Ronald Reagan ble kalt "the great communicator", men avviste dette med at "I communicate great things"! Og VamPus mener selvsagt at han var både "a great communicator" OG at han kommuniserte "great things"!
Søndag 5. februar er det duket for Monticello Societys Reaganseminar 2006 ( <- trykk der for mer info, pris og påmelding), med foredrag av bl.a. Jan Petersen, Jahn Otto Johansen og Trond Blindheim.
Kudos til den som gjetter hvorfor seminaret avholdes den helgen...
Sees vi?
42 kommentarer:
Knallspennende! Akkurat som når venstresida dyrka Sovjetunionen og Stalin, Pol Pot, og Mao. Enn å ha en egen klubb for dyrking av USA og Reagan. Det må nå være toppen på naiv innsiktsløshet og ukritisk knefall.Det er for meg ubegripelig at tilsynelatende oppegående mennesker driver slik person/ statsdyrking i det porstmoderne samfunnet vi etterhvert har blitt. Til og med venstresida i politikken har slutta med det der.
Beklager, men dette er det mest forhistoriske jeg har sett på lenge. Det er ikke konservativt. Det er bakstreversk.
Festlig hvordan enkelte ikke greier å se forskjellen på "studere" og "dyrke". Men nå har vi jo for lengst fastslått at writer'n har store problemer med å lese...
VamPus utfordring var ikke så vanskelig. Om han hadde levd, ville Ronnie blitt 95 år søndag 5. februar.
Jeg trodde Reagan stod for sunne familieverdier? Er ikke det rimlig langt unna din livstil Vampus?
Softtag
For noen år siden gikk det en serie på TV 1/2 som het "På stigende kurs". Hvordan det gikk vet jeg ikke?
Ronald Regan?? Great things?? I samme setning??
En av tingene han "communicated" i var:
I'm sending Chesterfield to all my friends. That's the merriest christmas any smoker can have. Chesterfield mildness plus no unpleasant after-taste.
Ronald Regan
starring in "Honng Kong" a paramount picture.
Han deltok jo som skuespiller i en rekke dårlige filmer, men den værste rollen hans var nok den han hadde som President in the white house.
Unpleasant aftertaste, ikke med Chesterfield, men med Reagan hmmmm.....??
Med all den ukunne som åpenbares her, burde jo dette seminaret være midt i blinken... kanskje man kunne få visse fordommer utfordret en smule?
Jeg vurderer jo å melde meg inn i Monticello Society, men er litt usikker på opplegget. Er det først og fremst republikanske verdier man dyrker?
Jeg forbinder jo Monticello først og fremst med Thomas Jefferson, dernest med det demokratiske parti, som Jefferson "arguably" er stifter av (forløperen til).
writer'n, når jeg deltok på SU sin studiesirkel var Marx og Mao fortsatt i skuddet.
Gnorhat: Marx, Weber, Durkheim m.fl. vil alltid være i skuddet for folk som ønsker å forstå samfunnet og mekanismene. Imidlertid tror jeg det er mest historikere og psykologer som fatter interesse for Mao. Hvis SU henger etter der, er det trist. Skulle de ikke legge ned børsen forresten? Det er mye annet å henge fingrene i for en kvikk og sint liten SU'er istedet for Mao
Apropos FrP og Høyre..Vampus. Skal vi vedde på om jeg har rett i at Høyres invitt til FrP kommer til å drenere Høyre ettertrykkelig?
"På en måling MMI har gjort for Dagbladet, går Frp fram fra 21,0 prosent til 23,9 prosent.Carl I. Hagen[..] mener Frp nå har en sterk og stabil posisjon blant velgerne.Høyre går tilbake fra 16,1 prosent til 14 prosent"
MMI's analyse 30.01.06:
"Det kan se ut som om frp har fått en positiv effekt av at Høyre på nyåret har åpnet for større grad av samarbeid med Frp"
Writer'n: samtidig som Høyre i Bergen fikk 26% på meningsmålingene? Dessuten; er det "knefall" å høre på foredrag om en av de viktigste presidentene i amerikansk historie? Er det da også knefall å lese om han? Da tror jeg at alle verdens biografier om statsmenn, filosofer, musikere etc må trekkes tilbake... det er jo både knefall og forhistorisk...
Mina: Du er tilgitt :-)Trippelkonferanse? Er det samme foredrag tre dager på rad?
