Mediehusene ute av krisen?

Dette er et svar på Dagbladets Peter Raaums kritikk av min kronikk i Dagens Næringsliv om at krisen i mediehusene kan bidra til journalistisk innovasjon og entreprenørskap. Raaum mente analysen av dagens mediemarked var "oppsiktsvekkende dårlig", fordi "drøssevis av mediehus ikke klarer å skape inntekter på sine digitale medier, mens de bokstavelig trykker penger med printproduktene."

Mediehusene ute av krisen?

Det er ingen krise i mediehusene som gjør at journalistisk innovasjon og entreprenørskap er nødvendig, skal man tro Dagbladets kommentator Peter Raaum sist søndag. Tvert i mot er det slik at drøssevis av mediehus ikke klarer å skape inntekter av sine digitale medier, men bokstavelig talt «trykker penger med printproduktene». Det er gledelig å høre at Dagbladets mange omstillinger de siste årene har gitt så positive resultater.

Raaum mener feilaktig at undertegnede har proklamert papiravisenes død i en kronikk i Dagens Næringsliv. Han mener jeg har levert en «oppsiktsvekkende dårlig analyse» av mediehusene. En som ikke deler Raaums verdensbilde er administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening, Arvid Sand. Til Kampanje sa han 4. juni i år at mediebransjen nå opplever et jordskjelv – med store strukturelle endringer, annonsesvikt, synkende lesetall i papiraviser, og dermed stor inntektssvikt. Men hva vet vel han.

Raaum mener at jeg unnlater å nevne The Guardian som et eksempel på en avis hvis inntekter, på tross av sin fabelaktige nettutgave, altoverveiende er fra papirproduktet. Siden The Guardian konsekvent går med tap og derfor krysssubsidieres fra andre deler av selskapet, valgte jeg å fokusere på journalistiske nyskapninger som kunne være til inspirasjon for alle som ønsker at kvalitetsjournalistikken skal overleve, uavhengig av forretningsmodell.

The New York Times nyhetsblogg «The Lede» remikser avisens egne saker med med andre nettbaserte kilder for å gi et mer helhetlig bilde av hva som skjer. Journalistene i den uavhengige, non-profit nyhetsorganisasjonen ProPublica, finansierer sin undersøkende journalistikk via stiftelser og enkeltdonasjoner, mens Spot.Us lar leserne velge journalistiske prosjekter gjennom små donasjoner til den enkelte sak.

Men la oss se på The Guardian. Papiravisen har et opplag på rundt 358.000, mens guardian.co.uk er Storbritannias nest største nyhetsnettsted med sine rundt 18,5 millioner brukere i måneden. Sjefredaktør Alan Rusbridger spår at det vil være en stor omveltning de neste tyve årene der flere av de store mediehusene vil gå under og mange papiraviser vil dø (sic). Men i stedet for å vente på at konkurrerende journalistiske konsepter skal dukke opp, velger The Guardian å omfavne mulighetene. Blant annet har de utvidet kommentarseksjonen ved å rekruttere tusen «ekspertbloggere» fra ulike kompetanseområder i seksjonen «Comment is free». Som Rusbridger sier – jo raskere man anerkjenner at lesernes samlede kompetanse langt overgår en hvilken som helst nyhetsredaksjons, jo bedre er det.

Fokuset må ligge på journalistikken og hvordan denne må endres for å fortsatt være relevant. The Guardians sjefredaktør mener å se konturene av en ny forretningsmodell der leseren involveres i større grad i nyhetsproduksjonen og deres bidrag blir tatt på alvor.

Peter Raaum harselerer nettopp over min beskrivelse av «den helhetlige nyhetsopplevelsen», der leseren er en deltaker, ikke en passiv mottaker. Han kommenterer tørt at «å rapportere fra felten er en nødvendighet for å sikre nyhetsopplevelse». Som om noen er uenige i det. Men i motsetning til Raaum, som hevder at det kun er tradisjonelle mediene som kan gjøre dette, så er det stadig flere sentrale stemmer som hevder det motsatte. Deriblant altså hans forbilde i The Guardian.

Blant Peter Raaums kollegaer i Dagbladet finnes det mange dyktige nettjournalister som aktivt bruker nye medier for å få innspill og øke kildetilfang, involvere lesere og utvikle journalistikken tilpasset vår nye digitale hverdag. Faktisk har db.no vært en av de nettavisene som har vært raskest ute med å bruke mulighetene på nett for å utvide leseropplevelsen. La oss håpe at dersom mediehusene, ifølge Raaum, bokstavelig talt «trykker penger med printproduktene», så investerer de en god del av dette i sin nettproduksjon.

Fremtidens kvalitetsjournalistikk er ikke avhengig av døde trær.