Sosialistene viser nok en gang sin imponerende evne surrealistisk tenkning når helsepolitisk talskvinne Inga Marte Thorkildsen mener leger må binde seg til å jobbe et visst antall år for det offentlige. Logikken er at siden Norge har et utdanningsregime basert på at skoler helst skal være offentlig finansiert, skal man kunne kreve at du jobber noen år med lavere lønn enn det markedet er villig til å gi. Lite frihet skal føre til enda mindre frihet, altså.
"– Når det offentlige bruker mye penger på å gi folk spesialist- kompetanse, kan man også si at leger burde jobbe et gitt antall år for det offentlige. I alle fall i en situasjon der det er knapphet på leger, sier Thorkildsen til Dagens Næringsliv.
Og det å tvinge folk til å jobbe for en lavere lønn i det offentlige vil løse knappheten på leger? Eller vil færre ta en utdannelse hvor de blir utsatt for tvang i etterkant? Et blikk på kontoutdraget til VamPus bekrefter at hun ikke innehar gudegitte gaver innen økonomi, men hun trodde da at det var slik at prisen økte for knappe goder - og at man derfor må være villige til å betale mer for noe det er for lite av. Hva med å øke antall studieplasser i Norge for legestudenter slik at man slapp barrieren ved å måtte dra til utlandet for å få utdannelsen? Eller godkjenne private universiteter med medisinutdannelse? Eller bedre forholdene i offentlig sektor for å motivere leger til å arbeide der? Eller... nei. Hvorfor det - når sosialistisk tvang er et alternativ...
I motsetning til VamPus er det helt Typisk Tor Andre å være noe mer nyansert.
30 kommentarer:
Jeg synes nå sosialistene burde ta den helt ut, og også beslutte hvem som skal ta hvilken utdannelse. For privat valgfrihet er da en styggedom? Og passer dårlig sammen med deres mål om å fjerne karakterer og andre forsøk på å måle kompetanse i skolen.
Eller kanskje man burde la loddtrekning avgjøre det meste, som i den velkjente novellen The Lottery in Babylon av Jorge Luis Borges?
Et bra forslag..tatt i betraktning at Lægeforeningen har styrt utdanningspolitikken i alt for mange år, noe som har ført til legemangel og problemer i distriktene. Forsvaret har jo den samme plikttjenesten ved utdanning uten at noen har hylt om det før?
Kanskje vi kunne fått samme ordning for børsmeglere! De skulle hatt et pliktår ute i virkeligheten der de kunne spekulert som lærlinger for småkomunene før de etablerte seg sentralt med harrytank, blondine og champagnekjøler.
Problemet med børsmeglere er vel at det er vanskelig å vise til de store utgiftene ved utdanning...utgiftene for samfunnet kommer først i ettertid.
Dumt forslag..sorry.
Plikttjenesten i Forsvaret er basert på at de har utdanningen betalt 100% MED LØNN. Det er veldig annerledes fra det som foreslås for leger.
En eller annen har driti seg ut her! Alle Leger er i dag inn under det offetlige-Fastlegordningen! Bortsett fra de som operere inn mp3 spillere. Det morsomme med Fastlegeordningen er at alle på gata ville kalt det samme fenomenet for prostiusjon hvor staten opptrer som hallik, men legen kaller det godt betalt.
PS: Rune Slagstad har et enda finer ord på fenomenet-ARBEIDERPARTISTATEN!
Yo people,
legestudiet er latterlig dyrt for staten - koster staten rundt ti ganger mer i året enn en jusstudent, f.eks. Der ligger vel eneste begrunnelsen, og det er vel den godeste Thorkildsen har sett.
Uansett, som noen påpeker, man har fastlegeordningen, og man har legevaktplikt. I tillegg har man turnustjeneste.
Ellers er writer'n inne på noe angående legeforeningen. For de som ikke er klar over det så er vel lægeforeningen en av landets mektigste og mest selvtjenende fagforbund. Men de får man ikke gjort noe særlig med uansett, så lægene får vel fortsette i overskuelig fremtid med å drive med manipulering av næringsgrunnlaget sitt (som de som nevnt gjør mest effektivt ved å begrense antall utdanningsplasser, samt motarbeide de som tar utdanningen i utlandet).
mvh Alf-Erik
Milton tror han skal blottstille sin uvitenhet litt, slik at folket kan korrigere han....