Høyre i Bergen hadde 31,4 % på siste måling :)
William H. Taft ble jo nevnt i forbifarten på Six Feet Under forleden dag, som en av de mest markante presidentskikkelsene i USAs historie. "Kinda of a rebel; the Eminem of his day, so to speak" (paraphrased).
Kjenner ikke til fyren og vet ikke om det var ironisk ment eller hva det var. Har dere hatt foredrag om ham også?
Kunne ellers vært greit å vite mer om Monticello og hva det går i :)
Vampus: Du ser da vel dette Reagan seminaret i sammenheng med dette Montebello Society? Det er da det hele blir en smule knefall. Montebello Society er også medlem av diverse obskure organisasjoner med proamerikansk målsetting ACCN foreksempel.. Huff for en suppe. Dere må da i det minste la være å gjøre ALT som venstresida har blitt håna for å gjøre i 50 år???
De har jo stort sett slutta etter at vettet inntok deler av den arenaen.
Montebello??
Monticello, mener du vel..
Fysjda, Reagan var en rynkete klump med bajs. Nå kommer jeg aldri til å lese denne bloggen mer.
Writer'n sier at "Marx, Weber, Durkheim m.fl. vil alltid være i skuddet for folk som ønsker å forstå samfunnet og mekanismene"
For å sitere (og kanskje vri litt på) Ibsen: "Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det..."
Mulig venstresida ønsker å forstå verden, men de har jo aldri greid det.
Kanskje er det fordi de leser feil bøker...
Fra Margaret Thatchers minnetale i Reagans begravelse:
"Others prophesied the decline of the West. He inspired America and its allies with renewed faith in their mission of freedom.
Others saw only limits to growth. He transformed a stagnant economy into an engine of opportunity.
Others hoped, at best, for an uneasy cohabitation with the Soviet Union. He won the Cold War, not only without firing a shot, but also by inviting enemies out of their fortress and turning them into friends."
Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Reagan var en stor president.
writer'n bekrefter igjen sin fullstendige mangel på innsikt og kunnskap - ACCN er ingen "obskur organisasjon", men en paraplygruppe som favner alt fra Handelskammeret og USAs ambassade, til Sons of Norway, Fulbrightstiftelsen i Norge og ASANOR (foreningen for norske akademikere som studerer USA). De er så mainstream og så upolitiske som det er mulig å bli. Deres hovedaktivitet er 4.juli-feiringen i Frognerparken.
Kanskje writern kunne være så vennlig å gjøre et MINIMUM av research før han neste gang åpner den svære kjeften sin for å spy ut eder og galle?
Jeg har mine personlige tvil om at Reagen virkelig var en stor president, i historisk målestokk, men har ikke selv noen negative minner om fyren. I likhet med VamPus ble jo jeg født mens Nixon fortsatt var president (egentlig litt absurd å tenke på, så ung som jeg føler meg.. ) og fikk med meg hele Reagans tid ved roret.
Først og fremst hadde han vel et bra apparat rundt seg, og var selv en jovial og staut type? Jeg mener, det er vanskelig å se for seg at Reagans fireårige collegegrad fra et rimelig anonymt midtvestenuniversitet, eller hva det var, samt hans påfølgende filmkarriere og reklameinnspillinger, kvalifiserte til økonomisk mirakelvirksomhet.
Mulig fyren også hadde en god del flaks. En artikkel jeg leste i fjor i The Atlantic Monthly var inne på det en hel del.
Men jeg har også en biografi om fyren hjemme, og vil vel med tid og stunder få lest litt i den.
P.t. leser jeg mest om Abe Lincoln og Thomas Jefferson m.fl. (Thomas Paine og sånt ;)
Jeg trodde Monticello seminaret kanskje var organisert denne helgen for at det skulle være en passende stor forsamling for å feire VamPus' fødselsdag.
Jeg elsker å hevde at Reagan er en av de største presidentene i Amerikansk historie, det får Demokratene på Lakota til å se rødt og reagere på samme måte som enkelte mennesker her på bloggen. Dessuten er det vanskelig å argumentere med fakta, og jeg har rett her :o)
Monticello handler ikke så mye om persondyrking, tenk på det mer som idedyrkning. Ideen om USA, og ideene som Reagan var en talsmann for er viktige ideer.
