Kongens Norge

Faksimile fra Dagsavisen

 Mens Kong Harald gjør Norge større og inkluderer flere, opererer FrP med en så snever definisjon av hva det vil si å være norsk, at selv kongen faller utenfor. 

Les hele innlegget her. 

Hyklekoret og lykkejegeren

Umenneskelig. Absurd. Direkte smakløst. Maria Amelie-saken har virkelig fått frem adjektivene hos norske politikere og pressgrupper.

Det mest absurde er kanskje SVs Heikki Holmås, som representerer ett av regjeringspartiene og rett før jul selv stemte for å innføre EUs returdirektiv i norsk lov. Som Kjetil B. Alstadheim påpekte i lørdagens utgave av Dagens Næringsliv så stemte alle partier - fra SV til FrP - for en tøffere returpolitikk av personer som har oppholdt seg ulovlig i Norge.

Det er kanskje også smakløst at politiet bruker hele åtte tjenestemenn for å pågripe en 25-år gammel jente. Men ikke fullt så smakløst som å dra til Trandum og demonstrere på vegne av èn person, samtidig som flere titalls andre som venter på utsendelse ser på.

Til tross for den enorme folkelige støtten Maria Amelie har fått på kort tid, så er det ingen generell støtte til en mer liberal asyl- og flyktningepolitikk. Tvert i mot. Det som nå karakteriseres som "umenneskelig" i forhold til Maria Amelie er norsk asylpolitikk i praksis. Forskjellen er at hun er en ressurssterk jente med et godt nettverk av gode hjelpere. Ikke alle har det.

Men det er umulig å få til en seriøs debatt om innvandring, flyktninge- og asylpolitikk i Norge. Både de innvandringsfiendtlige og de innvandringsnaive har sett seg tjent med å koke sammen begrepene slik at de enten kan stemple alle som kriminelle voldsmenn på den ene siden eller som uskyldige ofre for et umenneskelig system på den andre siden.

De som kommer til Norge for å søke seg et bedre liv for seg og sin familie, stemples som "lykkejegere" og skal sendes ut. Innvandringsstoppen Norge innførte i 1977 har satt en effektiv stopper for normal innvandring av mennesker som av ulike grunner ønsker bo, jobbe og skape seg et liv i Norge. Noen forsøker allikevel. De bruker, eller misbruker, asylinstituttet, fordi de har ingen annen legitim dør inn til Norge. Det kan synes som at Maria Amelies familie er av dem.

Kanskje vi burde ønske flere lykkejegere velkomne til Norge gjennom en mer liberal innvandringspolitikk, samtidig som en mer rettferdig asyl- og flyktningepolitikk der de som har behov for beskyttelse får det, mens de som forsøker å finne en bakvei inn i Norge blir sendt ut. Ventiler som familiegjenforeninger og opphold på særskilt grunnlag fører til en skjev innvandring som skaper problemer.

Men innvandringsstoppen, og dermed manglende innvandrings- og integreringspolitikk, er det enighet om i Stortinget.

Maria Amelie er og blir en enkeltsak. Dessverre.

Politiet har gjort jobben sin, nå må politikerne gjøre sin!

Utsendingen av Maria Amelie viser nok en gang hvor feilslått norsk innvandrings-, flyktninge- og asylpolitikk er. Jeg foreslår at Maria Amelie får sette seg på et fly ut av Norge idag, for så å umiddelbart bli invitert tilbake av regjeringen som en spesiell gjest for å gi råd om endringer i norsk innvandringspolitikk.

Noen husker kanskje historien om den russiske toppforskeren Nadejda Sokolova som ble kastet ut av Norge etter ti år fordi UNE blant annet mente at pendling var uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening (mitt siste blogginnlegg viste seg å være for optimistisk, utlendingsmyndighetene har kastet henne ut).

Nadejda hadde da bodd i Norge i 10 år, snakket flytende norsk og jobbet med å utvikle en spesiell form for satelittnavigasjon, et felt som hennes veileder beskriver som enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon. Utkastelsen førte til at Sokolova måtte avbryte arbeidet med et 20 millioners prosjekt om satelittnavigasjon ved NTNU, mistet rett til å besøke Norge og sin søster som også er bosatt her, og også rett til å komme inn i noe annet EØS-land. Norske myndigheter hadde knapt sagt "utkastelse" før hun hadde jobbtilbud ved et Universitet i Canada, et land som både setter pris på innvandring og kompetanse.