Er det ikke slik at det er svært mange leger som arbeider i administrative stillinger i stat, fylke og de enkelte sykehus, og at leger bruker mer tid på administrasjon enn de fleste mener er riktig?
Er det ikke slik at leger svært ofte jobber dobbelt? La oss si at du hadde et IT-firma; ville du gotatt at dine ansatte jobbet poå kveldstid hos konkurrenten? Milton ville ikke det.
Milton tror kort og godt at det er på tide at staten gir legeforeningen (med liten l, som seg hør og bør) et spark bak, og setter foten ned i alle tilfeller hvor leger ikke opptrer 100% i fellesskapets interesser.
Milton tror videre at det bør tillates privatesykehus over en bred front, men at staten skal insistere på at statens leger kun arbeider for staten.
Milton liker ikke ideen om at hans mor skal opereres av en lege som er falleferdig av tretthet fordi han har jobbet så mye overtid i det private.
Man er ikke i mot organisasjonsfrihet, men man er i mot jerntriangler bestående av sektor – organisasjon – departement. Disse er dessverre godt kjent i Norge, bl.a. innen landbruk, fiske og medisin. Pluss på et direktorat, så er privilegiene til respektive sektor mer eller mindre forseglet.
Som det har blitt nevnt over, så står Den norske lægeforening helt sentralt (i denne diskusjonen). De står i en helt unik forhandlingsposisjon. De har oppnådd monopol. Og hva legger forholdene til rette for monopol? – Staten. Staten har gitt foreningen forhandlingsmonopol, og dermed påført seg selv problemer. Problemer med høye priser og lav kapasitet styrkes selvsagt av spesialavtaler som foreningen har med næringslivet (legemiddelindustrien). Milton Friedman har beskrevet fenomenet på en utmerket måte i USA, allerede tidlig på 1900-tallet. Han foreslår også løsninger: Motarbeid monopoler.
Vampus har også gode forslag til løsning, selv.
Helsetjenestens problem er (og kommer i langt større grad til å bli) mangel på sykehusspesialister, ikke fastleger og ikke leger som sådan. Derfor løses ikke problemet med å øke utdanningskapasiteten, for det går minst 14 år fra man begynner på studiet til man er spesialist.
Spesialistene blir i økende grad sugd over til de private klinikkene, som f.eks. har den økonomiske fordelen framfor de offentlige at de utfører planlagte operasjoner, og slipper å ha døgnkontinuerlig vakt-beredskap.
Utdanningskapasiteten for leger holdes også nede fordi departement og direktorat tror flere leger vil føre til det som kalles tilbudsindusert etterspørsel. Det blir mindre arbeid per lege med flere leger, og da vil legene behandle hver pasient mer for å kompansere. Det vil føre til økte helseutgifter, og det liker *ikke* departementet.
Problemet med resonnementet er at det er ... feil :p for en arbeidsledig lege vil ikke kunne generere utbetalinger fra det offentlige.
Avdelinga i Sosial- og Helsedirektoratet som er forvaltningens ekspertise på helsepersonellspørsmål ledes av Harald Hauge, som er tidligere president i Den Norske Lægeforening.
De høye lønningene til siviløkonomer tyder jo på at det er knapphet også for denne yrkesgruppen. Et par års obligatorisk tjeneste, f.eks. i SVs stortingsgruppe, LO og Landsbruksdepartementet kunne vært en måte å betale tilbake for den glitrende utdanningen offentlig sektor har tilbudt dem. Kanskje vi får noen reformer på kjøpet?
Dersom man tar flygerutdannelse i forvaret, var det ihvertfall før, slik at man da hadde 6 pliktår, før man kunne ta jobb i sivilluftfart. Noe tilsvarende kunne man gjort for legestanden. Imidlertid syntes jeg at man burde gjort alt på en gang, både pliktår, øke antall studieplasser, godkjenne flere utenlandske utdanninger osv. Det ene utelukker ikke det andre.
Mathias: Tar du flygerutdanning i forsvaret får du alt gratis og NULL studielån, da du har kost, losji og LØNN under utdannelsen. Selvfølgelig er det da plikttjeneste. En nyutdannet lege (eller sivilingeniør som undertegnede) har ikke lønn under studiet, og de samme regler kan selvfølgelig ikke gjelde da.
