Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

onsdag, juli 09, 2008

Matkrisen løst

Fjern handelshindringene og start en grønn revolusjon i Afrika, oppfordrer Jeffrey Sachs, internasjonal anerkjent ekspert på fattigdomsbekjempelse og utviklingsøkonomi.

Frihandel og økt bruk av genmodifiserte planter vil langt på vei løse matkrisen. Hadde man tatt grep ovenfor vanstyrte diktaturer så ville matproduksjonen i disse landene økt, som Zimbabwe - tidligere kjent for å være den største matprodusenten sør for Sahara. På Cuba er 55% av matjorden i brakk eller ikke brukt effektivt, og i et glimt av innsikt har Raúl Castro begynt å gi statlig jord til private bønder i håp om å kunne kutte matimporten til øya med to milliarder dollar.

Matkrisen er politisk skapt. Matkrisen kan løses med mindre politikk.

33 kommentarer:

Andreas sa...

Jeg skulle til å spørre hva du legger i politikk dersom du mener at privateid jord er mindre politisk enn statlig, men jeg lot det visst være i tilfelle noen skulle komme til å tro at jeg var en forbannet sosialistidiot.

spenn sa...

Hehe skrev akkurat en post om samme artikkelen. Helt enig med deg, matkrisen er politisk skapt og har en politisk løsning.

Forstår ikke helt hva Aftenposten synes er så "utradisjonelt" med frihandel, men generelt virker jo media mer opptatt av å dekke demonstrasjonene mot WTO enn innholdet i forhandlingene.

Uansett, dersom Norge virkelig er en humanitær stormakt som vil lede ved eksempel, er dette området å vise det på. At vi står utenfor EU og CAP er forøvrig ikke en ulempe heller.

VamPus sa...

andreas: Selv om deregulering er en politisk handling (som jeg er for), så fører det til mindre politisk makt over produksjon og midler - altså mindre politikk.

Anonym sa...

"Jeg skulle til å spørre hva du legger i politikk"

Politikk dreier seg om hva folk skal i fengsel for.

Vampus mente sikkert at dersom man slutter å plassere folk i fengsel fordi de produserer og omsetter mat, kort sagt gir folk frie hender til å løse problemene, så vil de løse seg.

Andreas sa...

OK. Det vil si at du sidestiller politikk og staten (eller det offentlige eller hva man velger å kalle det)? Altså at det som er politisk også er det som er offentlig, og ikke det som foregår i en privat sfære?

Jeg mener ikke å være vrien og vrang, men jeg prøver altså helhjertet å forstå hvordan frihandel - vips - skal løse en matkrise. Og i prosessen med å forstå det trenger jeg også å forstå hvorfor privatpersoner skal ha mindre politiske interesser enn stater.

Undre sa...

Bare en kommentar her:

"Organic farming can yield up to three times as much food on individual farms in developing countries as low-intensive methods on the same land, according to new research that refutes the long-standing claim that organic farming methods cannot produce enough food to feed the global population." [Kilde]

Det er ikke noe reelt behov for genmodifiserte planter for å produsere nok mat. Noe annet er at et landbruk som er avhengig av kunstgjødsel og sprøytemidler er dyrt og skaper mye gjeld som kunne vært unngått.

Produksjonen av kunstgjødsel, sprøytemidler og nå etter hvert genmodifiserte planter utgjør en gigantisk industri og det er i all hovedsak kun et fordyrende ledd siden vi faktisk kan klare oss uten alle disse tingene. Men det krever at man utdanner bøndene og gir dem muligheten til å dyrke og selge det de dyrker.

Ole Pedersen sa...

Litt forenklet kan man si at med et lavt avlingsnivå i utgangspunktet har man mye større potensiale for produksjonsøkning ved klokere bruk av å samarbeide med naturlige prosser.
Stikkord Kløver+bønner+erter+lucerne+Soya.


http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=908

Soybeans, like most legumes, perform nitrogen fixation by establishing a symbiotic relationship with the bacterium Bradyrhizobium japonicum (syn. Rhizobium japonicum; Jordan 1982). However, for best results an inoculum of the correct strain of bacteria should be mixed with the soybean (or any legume) seed before planting. Modern crop cultivars generally reach a height of around 1 m (3 ft), and take 80–120 days from sowing to harvesting.

http://en.wikipedia.org/wiki/Soybean#Cultivation

Undre sa...