Problemet med dagens innvandringspolitikk er at vi knapt nok har en. Vi har hatt en innvandringsstopp i over tredve år. Nesten alle problemer vi har med ubegrunnede asylsøkere, utfordringer med familiegjenforeninger og integrering, skyldes langt på vei innvandringsstopp. Nå bli asylsøkerinstituttet forsøkt brukt som en bakvei inn i Norge og fungerer som en ventil for en manglende innvandringspolitikk.

En asylsøker er en person som ikke faller inn under FNs kvoteflyktningssystem, men søker om flyktningestatus på individuelt grunnlag. For å få innvilget dette, må det være en reell fare for forfølgelse i hjemlandet og dermed en begrunnet søknad om beskyttelse. Vi kan være enige om at Maria Amelie faller utenfor dette. Ifølge partipolitisk enighet om vedtatt innvandrings(stopp)politikk, skal hun og hennes foreldre sendes ut. Begynner man å gjøre unntak, fordi at akkurat denne jenta liker vi fordi hun er godt "integrert" og snakker norsk, så åpner vi for en tilstrømming av nye ubegrunnede asylsøkere. Å gi et generelt amnesti til alle papirløse personer i Norge (de kan ikke defineres som flyktninger) er også å premiere ulovlige innvandrere som har klart å skjule seg lenge nok for politiet.

Maria Amelie gir ikke ansikt til de papirløse i Norge. Jeg tror ikke på at alle er som henne. Men hun gir ansikt til de tusener av mennesker Norge årlig går glipp av på grunn av innvandringsstoppen. Mennesker som ønsker å komme hit for å søke et bedre liv for seg og sin familie, ønsker å jobbe og leve her, ønsker seg venner og kollegaer som er norske, i det hele tatt har samme drømmer og forventninger som de mange nordmenn som årlig flytter utenlands for å studere, jobbe og kanskje møte kjærligheten. En arbeidssøker er ikke en asylsøker.

Maria Amelie burde bli et symbol for oss som ønsker reelle endringer i norsk innvandringspolitikk, deriblant heve innvandringsstoppen og gi vanlige mennesker en legitim dør inn til Norge.

Jeg foreslår at Maria Amelie får sette seg på et fly ut av Norge, for så å bli invitert tilbake av regjeringen som en spesiell gjest for å gi råd om endringer i norsk innvandringspolitikk.

Internering eller fengsling?

Utlendingsdirektoratet (UDI) åpner for å internere og isolere asylsøkere som har fått endelige avslag på sin asylsøknader.

- Vi ønsker et lukket senter for asylsøkere med endelig avslag som utfører alvorlige kriminelle handlinger. På den måten vil vi sende et signal om at kriminelle handlinger ikke lønner seg, sier UD-direktør Ida Børresen.

I en liberal rettsstat som Norge finnes det allerede et system for mennesker som utfører alvorlige kriminelle handlinger. Det kalles fengsel. At alvorlig kriminelle handlinger automatisk burde føre til avslag på en asylsøknad og man etter endt soning eventuelt må avvente retur i et lukket ventemottak er noe annet. Rettsstaten - en forutsetning for et liberalt demokrati - i Norge må ikke forvitres gjennom å behandle mennesker forskjellig avhengig av hvor de kommer fra. Det er en grunn til at Fru Justitia avbildes med bind for øynene - det symboliserer upartiskhet i saken - asylsøkeren og Kong Salomo skal behandles likt. Alternativet er dårligere rettssikkerhet for oss alle gjennom at prinsipper viker for tilfeldigheter.

Et mål må jo være å sørge for at asylsøkere - mennesker som søker flyktningestatus individuelt, ikke gjennom FNs kvotesystem - får rask og effektiv behandling av sine søknader, med rask effektuering av tilbakesendelse. Forslag til tiltak:

- plikt til å melde seg hos politiet innen 48 timer etter at man har ankommet landet, brudd på plikten fører til automatisk avslag
- automatisk avslag til asylsøkere som oppgir feil identitet eller ikke samarbeider med politiet om avklaring av identitet
- lukket mottak for de som ikke samarbeider om avklaring av identitet
- automatisk avslag uten ankemulighet for asylsøkere som utfører alvorlige kriminelle handlinger
- De landene som ikke samarbeider om tilbakesendelse av egne statsborgere bør også miste eventuell bistand fra Norge. I det hele tatt - det skal lønne seg å samarbeide.