USA er muligens ikke så vakkert som ideen om USA er, men USA er mye vakrere, mer sølete, og uendelig mye mer spennende enn noe annet land jeg har bodd i. Så langt har jeg testet ut tre kontinenter.
Kudos til Monticello for at de våger å holde fast i en ide i den postmoderne relativismen.
Så Reagan kan ikke ha vært en god president, fordi han ikke hadde studert ved et Ivy League-universitet? Flott, elitistisk holdning.
"Monticello handler ikke så mye om persondyrking, tenk på det mer som idedyrkning. Ideen om USA, og ideene som Reagan var en talsmann for er viktige ideer".
Jeg ser ikke helt forskjellen på å dyrke ideen om USA vs. ideen om Kina..eller Kambodsja. Begge deler komplett meningsløst i norsk sammenheng. Men kanskje ikke i Montebello foreningen. For meg er det helt greit at blårussen har helter. Men da må man heller ikke kritisere venstresida for å ha sine forbilder. Det er samme sak.
For meg fremstår det som noe underlig at sosialdarwinisme fremdeles er på programmet. Norge er nr 1 på HDI-indeksen, mens USA er nr. 8. Hvor ligger logikken i å dyrke et system som åpenbart er dårligere enn det norske..og det svenske (nr.2)?
Ideen om Amerika baserer seg på et ikke-demokratisk system, der bare de rike har muligheten til å stille til valg. Finner dere ikke det en smule urovekkende? Hva hvis vi bare kunne velge mellom Fredriksen, Røkke eller Hagen i et Norsk valg?
Når det gjelder Reagan så klarer jeg ikke helt å se hva som gjør ham så stor. Han var en ok skuespiller. Det var nok evner som fikk ham til å fremstå som en god kommunikator. Hans fremste mål var å fjerne kommunismen og innføre en såkalt "supply-side" økonomi. Gjennom en voldsom militær opprustning presset han Sovjetunionen til å gi opp våpenkappløpet, og videre til disintegrasjon. Slik det ser ut for meg bedret opprustningen økonomien internt i USA gjennom en rekke store kontrakter til private firma. Sysselsettingen økte også. Er dette så genialt da? Gjorde ikke Hitler det samme 40 år tidligere?
Her er Reagans strategi:
"NSDD-32 (National Security Decisions Directive). The directive outlined Reagan's plan to confront the Soviet Union on three fronts: economic - decrease Soviet access to high technology and diminish their resources, including depressing the value of Soviet commodities on the world market; military - increase American defense expenditures to strengthen the U.S. negotiating position and force the Soviets to devote more of their economic resources to defense; and clandestine - support anti-Soviet factions around the world from Afghani insurgents, including Osama bin Laden, to Poland's Solidarity movement, which also received extensive support from George Soros. He proposed the Strategic Defense Initiative, dubbed "Star Wars", a space-based missile shield, widely viewed outside the US as an offensive weapon."
Han ødela med andre ord Sovjetunionens økonomi. Det ser ikke ut som om de har kommet seg etter dette ennå, så Reagan tok overhode ikke ansvar for de stakkarene som ble utsatt for denne "frigjøringen". Med stater i den tidligere Sovjetunionen som i dag har 50% arbeidsledighet,
folk som tjener 1$ om dagen, og bensinpriser på ca 1$ pr. liter sliter mange med å riktig fatte den velgjerning som ble gjort.
Å lage stort Montebelloseminar for dette synes jeg er smakløst.
...dessuten knuste han amerikansk fagbevegelse fullstendig.
Nå vet jeg ikke hvor mange millioner amerikanere som faller under betegnelsen "working poor", men mange er det.
Flott fyr.
"...dessuten knuste han amerikansk fagbevegelse fullstendig. "
"Flott fyr".
Yep. Har selv vært organisert hele mitt yrkesliv - men når fagforeningen blir et pampevelde som bruker sin makt, tariffstridig og i den hensikt å markere misnøye med det den måtte være uenig i - da er det på tide med litt real "union busting". Prøvd å være flypassasjer i det siste?
Hmmm... Alexander, ikke nødvendigvis meningen å være elitistisk her (selv om jeg ofte har blitt beskyldt for å være det, men jeg er vel helst virkelighetsnær), men jeg stiller meg altså tvilende til Reagens dype økonomiske innsikter.