Ole Pedersen: Ja, det er i grunn poenget.

Det er ingen grunn til at bønder som fra før sliter skal måtte ta opp lån for å kjøpe genmodifiserte planter, kunstgjødsel og sprøytemidler når de kan klare seg uten. Men de trenger kunnskap, de trenger bedre forhold å jobbe under, de trenger også bedre redskap m.m. Men alt dette tror jeg nå vi bestemt kan si at de trenger for å produsere genmodifiserte avlinger ved hjelp av kunstgjødsel og sprøytemidler også.

Noe annet er at kunstgjødsel er en stor kilde til utslipp av klimagassen lystgass. Nå kan man krangle til man blir blå i ansiktet om den globale oppvarminga er menneskeskapt eller naturlig. Personlig holder jeg en knapp på begge deler, og da er i såfall den delen vi mennesker bidrar med den eneste vi kan påvirke. Å produsere kunstgjødsel og frakte den dit den skal er også energikrevende, så det er ingen gode grunner til å insistere på å fortsette å bruke kunstgjødsel når det er mulig å unngå blant annet ved å bruke belgplanter.

VamPus sa...

Undre: Norman Borlaug vant Nobels fredspris etter å ha brukt tyve år på å utvikle en hvete-type som var resistent mot sykdommer og som ga høyere avkastning, og dermed er egnet til å mette flere munner. Kombinert med Han er tilhenger av å bruke insektsmidler og gen-modifisering for å bekjempe fattigdom gjennom høy-intensiv matproduksjon. Borlaug argumenterer med at dersom all verdens matvareproduksjon skulle være økologisk ville vi ikke hatt regnskog igjen, fordi dette krever langt større arealer å drive landbruk på.

Ole Pedersen sa...

Når det gjelder å utnytte de private initiativ for å skape grunnlag for økt matproduksjon hadde MAOs død en meget postiv effekt. At Kuba førs nå overfører denne lærdom sier ikke lite om komunistere stivsinn.

By 1959 virtually all Chinese farm workers were members of communes. The inefficiency and management problems of large collectives, coupled with natural disasters and government errors, led to reforms. In the early 1960s communes were decentralized; some were divided into private farms. In the late 1970s, after the death of Mao Zedong, individual households were granted long-term leases on their farms, paying a fixed amount of their production to the state and consuming or selling the rest. For the first time the farm household was also allowed to sublet land, recover capital investments, hire labor, own machinery, and make agricultural decisions.

Når det gjelder å utntte sola til å produsere drivstoff er Soya-planten fenomenal.


Soybean oil is the primary source of biodiesel in the United States, accounting for 80% of domestic biodiesel production

http://biodiesel.org/resources/sustainability/pdfs/SustainabilityFactSheet.pdf

IvarE sa...

@Undre:
Har vondt for å se logikken din.
Ja, kunstgjødsel er et fordyrende ledd dersom den resulterende økte produksjon ikke dekker inn kostnadene forbundet med å bruke kunstgjødselet.

Men kun da!!!

Du finner ikke en eneste bonde (selv ikke her i vår syke krok av verden) som bruker f.eks 100.000,- ekstra på kraftfor og kunstgjødsel om det bare resulterer i 50.000,- i økte inntekter.

Ole Pedersen sa...

IvarE
Når vi skal analysere mange u-lands produksjonsøkningspotensiale må vi sammenligne forholdene i Norge for 100 år siden.


http://virksommeord.uib.no/taler?id=65

Jon Sundby
Lønnsomhetslinjen
Stortinget, 30. juni 1933
Kilde: Stortingstidende 1933, s. 2008-2013.

Undre sa...

VamPus: Nei, det Borlaug hevder stemmer ikke.

"Model estimates indicate that organic methods could produce enough food on a global per capita basis to sustain the current human population, and potentially an even larger population, without increasing the agricultural land base.[Kilde]"

Jeg har skrevet om dette her:

"Bunnpris-sjefer som slenger med leppa om økologi skal ikke ties ihel, men bombarderes med harde fakta"

Undre sa...

ivare:

Jeg skjønner selvsagt enkel matematikk. Poenget her er at kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er alfa og omega for å kunne produsere mer mat her i verden og at det svært ofte er en stor tilleggsbyrde for bønder i utviklingsland å skulle kjøpe kunstgjødsel og sprøytemidler og at bøndene om prisen på det de produserer synker eller om avlinga blir ødelagt har mer gjeld å betjene enn de hadde trengt å ha.