Vi har en plikt å ta imot mennesker som trenger vår beskyttelse og vi skal gi dem den støtten og hjelpen de trenger i Norge. Det fordrer at vi ikke uthuler asylinstituttet og bruker mer ressurser på illegitime asylsøkere enn det vi gjør på de som trenger vår hjelp.

Det er også på tide å se på innvandringsstoppen Norge har hatt i over tredve år. Denne virker åpenbart ikke. Asylinstitutter, familiegjenforening og andre tiltak skal ikke være smutthull for et dysfunksjonelt system. For oss som tror på retten til liv, frihet og søken etter lykken, så gjelder dette alle.

Vi ønsker innvandrere til Norge - vi trenger dem. Gi dem et legitimt grunnlag for å komme inn samtidig med å iverksette effektive tiltak for å få illegitime asylsøkere ut, så burde mye være gjort.

Norges mest lønnsamme innvandrer?

En oppmerksom leser tipset om en sak i Financial Times skrevet av Martin Sandbu om det som nok må være landets mest lønnsomme innvandrer.

Irakeren og geologen Farouk al-Kasim kom i mai 1968 til Norge med sin norske kone Solfrid og deres celebral parese-syke sønn. De forlot et priviligert liv til fordel for å få behandling for sin sønn i det norske helsevesenet. Uten jobb, men med helt unik kompetanse fra blant annet Iraq Petroleum Company, brukte al-Kasim ventetiden fra han landet i Oslo til toget gikk videre til Solfrid på kvelden, til å stikke innom Industridepartementet for å få en liste over oljeselskaper i Norge. En oppvakt byråkrat så at det glimtet i gull - svart sådan - da han fikk kjennskap til al-Faruks akademiske bakgrunn og erfaring fra oljebransjen. Han ble hyret inn som konsulent og analytiker, og har vært hjernen bak Norges fantastiske oljeeventyr.

Vi skylder altså store deler av vår oljeformue til en innvandrer som kom hit for å benytte velferdsstaten Norge. De som maser om kostnadene for innvandrere kan herved klappe igjen. Siden har vi hevet terskelen for at mennesker som al-Farouk skal få tilgang til riket. Hvor mye innovasjon og nyskaping har vi gått glipp av fordi innvandringsstopp og en feilslått integreringspolitikk sørger for å holde mennesker ute?

Farouk al-Kasim er legendarisk i det opprinnelige oljemiljøet, men ellers lite kjent. På tide å endre det?

Avvisning og avslag

Lederen i Oslo Høyre, Michael Tetzschner, mener grunnlaget for avvisning av asylsøkere bør skjerpes.

- Det bør være slik at asylsøkere som oppgir falsk identitet per definisjon har fått avslag, sier han til Aftenposten.no

Tiltredes. Avslag uten mulighet for å anke, med samlet retur til opprinnelsesland for de det gjelder og kutt i eventuell bistand til land som nekter å ta imot eller trenerer arbeidet med å godkjenne hjemsendelsen. I stedet for å binde opp politiressurser ved å bruke to politimenn per utsendelse av en person, kjøp et fly som kan gå i rute til de landene som topper listen over grunnløse asylsøkere og send ut større grupper av gangen. Krev at flyselskap returnerer personer som ikke kan identifisere seg når de kommer til Gardermoen (de har måttet legitimere seg for å gå om bord). Obligatorisk oppmøte hos UDI for å søke asyl innen 24 timer etter at man har ankommet landet, automatisk avslag til alle som har oppholdt seg her lenger enn det uten å melde seg. Alle som har fått automatisk avslag sendes til lukket mottak umiddelbart for hjemsendelse. Alle som ikke kan identifisere seg settes inntil videre på lukket mottak, de som aktivt samarbeider for å avklare identitet øker sjansen for å få opphold.

Skal vi se. Innfør en "Green Card"-ordning der mulighet for opphold og arbeidstillatelse årlig loddes ut, der nasjonalitet ikke spiller noen rolle, men ingen sosiale rettigheter blir gitt før det har gått to år. Evaluer godkjenningsrutinene for utdanning, slik at innvandrere raskere kan komme seg i relevant arbeid, og betal frivillige organisasjoner en god slump penger per innvandrer/flyktning de klarer å få i arbeid innen ett år etter ankomst/innvilget opphold.

Det burde vel være en grei begynnelse for å begrense de som misbruker asylinstituttet og forsøker å bruke det som bakdør inn i Norge, samtidig som man hever innvandringsstoppen fra 1977 og ønsker folk velkommen til landet på en ordentlig måte.