Dere som vil ha plikttjeneste for leger, burde i stedet foreslå et alternativ til dagens studieopplegg der man kan få legeutdannelse + bolig + lønn (som i Forsvaret) mot x års plikttjeneste etterpå. Kanskje en del vil ta det? Og da er det basert på frivillighet, ikke tvang. DET er et viktig prinsipp i et demokrati.
gnorhat, utdannelsen for siviløkonomer er langt billigere enn den for leger. Slik sett tok du ikke tak i poenget mitt.
Merk at jeg for øvrig ikke ga min støtte til forslaget fra Thorkildsen, men kun kommenterte det.
Til seileren! Du har rett i det du sier om flygerutdannelsen, at den er gratis med lønn. Men kanskje dette kunne vært en modell for å løse problemet, med legeunderskuddet særlig i Nord-Norge og i småkommuner på Vestlandet.
Det sosialistiske her er at man ønsker å gi kontrakten tilbakevirkende kraft. Som Djupedal sier - siden vi vant valget (han antyder riktignok at de og fikk flest stemmer). så kan vi gjøre som vi vil.
Det er bare sosialdemokrater som synes at det er rimelig at 'folk flest' betaler for elitens utdanning uten at det kreves gjenydelser. Hvorfor skal man subsidiere utdannelse til velstand?
Det er jo bare å ta av seg legefrakken for SVs elendige politikk. Ikke er det nok at man skal ha 1,5 års turnus i distriktene, men man skal i tillegg fratas sosialt liv og velvære i enda flere år. Informasjon: Leger er dessverre ikke rike, jeg har for lengst gitt opp den planen. De fleste jeg kjenner (økonomer, journalister, markedssjefer, ingeniører..) tjener mer enn meg. Og de slipper å bli vekket av folk som hoster deg opp i ansiktet midt på natten..
Forøvrig er jeg enig med mye av det som skrives om legeforeningen. All politikk er lønnspolitikk. Selv om det godt kunne ha funket enda bedre for mitt vedkommende.
Hei legen,
enig i det du skriver. De færreste leger gjør sine hoser grønne av levebrødet sitt, med mindre de har særlig spesialistkompetanse - gjerne kombinert med en ikke ubetydelig mangel på moralske kvaler. (Tenker da spesielt på enkelte kosmetiske kirurger, samt leger som samarbeidet mer eller mindre hemningsløst med legemiddelindustrien - deltar på flotte seminarer sponset av sistnevnte, gjerne i komfortable hoteller i tropiske eller sub-tropiske strøk).
Det er for øvrig ikke tilfeldig at jeg kommenterer legestanden, herunder i sær lægeforeningen. Jeg har mange venner som er leger, har bodd sammen med en del medisinstudenter, har minst én lege i familien etc. Har pløyet gjennom ganske mange nr. av Tidsskriftet, diverse studentpublikasjoner og nettsteder som eBmj, the Lancet m.fl.
For å være helt ærlig så tror jeg at en del av fundamentet for Lægeforeningens nærmest uforholdsmessig sterke samfunnsstilling, er en mer eller mindre bevisst "frykt" for å legge seg ut med legestanden - når man når som helst kan risikere å ligge på operasjonsbenken under full narkose. Slik en "frykt" vil nok være bortimot totalt ubegrunnet, men jeg tror den til en viss grad kan være en faktor likevel. Videre er selvsagt DNL rimelig flinke til å velge dyktige forbundsrepresentanter, og folk flest har i tillegg rimelig stor respekt for legers samfunnskompetanse, stødighet og etterrettelighet.
Over tid har disse faktorene samvirket (gjerne også med andre mer eller mindre transiente delfaktorer) slik at DNL har etablert seg som en solid rotfestet makt- og innflytelsesfaktor i samfunnet - især i forhold til offentlige styringsorganer for helsesektoren.
Det er derfor jeg konkluderte med at det nok i overskuelig framtid er lite en kan få gjort med DNL. I tillegg behersker selvsagt DNL'ere fagterminologi nok til å skremme vannet av omtrent alt annet enn andre leger, så de kan snakke og skrive de fleste politikere, byråkrater, dommere (når leger innkalles som sakkyndige og/eller rettsmedisinere) etc.
Selv om lønnen oftest langtifra er uforholdsmessig høy, så har man dog visse frynsegoder. En av dem er jo at det skal rimelig mye til for å ta fra en lege vedkommendes lisens - og derved levebrød.