Vi har sett eksempler på dette fra India:

"Organic agriculture also breaks the vicious circle of indebtedness for agricultural inputs which causes an alarming rate of farmers' suicides," the FAO paper says.

For instance, more than 2,400 farmers have committed suicide over the past two years in India's Vidarbha region in the northeastern region of Maharashtra state. The region's complex problems center on falling cotton prices, and the farmers' need to purchase high-priced seeds and chemicals. [Kilde]"

Ole Pedersen sa...

Undre

Jeg tror du har missforstått Borlaug noe.
Jeg husker en gang jeg diskuterte avlingsnivå med svensk bønder fra skåne i Sverige.

Sitat
"Höstvete, höstråg och rågvete sås under hösten. Ca 200 kg utsäde / ha kan ett bra växtodlingsår med adekvat gödsling ge skördar upp till 10 ton vete på bästa leråkerjorden i Skåne medan ca 6 -7 ton/ ha får räknas som en normalskörd av vete i Mälardalen"

Etter den bibelske regnemåten fikk de 50-fold eller 1000 kg hvete pr mål etter Norsk målestokk.

Hva tror du avlingen i Skåne og i Danmark ville bli uten kunstgjødsel og sprøytemidler ?

Dine kilder er nok riktige nok men i den praktiske virklighet er det ikke mulig å utdanne og motivere et høyt nok antall bønder til å oppfylle forutsettningene i modellen.

"Model estimates indicate that organic methods could produce enough food on a global per capita basis to sustain the current human population, and potentially an even larger population, without increasing the agricultural land base"

Les mer her.

http://www.agropub.no/index.gan?id=1724&subid=0

Tæring på næringsstoffene i jorda
Det er viktig å belyse langtidseffektene av å gjødsle lite, men likevel ta ut forholdsvis mye av jorda. Etter nesten 100 års dyrking på prærien i USA (Morrow-forsøkene) ble det framsatt en påstand om at mangel på gjødsling hadde ført til tæring på selve jorda, og på den måten ødelagt jordas produksjonsevne for framtiden. Gjødsling ble introdusert på noen av rutene som ikke hadde fått gjødsel siden 1867. Resultatet var en umiddelbar økning i avlingen. Svak gjødsling over år hadde redusert mengden lett tilgjengelige næringsstoffer i jorda, men dette lot seg reparere umiddelbart ved gjødsling. Den virkelige tæringen på jorda har en annen årsak, nemlig tap av organisk materiale og jordpartikler (erosjon). Dyrking av jordbruksvekster generelt førte til en reduksjon i jordas innhold av organisk materiale og erosjon. Etter 50 år var innholdet av organisk materiale redusert med 35 % og erosjonen var betydelig. Problemet kunne tilskrives årlig jordarbeiding og mangel på tilbakeføring av organisk materiale til jorda. Problemet kunne ikke knyttes til mangel på næringsstoffer eller svak gjødsling. For at et jordbrukssystem skal være drivverdig på lang sikt er det viktig at slik tæring unngås.

Studier av gamle jordbrukskulturer viser svært ulike resultater med tanke på bærekraft. Tusener av års kultivering i høylandet i Peru (inkakulturen) har ikke ført til tæring på jorda, verken av innhold av organisk materiale, fosfor og nitrogen. Dette fordi dyrkingen foregikk på hyller i fjellsiden som hindret erosjon, men også fordi en tok i bruk vekstskifte, belgvekster, tilbakeføring av organisk materiale og andre gunstige tiltak. Andre jordbrukskulturer har opplevd en katastrofal utvikling med tap av organisk materiale, erosjon og utvasking. Så får vi håpe at økologisk landbruk er i riktig retning, at jorda utnyttes og brukes på en måte som er til beste for oss selv og framtidige generasjoner.