Andre forslag? Hvilke land burde Norge se til for å utvikle en ny, bedre migrasjonspolitikk?

Les også: Innvandrere - vi trenger dem!

FrP vil nekte norske menn å hente koner

Frp vil ikke ha familiegjenforening på norsk jord, skriver Dagbladet.

- Familien skal gjenforenes til det landet der tilknytningen er størst. Er dette Somalia, eller Iran, ja så får familien gjenforene seg der, sier Per Sandberg.

Men i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (pdf - s.41) kommer de fleste av ektefellene (57 %) gjennom ekteskap med personer uten innvandrerbakgrunn. Det er også flest menn som hentet ektefeller. De største gruppene som kom som ektefeller i perioden 1991-2004, var kvinner med bakgrunn fra Thailand, Russland og Filippinene. Disse gruppene stod alene for 43 prosent av ektefellene som innvandret til menn uten innvandrerbakgrunn.

Frp har programfestet at de vil at Norge bare skal ta imot 1000 innvandrere i året. Ifølge UDI fikk 1090 personer fra Thailand innvilget familiegjenforening i 2007.

Så må jo bety jo at FrP vil nekte norske menn å hente ektefelle i utlandet. Og det er jo fint, eller hva?

Det blir også fint å miste alle norske studenter som studerer i utlandet, finner en kjæreste der og i prinsippet blir nektet å komme tilbake til Norge med sin familie fordi tilknytningen vil naturlig nok være størst til det landet han eller hun har studert i - enten det er USA, England, Tyskland eller Frankrike. Men gurimeg, hva skal Norge med folk med utdannelse og språkkompetanse.

Bussing av innvandrerbarn

Mandag holdt Gerhard Helskog foredrag for Monticello Society om innvandring og USA basert på boka "Innvandrernes supermakt" som han ga ut tidligere i år. Kronikken "Den gylne strømmen" var blant annet inspirert av boka hans, som varmt anbefales (kan blant annet kjøpes her).

Boka tar for seg de grunnleggende forskjellene i synet på mennesker i Norge og USA, og systemforskjellene som gjør at innvandrere i Norge holdes nede, mens de integreres raskere og bedre i USA. Det er sjelden jeg sitter og smiler når jeg leser sakprosa, men "Innvandrernes supermakt" er virkelig en sjeldent oppløftende bok som innvandring som noe grunnleggende positivt.

Helskog viser at den viktigste faktoren for vellykket integrering er å få innvandrerne ut i arbeid med en gang. Ikke bare lærer man språk mer effektivt, men er i kontakt med andre mennesker, lærer seg kulturelle koder og får venner utenfor eget miljø. I tillegg er evnen til å klare seg selv uvurderlig i forhold til selvrespekt og egenverd. Eller som Gerhard Helskog sier det : Det eneste som er verre en å bli utnyttet, er å ikke bli utnyttet i det hele tatt.

Fokus på språk, arbeid og integrasjon gjennom frivillige organisasjoner har vært en suksess i USA. I Norge blir asylsøkere og flyktninger stuet sammen på mottak i lengre tid enn det tar for flyktning i USA å komme seg ut i jobb. Hvor sunt er det for en traumatisert krigsflyktning å sitte ensom på rommet sitt og stirre i veggen hele dagen?

Men Helskog har også noen radikale tanker om hvordan man kan fremme integreringen i Norge. Blant annet problematiserer han rundt skoler på Oslo øst som har opp til 90% elever som ikke har norsk som førstespråk i en klasse. Dette er et hinder for ikke bare god språkopplæring, men også for alle de andre fagene. Du må jo kunne norsk for å forstå matteundervisningen også.

Helskog foreslo å busse barn til andre skoler for å få en bedre balanse i klasserommet. Instinktivt er jeg negativ til forslaget, selv om jeg ser problemet. Et problem som for øvrig er selvforsterkende da mange norske foreldre velger å flytte for å få barna inn på skoler med færre innvandrerelever, noe som ble lysende illustrert av Erik Solheim som flyttet fra Grünerløkka i 1992 da sønnen skulle begynne på skolen. Samme år foreslo Hanne Harlem (søstra til.. ) nettopp bussing av elever, noe som ble kraftig kritisert den gang.