Snarere hadde han vel gode rådgivere, flaks med strategiene sine, samt var president i oppgangstider. Det var jo ikke *han* som tenkte ut supply-side economics, men hans nære økonomiske rådgivere som fikk ham til å implementere det.
I den grad Reagen kan ta æren for storhetstiden sin, om man velger å se på den som det, så var det vel helst hans karisma, utstråling og generelle bonus pater familias-posisjon og -aura som holdt landet på en noenlunde rett kjøl. Man skal ikke underslå effekten av at lederen er for banal i tankegangen til å la seg engste av eller stresse over alskens begredelige detaljer i og bivirkninger av den overliggende realpolitiske strategilinjen. At en leder utstråler selvtillit og uaffekterthet, har en verdi i seg selv. Det var kanskje delvis dette som gjorde at Bush jr. utrolig nok ble gjenvalgt med stort flertall også (samt at demokratene hadde en heller dårlig kandidat).
For la oss innrømme det først som sist: Hverken Ronald eller Nancy Reagen, eller noen i deres familie eller slekt, var vel kjent for å være særlig dype tenkere eller komplekse personligheter...
Det var Reagens all-american kvaliteter, stahet og faste hånd, kombinert med oppgangstider, heldige allianser (ikke minst Thatcher), fordelaktige utviklinger (Walesa, Gorbatschov m.fl.) og gode rådgivere som gjorde at Reagen fikk til det som Bush jr. mest sannsynlig kommer til å mislykkes med; nemlig å gjøre supply-side economics til en heldig (mot nesten alle odds) strategi.
Reagen kom inn fra prærien, hoppet av sin trofaste ganger (Holywood-karrieren), satte seg ned i saloonen i Washington, spilte med høy innsats, og slumpet til med en heldig hånd (samtidig som han nok spilte litt skittent; jfr. bin Laden, Iran-contrasskandalen, Honduras m.m.).
Lucky Luke, med mindre skrupler. Det var det det var.
Ellers er jeg helt enig med Writer'n og Heidi her sist.
Writer'n: Så det var Reagan, og Reagan alene, som ødela Sovjets økonomi? 70 år med kommunisme hadde ingenting med saken å gjøre?
Og så vidt jeg vet er de fleste tidligere sovjetstater og øst-blokk land langt mer USA-vennlige enn vest-europa, fordi de vet hva USAs støtte gjorde for dem ved løsrivningen. USA var en garantist for at de ikke ville bli angrepet. Til og med Gorbatsjov har hyllet Reagan for hans innsats - og jeg regner med at han vet bedre enn VamPus m.fl. hva han snakker om.
Det er jo bare å melde seg på seminaret dersom dere alle ønsker å få vite mer om Reagan og hans periode :-)
Vampus sa:
"Writer'n: Så det var Reagan, og Reagan alene, som ødela Sovjets økonomi? 70 år med kommunisme hadde ingenting med saken å gjøre?"
Writern:
Det er like liten grunn til å gi Reagan ene og alene skylden for Sovjetunionens fall som det er å gi ham ene og alene æren for alt positivt i Amerikansk utvikling i den tiden.
Vampus sa: "Og så vidt jeg vet er de fleste tidligere sovjetstater og øst-blokk land langt mer USA-vennlige enn vest-europa, fordi de vet hva USAs støtte gjorde for dem ved løsrivningen. USA var en garantist for at de ikke ville bli angrepet. Til og med Gorbatsjov har hyllet Reagan for hans innsats - og jeg regner med at han vet bedre enn VamPus m.fl. hva han snakker om."
Writer'n: De er USA vennlige først og fremst fordi USA I DAG er en viktig motvekt mot Russlands imperialisme. Uten USA sine utenrikspolitiske interesser i regionen ville land som f.eks. Georgia vært utradert og implementert i Russland. USA’s nærvær er svært viktig. Men Bush besøkte ikke Georgia for å være ”grei” med Saakashvili. Han markerte USA’s nærvær på samme måte som han gjorde det i sitt besøk i Ukraina. Østblokklandene rundt Svartehavet ser på forbindelsene med USA som helt avgjørende for sin frihet pga.den økte trusselen fra Russland. USA på sin side er opptatt av å etablere viktige militære brohoder i området.Også hensynet til gass/olje spiller en rolle for USA når det gjelder Aserbadjan og Georgia.