IvarE sa...

undre:

Jeg ser fortsatt ikke logikken din.
Tolker jeg det rett om jeg forstår deg slik at:

"Siden investeringen forbundet med gjødsling øker initiell kost for bonden, og siden avlingen uansett *kan* slå feil, vil det å la være å gjødsle være å foretrekke fremfor å gjødsle." ???

Mao: "Det er bedre å være *garantert* liten eller ingen avkastning enn å forsøke å oppnå større avkastning".

Hvis flere tenker slik er det ikke rart at det fortsatt er fattigdom og nød her i verden!

Andreas sa...

Ivare:

Nå skal ikke jeg påstå at jeg kan krype inn i Undres hode og vite hva Undre tenker, men jeg har forstått hennes innlegg til å inkludere "mer" enn en enkel økonomisk kalkyle. (For om det bare gjaldt dét, så har du nok rett til at den ville være av den risikoaverse sorten).

Jeg tror det gjelder spesielt tre forhold:

* Bønder med i utgangspunktet dårlig økonomi bosatt i stater med få og dårlige støtteordninger har ikke et reelt valg mellom ok eller høy avkastning, men må ta hensyn til hva som kan skje dersom avlingen et år slår feil.
* Kunstgjødsel krever energi i produksjon og er beheftet med en del negative miljøkonsekvenser.
* Sprøytemidler og genmodifisering har også (potensielt) vidtrekkende miljøkonsekvenser man ikke har god oversikt over.

Undre sa...

Svaret til Andreas bifalles.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler er ikke uproblematisk.

Bruk av sprøytemidler har uheldige konsekvenser, det er ikke noe spørsmål engang, spørsmålet er bare hvor negative konsekvensene er, noe som selvsagt varierer fra middel til middel og avhenger av mengden som blir brukt. Mye av de stoffene vi tilfører jorda og naturen som plantevernmidler havner også i våre kropper. Det er derfor all grunn til å være forsiktig og forsøke å begrense bruken av kjemikalier i landbruket mest mulig.

Å produsere kunstgjødsel krever en hel del energi og kunstgjødselet skal fraktes. Prisen på kunstgjødsel henger derfor nøye sammen med prisen på elektrisitet, kull og olje. Må bonden kjøpe dyrt kunstgjødsel, dyre sprøytemidler og dyre såfrø er han avhengig av desto høyere priser på produktet han produserer eller høyere avkasting av avlinga. Er han så uheldig at avlinga slår feil er det da et spørsmål om han er bonde i Norge og får kompensert tapet fra staten eller om han er en fattig bonde i et u-land uten de samme støtteordningene.


Landbruk og hjelp til bønder i utviklingsland handler om mer enn å tyne mest mulig ut av jorda. Det handler om å skape en god økonomi og varig verdiskapning i lokalsamfunnet til bøndene. Å gjøre bøndene, bønder som i utgangspunktet har lite å rutte med, mest mulig selvhjulpne ved at de ikke behøver å kjøpe kunstgjødsel og sprøytemidler av Vesten, er nok så absolutt å foretrekke for de bøndene som skal hjelpes. I et økologisk landbruk må bonden drive vekselbruk, fordelen med dette er at han da har flere bein å stå på om en avling svikter, dermed er jordbruket hans mindre sårbart.

Vi må vel også gå ut i fra at det i likhet med hva vi har sett i Norge vil forsvinne mange småskalaprodusenter og arbeidsplasser i jordbruket i uland om man industrialiserer det fordi det krever mer innsats i form av økonomi og maskinpark å drive et industrialisert landbruk og fordi én mann kan gjøre arbeidet til flere menn ved hjelp av maskiner om man industrialiserer landbruket i u-land. Da blir spørsmålet hva man skal tilby de som ikke lenger har en jobb innenfor jordbruket.

Jeg mener det er viktig å se på helheten her. Joda, vi vet at kunstgjødsel, sprøytemidler og genmodifiserte planter gir store avlinger, men hva er prisen?


Det er også slik at kunnskapen om økologisk landbruk og hvordan man best mulig driver et økologisk landbruk stadig øker, dette er selvsagt med på å gjøre det økologiske landbruket til et stadig bedre alternativ.

Velger vi å dreie landbruket i retning av økologisk drift unngår vi mange av de problemene vi har tilknyttet landbruket i dag.