På en annen side er det ikke noe problem at barn blir sendt på skole et annet sted i byen enn der de selv bor. Tar du 13-trikken fra Jar til sentrum om morgenen vil du støte på barn som snakker både fransk og norsk til hverandre på vei til den franske skolen på Frogner. Problemet ligger heller i utvelgelsen av elevene og dette fører til stigmatisering av dem som begynner på ny skole. De fleste foreldre ønsker jo at barna sine skal gjøre det godt på skolen og vet at utdannelse åpner muligheter. Det er ikke utenkelig at en del innvandrere derfor frivillig gjerne ville blitt med på å sende barna til en annen skole, nettopp for å sikre barnas muligheter i fremtiden.

Utfordringen er å finne en løsning som både er frivillig og gir resultater. Eller er det ikke et så stort problem at man må gjøre noe?

Den gylne strømmen

-
Andrew Carnegie kalte flommen av innvandrere til USA for the golden stream. En gylden strøm av mennesker som bidro mer til USAs velstand enn all verdens gullgruver til sammen. Norge har misforstått verdien av verdens viktigste økonomiske kapital: menneskene.

Les VamPus' kronikk om innvandring i Dagbladet.
-

Oppdatert: Og bare for å understreke utfordringen i Norge, har Romerrikes Blad i dag historien om den arbeidsledige Bhupinder Singh som har bachelorgrad i fysikk, matematikk, kjemi og engelsk fra hjemlandet, samt regnskapsutdannelse, kurs i web-design og mange års variert arbeidserfaring fra Norge.

Gratulerer til Nadejda og NTNU

Noen husker kanskje historien om den russiske toppforskeren Nadejda Sokolova som ble kastet ut av Norge etter ti år fordi UNE blant annet mente at pendling var uforenlig med å få innvilget opphold på grunnlag av familiegjenforening.

Nadejda hadde da bodd i Norge i 10 år, snakket norsk flytende og jobbet med å utvikle en spesiell form for satelittnavigasjon, et felt som hennes veileder beskriver som enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon. Utkastelsen førte til at Sokolova måtte avbryte arbeidet med et 20 millioners prosjekt om satelittnavigasjon ved NTNU.

I tillegg til at Nadejda bodde og trivdes i Norge, hvor hun hadde stor støtte blant kollegaer, hadde hun familie her. Gjennom UNEs vedtak ville hun ikke bare kunne sette sine ben på norsk jord igjen, men utkastelsen gjaldt for hele Schengen-området. Hvilket vil si at Nadejda ikke kunne jobbe i dette området noen sinne igjen. Argumentasjonen er at brudd på utlendingsloven ikke skal premieres med opphold. Dette gjøres uten at noen i det hele tatt gjør forsøk på å endre utlendingsloven slik at denne bedre reflekterer Norges behov for innvandring.

Om det hadde vært slik at UNEs mistanker om at Nadejda Sokolova medførte riktighet - at hun hadde inngått proformaekteskap og at pendlingen viste at paret ikke hadde bodd sammen, slik oppholdstillatelsen forutsetter, så ville det bare bekreftet hvor skrudd regelverket er. Dersom høykompetente innvandrere som integreres godt, lærer seg språket og har kompetanse som kan være "enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon" faktisk må inngå proformaekteskap for å få adgang til riket, så er det noe fundamentalt galt med lovverket.

NTNUs konkurrent i Canada har tatt imot den dyktige forskeren med åpne armer, samtidig som tidligere kollegaer ved NTNU har ført saken til Nadejda Sokolova i rettsapparatet i Norge. Fredag kom kjennelsen:

«Utlendingsnemndas vedtak om varig utvisning og varig innmeldelse i Schengen informasjonssystem (SIS), kjennes ugyldig», heter det i slutningen fra Oslo Tingrett.

UNEs vedtak er altså ugyldig og Nadejda får komme tilbake til Norge. Kan hende hun er et bedre menneske enn meg, og ikke bare ønsket kjennelsen av profesjonelle grunner - nemlig for å kunne jobbe andre steder i Europa senere. Jeg ville kanskje vært så forbanna at jeg hadde vist Norge fingern. Men kanskje teller lojalitet til kollegaer og nærhet til familie mer. Det siste skulle ikke forundre meg.

Jeg ønsker i hvert fall Nadejda velkommen "hjem" til Norge!

Les også:
Vil vi ha kompetente innvandrere, eller?
Støtter Høyre utsendelsen av Nadejda Sokolova?
Livreddende kompetanse ikke ønsket

Vi ser dere

En somalisk kvinne går hardt ut mot sitt eget miljø i en bok som kommer ut på Aschehoug i høst. Hun beskriver somaliere uten omsvøp, og elendighetsbeskrivelsen støttes av både statistikker og forskningsrapporter. Noen vil sikkert si at den er en gavepakke til innvandringsmotstandere, men jeg mener at det var på tide at noen sa fra. Et problem forsvinner ikke ved å ikke snakke om det. Boka heter "Se oss!" - men problemet er ikke at vi ikke har sett.

