Blogging er - som vi alle vet - gressrøttenes måte å kommunisere sin misnøye med media, regjeringen, folk på bussen, andre bloggere - og i noen unike tilfeller - publisere egne dikt. Politisk blogging er vel kanskje den kategorien som har fått mest oppmerksomhet, enten det dreier seg om kommentarer til nyhetssaker, mediekritikk eller noe mer dypere analyser av hendelser. Innenfor politisk blogging har det vokst seg frem et begrep for bloggere på høyresiden - blåbloggere. Signaliserer dette vi som havner i denne kategorien går mot strømmen, er noe annet, er færre enn andre bloggere som skriver om nyheter og politikk? Eller er det et skjellsord som er synonymt med unyansert, løgnaktig sutring - slik man kan fristes til å tro når de som da presumptivt må være "mainstream bloggere" skriver om oss?
Det er fullt mulig å forstå at folk blir lei av å høre om Stalin, Pol Pot og Mao hver gang regjeringen uttaler seg. Spesielt for den yngre generasjon av sosialdemokrater som aldri har forsvart Sovjetunionens blodige imperialisme eller DDRs overvåking av folket. Det kan hende vi (som i blåbloggerne) tar det for langt når adrenalinet stiger og tastaturet går varmt. Men da kan man jo lure på hva man kaller de som har relativ fri tilgang til norsk media med argumenter om at "egenandeler er en kreftsvults", at "endringer i stillingsvern vil gradvis ført til en amerikanisering og en brutalisering av norsk arbeidsliv", i det hele tatt vi er jo bare en gjeng med kynisk beregnende blåruss. Men dette trenger ikke bloggere skrive om - det kommer ut i tabloid og bredformat, i radio og på TV.
Gjett hvem som skrev dette: "Mer privatisering, mer desentralisering og mer individualisme forsterker ulikhetene som springer ut av sosialt startpunkt og livsstil. Det er bra helseministeren ser politiske muligheter til å gjøre noe med dette." Da trengs det vel ikke "rødbloggere"?
16 kommentarer:
jeg går med på å bli kalt nussetassen, men å bli lagt i en div kategori som du kaller mainstream synes jeg er litt drøyt. Jeg vil ha en egen kategori.
But of course, Master...
Der ja, det var bedre. så du har lært deg en ny funksjon på blogger nå?
Jeg hører hjemme i det sosialistiske hjørnet av politikken og har min brøkdel av ansvaret for at vi pr dags dato har en rødgrønn regjering her i landet.
Som sosialist (litt naiv og godtroende har jeg innsett etter å ha lest VamPus og andre) synes jeg det er nyttig å lese blogger slik som din, VamPus. VamPus, du har en fenomenal evne til å røske tak i noe og si veldig klart og tydelig hva du mener og jeg har fått mange aha-opplevelser når jeg har lest postene dine. Og disse aha-opplevelsene har vært med på å gi meg et mer nyansert syn på ting. Men det som gjør at "blåblogger" ikke blir et positivt ord i mine ører er at jeg mangler å se noe virkelig engasjementet for andre mennesker enn blåbloggeren sjøl. En egenskap som jeg synes er viktig.
Men det kan være at jeg leser f.eks. din blogg, VamPus, feil?
Det er mye sutring og sinne og bitterhet på høyresiden. Det er ikke noe nytt at folk snubler over verdensbilder som forteller dem at de er undertrykte, at det er synd på dem, og at de har all rett til å være sinte på overgriperne sine, dette er noe alle mennesker til alle tider har hatt lyst til å høre. Vi må bare være klar over at dette også skjer på høyresiden. Er du født i et land som vårt i en tid som vår så har du ingen grunn til å være bitter bare fordi staten kaster bort pengene dine. Det er galt av staten å gjøre det, og det skal man si, spørsmålet er hvilken tone man skal bruke.
Andre er værre til å sutre, men jeg ser ikke hva det skal ha å si. De får vel rydde opp hos seg selv hvis de er så glad i ideene sine. Det er ikke jeg, så deres rot er ikke mitt problem.
Bjørn: Det er ikke bare høyresiden som sutrer nei. Folk som holder med rødt som favorittfarge har en tendens til å se alt av kapetalisme som egoistisk, halvnakne supermodeller som kvinnefiendlig, og de føler at de blå ikke tar dem på alvor o.l.
Har selv vært en stor klager når jeg holdt meg blod-rødt. Og den sippinga fra min og andres side skulle du ha sett...