Vi må tenke langsiktig og vi må tenke både lokalt og globalt og vi må være forsiktige med å gjøre oss stadig mer avhengig av kunstgjødsel, sprøytemidler og designersåfrø fordi det er en sirkel der det stadig trengs sterkere lut og ved å redusere genpoolen man lager mat av, som jo skjer om "alle" skal dyrke de samme plantene, så gjør man også avlingene mer sårbare overfor sykdommer og miljø fordi det er for liten variasjon i plantene man skal brødfø seg med.

IvarE sa...

Undre (og til dels Andreas):

Mange flaksende tanker og fortsatt lite logikk. Eller skal vi si lite konsekvenstenking.

Sagt med færre ord, så sier dere fem ting:
1) Sprøytemidler er farlige.
2) Kunsgjødsel er dyrt.
3) Genmodifisert mat er farlig.
4) Økologisk landbruk er bra.
5) Hvis man effektiviserer landbruket vil mange miste jobben.

Ad pkt. 1: Ja, sprøytmidler kan være farlige. Men fornuftig brukt de ikke være det.

Ad pkt 2: Ja, kunstgjødsel er ikke gratis. Men den positive effekten ved bruk oppveier så absolutt ulempene.

Ad pkt. 3: Påstanden er gammel, men savner fortsatt enhver form for dokumentasjon. Det er på tide å skrinlegge den.

Ad pkt. 4: Også en (etterhvert) gammel påstand, som tilhengerne har store problemer med å dokumentere annet enn gjennom tro og følelser, og som ikke endrer på det faktum at økologisk landbruk er ineffektivt.

Ad pkt. 5: Samme argument som ble benyttet under den industrielle revolusjon, og som har vist seg så feil som overhodet mulig! Effektivisering skaper nye arbeidsplasser og mere velstand!

Du / dere velger videre helt å se bort fra ingressen i det opprinnelige innlegget, nemlig at matkrisen er villet, eller i det minste politisk skapt. Man kan hindre at store deler av verden sulter i nød og fattigdom. Nettopp ved å hjelpe med bedre avlingsforhold og mere frihandel.

Og den direkte og høyst målbare kostnaden ved den landbrukspolitikken du forfekter er nettopp at millioner av mennesker sulter ihjel!

Magni sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Undre sa...

Jeg har gått igjennom kildene mine og skrevet en bloggpost hos meg selv. Jeg ser ingen grunn til å avvise forskningen jeg viser til:

Økologisk landbruk kan fø verden

Ole Pedersen sa...

ØKOLOGLSK matproduksjon kan bidra ganske betydlig sier geologen Catherine Badgley.

Ingen i forskergruppen du henviser til påstår at økoløgisk og biodynamisk produksjon helt kan erstatte dagens konvensjonelle landbruksmetoder.

Når det gjelder erosjon ,jordpakking og andre skadlige virkninger av monokulturdyrking, tilsier sunn bedriftøkonomisk tenkning at økologiske metoder kombineres med dagens konvensjonelle dyrkningsmetoder.

Vekselbruk er kommet til heder og verdighet igjen.

These results indicate that organic agriculture has the potential to contribute quite substantially to the global food supply, while reducing the detrimental environmental impacts of conventional agriculture. Evaluation and review of this paper have raised important issues about crop rotations under organic versus conventional agriculture and the reliability of grey-literature sources.

IvarE sa...

Undre:
Du sier: "Jeg ser ingen grunn til å avvise forskningen jeg viser til:"

Du viser til en rapport. En rapport som har fått mye pepper. Du tar deler av pepperet fra en person, og fremlegger svaret fra rapportens (hoved)forfatter. Svar som faktisk i liten grad tilbakeviser "pepperet".

Du henviser også til mannen som leverte akkurat dette pepperet, Alex Avery, som han "som blant annet står bak nettstedet The Truth About Organic Foods", og utelater å fortelle hvem han egentlig er (klippet fra Wikipedia): "Alex Avery is the director of research and education with the Center for Global Food Issues at the Hudson Institute, where he conducts research on the environmental impacts of different farming systems".

Det må da være problematisk å mere så selektiv :-).

IvarE sa...

Det skulle selvfølgelig stått: "Det må da være problematisk å være så selektiv :-)".