Det er ikke bare redselen for å stigmatisere gjør at politikere og samfunnsdebattanter holder kjeft. Det er også redselen for å bli stigmatisert. Rasist er et av de mest negativt ladede begrepene i Norge, og spesielt venstresida har vært liberale i sin påføring av stempelet på alle som forsøker å problematisere rundt integrering.

Det norske velferdssamfunnet passiviserer det somaliske miljøet, mener kvinnen bak pseudonymet Amal Aden. Somaliere lever heller på sosialstøtte enn å ta en jobb uten sosial status. Dette er ikke unikt for det somaliske miljøet. Vi har 800 000 mennesker på sosialstønad og trygd i Norge.

Men hvis vi ønsker integrering, hvorfor finnes det da 84 forskjellige somaliske ungdomsorganisasjoner for de 8000 somaliske ungdommene som bor i Oslo? I det hele tatt, dersom poenget er integrering hvorfor støttes segregerte innvandrerorganisasjoner? Hvorfor tillater skoler at unge jenter får fritak fra aktiviteter fordi deres foreldre har en annen kulturbakgrunn? Hvorfor?

Somaliske menn kommer ikke spesielt godt ut av beskrivelsen til Aden. Og med rette. Det er vanskelig å se noe positivt i khattyggende konemishandlere på sosialstønad. De ville kanskje trives godt i Vardø - der arbeidsledigheten var på over 20 prosent, rusmisbruk og konebanking er vanlig.

Den nordiske modellen har sørget for et sosialt sikkerhetsnett som har grodd sammen til et tyngende, vått ullteppe av tiltak. Det løfter ikke folk opp, men holder dem nede. Sånn sett har jo somalierne skjønt det. Å leve et helt liv på sosialhjelp og trygd er jo så norsk som noe. Hvilke andre steder utenfor norden kan du gjøre det?

Enkeltvise tiltak rettet mot somaliere i Oslo må åpenbart settes i gang, men uten samtidig å ta en debatt om den sosialdemokratiske velferdsstaten vil det ikke hjelpe stort. Og hvem tør vel ta debatten når det sosialdemokratiske meningshegemoniet parkerer alle som stiller spørsmål ved det tvungne fellesskapet som tilhengere av forjævlisering og brutalisering av samfunnet - og i dette tilfellet med det lite fristende stempelet som rasist som bonus?

Det er ikke det at vi ikke ser. Vi vil bare ikke høre. Vi er jo alle sosialdemokrater.

Livreddende kompetanse ikke ønsket

Jeg har tidligere skrevet om toppforskeren Nadejda Sokolova, som ble kastet ut av Norge på tross av at hennes kompetanse beskrives av hennes veileder som "enormt betydningsfullt for Norge som industrinasjon". Nadejda forsket på teknologi som forenklet sagt bidrar til å beregne den geografiske posisjonen til et signal. Digme har skrevet om denne funksjonaliteten i forbindelse med voldsalarmer;

En voldsalarm er en mobiltelefon med litt ekstra funksjonalitet. Først og fremst har den en alarmknapp, og når brukeren trykker på den ringer telefonen til en alarmsentral som får høre lyden voldsalarmen fanger opp. I tillegg skal voldsalarmen sende data som angir den geografiske posisjonen til telefonen. Det er posisjonsbestemmelsen som er en utfordring.

Akkurat nå går rettssaken mot den tiltalte for drapet på Elin Laursen. Laursen utløste sin voldsalarm kort tid før hun ble drept, men på grunn av en feil med senderen på alarmen, kjørte den første politipatruljen som ble sendt ut, til feil åsted. Det var ikke første gang en voldsalarm har villedet politiet på helt avgjørende tidspunkt. 31. oktober 2006 ble en 46 år gammel kvinne fra Gjøvik drept av sin ekssamboer. Hun hadde også utløst sin voldsalarm, men politiet dro allikevel til feil adresse.

I stedet for å lete med lupe etter en mulighet til å beholde kompetanse som kunne bidratt til å redde liv, leter Norge ivrig etter muligheten for å kaste kompetansen ut. Og så lurer man på hvorfor høykompetente innvandrere ikke vil komme til Norge.