Hilsen tse tse fluen som er lei av røde folk som ser ut som uteliggere, bare tulla jeg, he he.
Ja vel.
Blå eller rød. En må prøve å se nyansene.
Uansett, rødruss og blåruss vil alltid pule hverandre, politikk i norge er egentlig bare kosesnakk.
Softtag
Revolusjonær sosialisme mainstream? Har jeg våknet opp i et annet tiår denne "morgenen"?
Mangler det ikke en definisjon på hva som er sutring?
For meg vil jo rødbloggernes motforestillinger mot min visdom alltid være sutring, all den stund at de aldri holder vann...
;o)
Blåbloggere oppfører seg som en "gjeng grinete drittunger i barnehagen som ikkje beliter seg".
Dræggers: Alle som sitter i regjering er mer eller mindre mainstream ;-) - kos deg med det så lenge du kan.
Undre: Da skal vi prøve å få frem engasjementet for "andre mennesker enn blåbloggeren selv". Er forsåvidt klar over at det kan bli vel mye "mine skattepenger sutre sutre" på høyresida - men det er bare en side av argumentasjonen. Den andre siden er viktigere - nemlig at systemet skaper menneskene - og jeg liker ikke det jeg ser at systemet gjør med oss..
Bjørn: Godt poeng - som vanlig - bare for at sosialistene sutrer, trenger ikke vi å gjøre det samme. Forsåvidt tror jeg mesteparten av den hodeløse masinga fra høyresida etter valgnederlaget har vært en form for sorgreaksjon. Forhåpentligvis *krysse fingerne* klarer vi alle å ta oss sammen og levere helhetlig, fornuftig systemkritikk som fokuserer (Undre) mer på det menneskelige perspektivet enn på kalkulatorretorikk :-)
Undre gleder seg til å se engasjement for "andre mennesker enn blåbloggeren selv"
på høyresida.
Jeg tror ikke Undre trenger å vente veldig lenge eller lete så veldig godt. Engasjementet for andre ligger i at man ønsker at alle skal ha den samme friheten til å leve sitt liv nøyaktig slik man vil, forutsatt at man ikke krenker andre menneskers medfødte rettigheter. Samt hjelpe de som virkelig trenger det - ikke spre sosial- og velferdsordninger over friske og arbeidsføre mennesker som kan og bør klare seg selv. Hvis man slutter med det blir det mer til de som virkelig trenger det (syke, funksjonshemmede og personer uten jobb).
"ikke spre sosial- og velferdsordninger over friske og arbeidsføre mennesker som kan og bør klare seg selv"
Det at de er arbeidsføre innebærer vel neppe automatisk at de finner arbeid hele tiden? Definer nærmere "kan" og "bør", er du snill.
Ps. Er du DLF'er?
(Alt dette var til forrige kommentator, en "anonym").
På et gitt tidspunkt for ca. 2 år siden var det ca. 2000 arbeidsledige akademikere i Bergen og Hordaland, en gruppe som normalt ikke skulle ha problemer med å finne arbeid. Tallet nå er sikkert litt lavere som følge av den nye regjeringen, da man ser en klar økning i typiske akademikerjobber. Det er også en gruppe som normalt er frisek og oppegående, da mesteparten er mellom 30 og 40 år. Skulle man kutte ut hjelp til disse, når de har problemer med å få jobb? Det er ikke riktig. Med litt mer hjelp fra myndighetene, vil mange av de gå rett ut i jobb med mer bruk av lønnstilskudd, praksisplasser osv. Problemet er ikke at de mangler kompetanse, men at de mangler den kompetansen det etterspørres i markedet. Men desverre, det Aetat da serverer er datakurs, som ikke fører til noe verdens ting eller saksbehandlingskurs, som de fleste har fra før. Det beste ville være å lære slik ting som kan føre en rett i en jobb, mer spesialiserte ting. For midt vedkommende ville det f.eks. være arkivering og elektronisk arkivering. For andre ville det ofte være slike elementære ting. Men aetat stiller ikke opp. Aetats rolle må være mer å øke kompetansen innen helt spesielle ting, enn slike ting som data og vanlig saksbehandling, som er nesten bortkastet.
I alle fall ville det være hinsides all fornuft å kutte i stønad til arbeidsledige, uten å samtidig åpne for private arbeidsledighetsforsikringer (f.eks. etter amerikansk modell).
Legg inn en kommentar