Andreas sa...

Ivare:

Jeg vet ikke om jeg i mitt korte (og konsise, om jeg skal si det selv) innlegg gjorde meg fortjent til å være flaksende med lite logikk og uten konsekvenstenking, men jeg sitter her og forsøker å ikke la meg provosere av en slik betegnelse.

Jeg skal også forsøke å la være å gi inn på en diskusjon om hvorvidt GMO'er skal være skyldige inntil det motsatte er bevisst eller omvendt, selv om jeg finner det tendensiøst å påstå at det er en gammel påstand som bør skrinlegges at GMO'er kan ha negative miljøkonsekvenser vi ikke aner rekkevidden av. Genetisk modifiserte planter har tross alt ikke vært brukt til matproduksjon i mer enn knappe ti år, og fortsatt med en ganske restriktiv bruk (blant annet knyttet til at negative konsekvenser av for eksempel DDT ikke ble oppdaget i et laboratorie, men i naturen flere tiår etter at man hadde sagt at DDT ikke hadde negative konsekvenser).

Jeg skal også forsøke å la være å innlede en diskusjon på de mer spesielle karakteristikkene ved koblingen mellom jordbruk og økonomi. Landbruksvarer kan vel kanskje sies å være forskjellig fra en del andre varer i økonomien ettersom de så sterkt er knyttet til oppfyllelsen av vårt mest basale behov? Derfor er det kanskje heller ikke så rart at nasjoner utviser en viss engstelse i at et internasjonalt landbruksmarked skal organiseres med samme grad av spesialisering som for andre råvarer og produkter?

Og grunnen til at jeg ikke tar de diskusjonene er at jeg er mye mer nysgjerrig på innleggets siste del og også det generelle synet du forfekter. Vil det være galt av meg å sammenfatte det slik:

Frihandel er bare positivt, gir effektivitetsøking, metter flere munner og gir flere arbeidsplasser. Politikk forsøker å begrense frihandel og gir sult og nød?

Jeg bør kanskje vente på en avklaring før jeg eventuelt påbegynner en argumentasjonsrekke som leder ut i et par andre spørsmål.

Undre sa...

Kort fortalt:

Problemet med genmodifisering av organismer (GMO) er at vi ikke har noen garanti for at de genene som er tilført en organisme og som er tenkt å ha en positiv effekt for organismen ikke kan bli tatt opp av en annen organisme.

De genene som gir ønsket egenskap til en organisme kan gi en svært uønsket egenskap i en annen organisme.

Dette kan man lese om hos Bioteknologinemda:

Samfunnsmessige aspekter ved GMO

Det er derfor all grunn til å utvise stor forsiktighet når det gjelder GMO.

Undre sa...

ivare:

Jeg valgte å fokusere på Averys påstander og ikke hvem han er fordi det er tross alt er påstandene hans som eventuelt kunne ha felt rapporten.

Siden du leste Wiki-artikkelen fikk du vel også med deg at Averys arbeidsgiver har fått økonomisk støtte fra Monsanto, DowElanco og the Ag-Chem Equipment Company, noe som man jo fort kan bruke til å stille spørsmålstegn ved Averys troverdighet når han anklager økologisk landbruk.

Nå ligger alle kildene ute i min blogg og jeg diskuterer kritikken punkt for punkt der. Du er derfor hjertlig velkommen til å se på kildene mine og vise hvor kritikken fra Avery ikke kan tilbakevises.


For øvrig må du gjerne linke til hvem andre som gir Badgley et al. pepper.

Undre sa...

ole pedersen:

Nå er det ikke bare Catherine Badgley som står bak denne studien, og om man skal tillegge geologiutdannelsen hennes noen tyngde her kan man også spørre seg hva en geolog vinner på å være pro-økologi.

"Ingen i forskergruppen du henviser til påstår at økoløgisk og biodynamisk produksjon helt kan erstatte dagens konvensjonelle landbruksmetoder."

Hvor står det i såfall at man IKKE kan erstatte konvensjonelt landbruk med økologisk/biodynamisk landbruk?