Ingen av landene er i tvil om at markedsøkonomi er den eneste gangbare veien til velstand og utvikling. Man skal bare være forsiktig med å trekke den konklusjonen at de ønsker en amerikansk modell. Det er helt feil for de fleste østblokklands vedkommende.
Alf-Erik, jeg er faktisk et stykke på vei enig i det du skriver. Reagans fremste kvaliteter var utvilsomt hans visjoner og evnen til å formidle dem til det amerikanske folk. At han så hadde dyktige rådgivere til å ta seg av de praktiske detaljene ved gjennomføringen av politikken, er ikke noe man burde holde imot ham, og det er da vel heller ikke uvanlig i toppolitikken. Det er sjelden de dyktigste teoretikerne som er de beste politiske lederne, men de er gode å ha med i staben.
Du er vel imidlertid litt unøyaktig når du fremstiller det som om Reagan kom rett fra Hollywood til Washington. Da glemmer du hans karriere som guvernør i California.
Jeg kan forøvrig aldeles ikke slutte meg til din støtte til Writer'ns og Heidis synspunkter, eller din nedvurdering av det amerikanske folks dømmekraft ved kommentaren om at Bush "utrolig nok" ble gjenvalgt.
Bottom line: Jeg mener Reagan rangerer blant de beste amerikanske presidenter noensinne; du er uenig. Jeg vil anta at denne uenigheten først og fremst kommer av at jeg i stor grad deler Reagans filosofiske utgangspunkt, mens du ikke gjør det.
Dette er jeg i alle fall enig i: "Det er sjelden de dyktigste teoretikerne som er de beste politiske lederne, men de er gode å ha med i staben."
Og som sagt har jeg jo et generelt godt inntrykk av personen Reagan. Er litt usikker på hvor dypt hans filosofi stakk (noe som framgår av mine kommentarer om hans dyphet og kompleksitet; eller snarere manglende sådanne), men han hadde helt klart en identifiserbar "outlook on life". Og han var en ordentlig likandes, folkelig kar, på mange måter.
JEG har bare gode minner fra Reagen-tiden. Og som musikkentusiasten jeg er, må jeg si at det kom usedvanlig mye bra musikk fra både USA og England under Reagan/Thatcher. Så NOE gjorde helt klart politikken deres med folkene og kulturen. Det jeg etterlyser er imidlertid litt mer kompleksitet, litt mer empati, og - fra de som ønsker å regelrett dyrke Reagan - litt mer evne til å anerkjenne også de mindre heldige utfall av de realpolitiske linjene disse to støttet.
alf_erik: Det er betryggende at det finnes høyrefolk som deg som er i stand til å reflektere noe mer intellektuelt omkring politikk. Husk nå at du har en jobb å gjøre: Vern oss mot FrP'erne! Sørg for å sanke stemmer i den moderate og oppegående delen av befolkningen gjennom å presentere en human og moderne politikk.
Tror ikke du skal føle deg så betrygget, Writer'n. Jeg føler jeg er på den tapende siden av kampen om Høyres sjel - om jeg noensinne var en aktør i en sådan kamp - og at Høyres sentrering rundt basal egoisme og individualisme, understøttet av et internt meritokrati vektet hovedsaklig i anskaffelsen av pengemakt, samt endel kameraderi o.l., snarere enn fokusering på gode argumenter og på samfunnets kompleksitet, er så sterk og rotfestet at intet kan rokke ved den.
Jeg vurderer å trekke meg fra all aktiv deltagelse i Høyre. Høyre er og blir et parti for de harde, målbare verdier - uansett hva enkelte empatiske profileringskonsulenter desperat prøver å formidle til omverden. De nyanserte, moderate argumenter når rett og slett kun sjelden eller unntaksvis frem i den interne debatten - slik jeg oppfatter det, i alle fall.
alf_erik: Det er synd. På mange måter minner du meg litt om den politikken Høyre stod for under Erling Nordvik. Før "gutta boys" ble så fryktelig forretningsaktige. Jeg tror tom. Willoch rykker litt bekymret i seletøyet over nå.
For å oppnå innflytelse i dagens Høyre, nytter det nok ikke noe særligå være veltalende, innsiktsfull eller bevæpnet med gode argumenter. Alt er nyttesløst om man ikke har de rette kontaktene og alliansene, sammen med den rette livsstilen og en fet bankbok.
