La meg først begynne med at jeg håper det går bra med Sverre Gunnar Haga, som måtte intervjue Aune Sand i Dagbladet. VamPus uttrykker herved sin dypeste sympati og håper at du snart vil være fullt ut restituert.
For et par år siden satt VamPus med en duggfrisk drink i Havana da to amerikanske turister henvendte seg til henne og vi kom i snakk. Da de hørte at VamPus var norsk, spurte de begeistret om hun kjente Aune Sand - som var en bekjent av dem i NY. VamPus forsøker høflig å undertrykke en boblende latter, og rister på hodet; "Kjenner til - ikke kjenner", svarer hun.
"Yeah, he's really famous in Norway, isn't he?".
Mojito kommer ut av nesen til VamPus i det hun drikker og får latterkrampe samtidig. Hjernen romsterer febrilsk etter det korrekte engelske uttrykket for "blasert dott med tidenes mest patetiske kalkun av en film på samvittigheten." Tre drinker senere har latterkrampen gitt seg og de to amerikanerne forfjamset begitt seg videre.
VamPus har lett etter slakt av intervjuet i bloggosfæren, men det ser faktisk ut til at de fleste bare fniser hver for seg og håper at legevitenskapen snart finner en kur. Men VamPus kan ikke dy seg. Fra en som har "Dis" på samvittigheten, så er det ganske friskt å melde at "Norsk film i dag mangler fullstendig (..) talent." Sand mener dessuten at regjeringen må gå av og at man bør bevilge 3 milliarder til norsk film, åpenbart på tross av det manglende talentet. Dette har sikkert ikke noe med at hans kommende film trenger finansiering. Han er vennlig nok til å sitere fra filmen: - «Noen ganger når jeg drømmer, drømmer jeg at jeg springer naken ut over en slette. Langt der ute får jeg vinger og flyr, myke bølger av regn elsker med kroppen min, å hvor jeg savner dette ene, å være fri, fri fra all smerte. Bare fly, fly med vinden».
Dere er herved advart.
4 kommentarer:
Mjehehe! Kanskje en viss fotballspiller kunne lært en ting eller to av Aune. Han skal etter egetsigende ha røvet til seg de flotteste kvinnene i Norge:
En kvinne må alltid finne den største vikingen. Og vikingen må vite å kunne bruke sverdet. Vi må løpe i marken og løfte oss selv opp til den lykken som livet på en fantastisk dag kan være.
Jeg klarer ikke helt å ta ham alvorlig nok til å slakte ham, og dessuten ser det ut til at han har en slags trang i den retningen uansett: "Riv mitt hjerte ut og legg det i solen!"
I dag er første gang jeg i det hele tatt hører om Aune Sand og hvor patetisk han er.
Jeg lider muligens av å ikke ha sett filmen hans, men hvis folk snakker så mye om ham, ti år etter filmen, har han vel oppnådd noe.
Basert på intervjuet i Dagbladet må jeg jo innrømme at han høres ut som en gjøk, han lever tydeligvis i sin egen verden, men jeg syns det blir feil at alle som har en blogg skal flame stakkaren.
For meg framstår han som en sær, misforstått kunster som oppnår masse oppmerksomhet. Bortsett fra å være misforstått er han sikkert fornøyd.
Poenget mitt er i alle fall at, etter å ha lest intervjuet og diverse blogginnlegg, så syns jeg bloggerne ser dummest ut.
Flaming gagner den som blir flamet, det er heller motsatt for de som flamer.
Det værste er at broren hans, Vebjørn Sand, er like talentløs men han slipper av en eller annen grunn unna med det
Legg inn en kommentar