Det viktigste her er at vi greier å skaffe nok mat til folk. Slik situasjonen er nå er det mange hindre og det største hindret er at det er mye matjord som blir elendig utnyttet. Rapporten Badgley et al. viser at økologisk landbruk har potensial til å øke drifta betraktelig på mye av den dårlig utnyttede matjorda. Dette mener jeg er meget gode nyheter og meget interessant forskning.

Nå vil det aldri skje at ALL dyrking blir lagt om til økologisk i løpet av kort tid - kanskje ikke over lang tid heller - men med den kunnskapen vi i dag sitter på i forhold til problemene med konvensjonelt landbruk og de positive effektene av økologisk landbruk burde denne kunnskapen brukes til å gå videre i forskning og utvikling av et økologisk landbruk. Påstander om at det bare er genmodifiserte planter som kan redde verdens befolkning er pr dags dato ukorrekte. Det betyr ikke at vi IKKE skal forske på genmodifisering av planter, men det betyr at vi IKKE skal la det være den eneste vegen vi satser på. Som kommentaren min litt over her viser er det mange usikre momenter knyttet til GMO. Et superkorn kan ha potensial til å mette milliarder av mennesker, men vi har pr dags dato ingen garanti for at de genene man har brukt for å skape dette superkornet ikke kan føre til store problemer om de kommer på avveie - OG det skjer at gener sprer seg fra en art til en annen.

Ole Pedersen sa...

Undre

Mye matjord som blir elendig utnyttet.
Jeg er så enig så enig.

Vi trenger kompetanseutvikling og rammebetingelser så produsentene kan nyttiggjøre tilgjenglig og ny kunnskap.
Ikke grandiose sentralstyrte idiotprosjekter.
Et nærliggende eksempel er Ukraina som har forutsetninger for å bli Europas kornkammer igjen.


http://www.ukraine-observer.com/articles/202/550?PHPSESSID=85a5516f7e940e474693660ee003b65a

IvarE sa...

Undre:

Sorry for sent svar, får unnskylde meg med at jeg har bedre ting å fordrive ferien med. :-D

Du skriver:
"Problemet med genmodifisering av organismer (GMO) er at vi ikke har noen garanti for at de genene som er tilført en organisme og som er tenkt å ha en positiv effekt for organismen ikke kan bli tatt opp av en annen organisme."

Et GEN kan ALDRIG bli "opptatt" av en annen organisme!!!
Med mindre det injiseres!

Og selv da kun under ganske spesielle forhold!

Hvis ikke du er en av de som inntar din "mat" i sprøyteform, så viser dette med all mulig tydelighet hvor dypt tankerekken din "stikker".
Jeg avstår fra å kommentere resten...

Anonym sa...

Er det noen som har sett et Co2-regnskap for biologisk kontra industrielt landbruk, med forutsetninger som at det arealet som industrielt landbruk frigir, plantes til for å binde CO2?

undreverset sa...

Ivare:

"Det kan også tenkes at de fremmede genene overføres til andre arter ved at bakterier tar opp i seg DNA fra de modifiserte organismene og fører dette videre til helt andre arter ved en mekanisme som kalles horisontal genoverføring."

Kilde Bioteknologinemda

Bare for å nevne noe.

Les kildene mine før du sier jeg tar feil. Dette var lenket til over.


Anonym: Det vet jeg ikke, men med fravær av produksjon, frakt og distribusjon av kunstgjødsel og sprøytemidler skulle man vel forvente at økologisk landbruk har en del å gå på i forhold til konvensjonelt landbruk. Men som nevnt over er ikke CO2 den eneste klimagassen, lystgass er også en klimagass og der er kunstgjødsel en av de største bidragsyterne, om ikke den største.

Ukraine harvests over 43 million tons of grain sa...

En liten oppdatering på avlingsnivået som siste året er fordobblet i Ukraina.

Er det frykt hos PUTINISTENE for at Ukraina kan stå på egne bein økonomisk ?

By September 1, 2008, Ukraine had harvested 43.2 million tons of grain, which is twice as much as by September 1, 2007, the Agricultural Policy Ministry told.

Grain and leguminous crops were collected from 12.560 million hectares or 97% of the acreage, the Ministry says.

The average yield of early crops is 34.4 centners per hectare, against 20.5 centners last year.

http://www.kmu.gov.ua/control/en/publish/article?art_id=155692096&cat_id=32598