnet. Slik blir forståelse av rett, galt og loven selv utviklet i samsvar med samfunnet og ikke distansert fra lovens brukere.
Å utelukke likemenn (jury) vil bryte dette prinsipp. Det er å sterkt undervurdere menneskets og individets integritet å påstå at ikke alle mennesker har en forståelse av loven og hva som er rett og galt.
Jeg er av den oppfatning at dokumenterte meritter like godt kan korrumpere som utvikle denne rettsforståelsen.
Nordmenn, de er vant til (og ønsker?) et detaljstyrt svart/ hvitt samfunn med de utdannede eliters og eksperters forståelsesverden som dommer over rett og galt. Skremmende!
Bjørn, et prinsipielt synspunkt om at tilltalte i straffesaker burde få en begrunnelse for rettens avgjørelse kan sikkert høste sympati. Jeg tror imidlertid enkelte av tilhengerene av å fjerne juryodningen benytter dette som et vikariende argument, all den tid det er påtalemyndigheten selv som er en av de sterkeste pådriverne for å fjerne dagens ordning, motivert i hva man anseer å være for mange frifinnelser.
Vampus støttes her av Oslo Unge Høyre:
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/20/550843.html
Støtte av Oslo Unge Høyre får hun fremdeles. Ja til jury! Det er, som tidligere skrevet, udemokratisk å avvikle juryordningen. Strafferettspleien og borgernes rettssikkerhet er altfor viktig til at man kan overlate ansvaret for det til juristene alene. Det er først og fremst som med- og lagrettedommere at folket deltar i strafferettspleien. Hvordan skal vi kunne ha et reelt ordskifte om vårt rettssystem dersom dét til slutt kun tilhører juristene?
Jeg vil også spørre hvordan det tenkes at en som sitter i rettssalen dag ut og dag inn og hører kriminelles forklaringer (de fleste som tiltales er jo skyldige) skal være bedre egnet til å plukke ut den som er uskyldig enn en som ikke har sitt daglige virke i rettssalen? Utgangspunktet til mange av jurymotstanderne synes å være at det er for få domfellelser, ikke for mange. Det er ikke bra. Fremdeles er det (kanskje ikke etter denne våren) bedre at ti skyldige går fri enn at én blir dømt.
En begrunnelse er egentlig ikke nødvendig. Hadde man, som i f.eks. USA og Storbritannia, hatt stenografer til å nedtegne alt som blir sagt i retten, hadde rettssikkerheten vært betydelig bedret. Da hadde alle kunnet lese hva som hadde foregått og forstått hvorfor juryen kom frem til det resultatet den gjorde.
Juryen kan også styrkes ved at fagdommernes mulighet til å sette juryens kjennelse til side fjernes. Det bør imidlertid kun gjelde dersom juryen mener tiltalte er skyldig.
Vi bør beholde juryen for demokratiets skyld.
Legg inn en kommentar