Reptilhjernen hersker, når alt kommer til alt. For Høyre-folk er det som er størst, best. I sær når det kommer til pengeboken. Så om en velholden mann ønsker å skaffe seg et vektig verv i Høyre, så klarer han det. Det er ikke så veldig nøye med validiteten av argumentene, eller det medmenneskelige engasjementet.
Mulig jeg bare bor i feil by, men jeg ser det jeg ser.
Var dette en falitterklæring? I så fall må det være i en overflatisk, prestisjeorientert Høyre-personlighets øyne..
alf_erik: Det er nok både politikken og samfunnets vesen det der. Penger og bekjentskaper er alt som betyr noe hvis du søker makt.
Ja det er stort sett riktig det. Jeg tenkte over det i går kveld. Forskjellen på Høyre og de andre partiene er vel kanskje at man i Høyre anerkjenner dette i større grad, eller rettere sagt: Anser det som så selvsagt at det ikke er et diskusjonstema engang.
Mot dette har vi da altså de utopistiske sosialistene, som mener (tror) at "en annen verden er mulig".
Men jeg må jo få legge til at det virker som om i alle fall Ap har en helt annen profil. Jeg kjenner selv folk fra de såkalte familiedynastiene der, og de kommer jo nettopp *ikke* fram, fordi de er så opplagte valg.
Høyre er nok pengepartiet, fremfor noen. Det er spesielt i Høyre at penger lett som f kan skaffe deg posisjoner og verv. Det er fordi Høyre-folk har en instinktiv, nesegrus beundring og frykt for pengemakt. Det er jo stort sett den eneste verdien de anerkjenner, da den er så konkret og målbar, og derfor en så veldig faktor i reptilhjernene deres.
Det er jo bare å se på disse morgenmøtene Høyre-statsrådene og partiledelsen hadde med en del av landet største rikinger, under Bondevik II. Høyre-folk gjør nær sagt *alltid* knefall for penger, kapitalister etc. Pengemakt gjør kvinnelige Høyre-statsråder til neiende, rødmende småpiker.
alf-erik: Det er nok det samme i AP også. Det ser bare ikke sånn ut.
En tidleigere kvinnelig bekjent av meg hadde vurdert hvilket parti hun skulle melde seg inn i for å oppnå posisjon. Hun er jurist og karrierebevisst som få. Hennes vurdering var at Høyre var litt for snevert mht. at hun der ville bli stemplet som vellykket riking. i AP, som hun til slutt valgte, kunne man være mer anonym samtidig som man gjerne ble sett på som mer solidarisk og folkelig, og med et samfunnsansvar. Dette ville gi henne lettere innpass både i byråkratiet og næringslivet mente hun. Se på Gahr Støre. Han er jo mangemillionær og solid fundamentert i AP. Stoltenberg er familiedynasti..osv..osv. Der Høyre sitter på fanget til rikingene har AP sin rike onkel i LO.
At Ronald Reagan har fått et comeback er nesten ikke til å tro. For oss som var ung da han kom tilbake, og husker hans lettvinte omgang med tanker som strategiske atomkriger i Europa, massiv kriminalitet i Latin Amerika, og ikke minst hans iherdige kamp for sensur, har litt problemer med å ta denne retropakken på alvor. Hans politiske arv er "parental advisory" lappene på ytringer, samt minnet om den detaljerte analysen av hvor mye av en pupp som kan vises før sensur blir påkrevd. Ja-ja. Zappa, som kom under juridisk press fra denne middelalderfiguren og hans bande, kommenterte puppesaken på en grei måte: "A tit without a niple is just a blob of fat".
Og mens jeg leste i boken "Fra Hollywood til Washington" forleden kveld, lærte jeg at Reagan er den eldste mann til noensinne å sverges inn i presidentembetet i USA. Er det rart han ikke taklet "ungdomslige" ord som motherfucker, bitch, blow-job osv.?
Én ting er jo Parental Advisory (men rett skal være rett, Tipper Gore var jo en foregangsfigur på den fronten, og hun er democrat), en annen ting er hvordan en del musikkvideoer og låter ikke kunne vises på TV, spilles på radio osv - eller ble klipper i filler og til det ugjenkjennelige, for å kunne luftes likevel.
Og Star Wars... Jaja.
Legg inn en kommentar