Som en kuriositet på tampen kan nevnes at noen tyske medisinere jeg hadde gleden av å bo sammen med i en periode, var relativt overrasket over hvor høy samfunnsstatus og lønnskraft leger hadde i Norge. Tyskerne angret nærmest selv på at de hadde valgt legeyrket, og sa at de skarpeste hodene og de mest ambisiøse personlighetene, i Tyskland snarere velger studier/yrkesveier som jus ("jura") og IT..
Her kan nok norske leger langt på vei takke Lægeforeningen (DNL) ;-)
"...så de kan snakke og skrive de fleste politikere, byråkrater, dommere (når leger innkalles som sakkyndige og/eller rettsmedisinere) etc.
- i senk"
(ordene etterfølgende tankestreken innskutt ovenfor manglet i teksten min).
Ellers kan jeg presisere at med forbehold om de av meg nevnte unntak (samt de unntak jeg ikke tok med i farten), så gjør ingen leger sine hoser grønne av yrket sitt *uten å nærmest jobbe helsa av seg*. Biten mellom stjernesymbolene ble også utelatt ovenfor. Folk flest kjenner til leger som er relativt velholdne, har et par fine biler og en rimelig stor villa i finere strøk. De glemmer da å tenke på at leger i langt større grad enn profesjonalister flest, har anledning til å jobbe seg halvt - eller helt - i hjel. Dette da ingen av døgnets timer er fremmede for en leges yrkesutøvelse, og det derfor er få skranker for en "arbeidsnarkoman" lege til å jobbe seg velholden. Vel, få skranker bortsett fra toppskatten da - men den er jo ikke verdens høyeste her til lands.
I tillegg kjenner jeg til at leger langt på vei (og gjerne takket være DNL) klarer å innvilge seg unntakelser fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbegrensninger, selv om jeg mener å ha fått med meg at det er blitt skjerpet inn litt her i den senere tid. (Dette, og annet av alt jeg har skrevet, kan nok "legen", eller andre med meningskompetanse på feltet, eventuelt korrigere eller utfylle meg på).
Knappest noe gir meg slik glede som å korrigere Alf-Erik. Og knappest noen tråd, hverken her eller i andre blogger har til de grader vært fyllt av fordommer og mangel på faktakunnskaper.
Vi begynner i en ende:
" I tillegg kjenner jeg til at leger langt på vei (og gjerne takket være DNL) klarer å innvilge seg unntakelser fra arbeidsmiljølovens "
Den Norske Lægeforening forkortes vanligvis DNLF. Og det er den minste misforståelsen.
Det er ikke DNLF som innvilger seg fritak fra AML (Arbeidsmiljøloven). Tvert imot har det vært et uttalt ønske fra samfunnet, senest uttrykt ved stortingsvedtak der Stortinget oppfordrer legespesialister til å arbeide mer.
Skulle legene fulgt arbeidsmiljøloven ville det oppstått en akutt legemangel og helsevesenet slik vi kjenner det i dag ville vært umulig å drive inntil denne legemangelen ble dekket.
Dette blir det kompensert for i lønn, slik at det er riktig at det er en viss egeninteresse av dette. Imdidlertid har nyere generasjoner av leger også andre interesser enn sitt kall. En klar kampsak for YLF (Yngre Legers Forening) har vært å øke grunnlønnen slik at mengden ubekvem arbeidstid kan reduseres samtidig som man beholder en anstendig lønn.
"Selv om lønnen oftest langtifra er uforholdsmessig høy, så har man dog visse frynsegoder. En av dem er jo at det skal rimelig mye til for å ta fra en lege vedkommendes lisens - og derved levebrød."
Det er nytt for meg at det skal være et frynsegode at det er vanskelig å frata noen sitt levebrød, Alf-Erik. Sliter med å bestemme meg for om et slikt synspunkt er steinhard kapitalisme eller marxisme - men du hjelper meg gjerne...:-)
"frykt" for å legge seg ut med legestanden - når man når som helst kan risikere å ligge på operasjonsbenken under full narkose. Slik en "frykt" vil nok være bortimot totalt ubegrunnet, men jeg tror den til en viss grad kan være en faktor likevel"
Knappest noen faktor vil jeg tro, heller mer til VamPus, legeressurser er knapphetsressurser, som det er etterspørsel etter. Den som har ressursen å tilby, får en viss makt. Spør flygelederne, legeforeningen er fomlende amatører sammenlignet med dem.
Nok hakking på Alf-Erik......
gili t skriver: "Problemer med høye priser og lav kapasitet styrkes selvsagt av spesialavtaler som foreningen har med næringslivet (legemiddelindustrien)"
Det er litt uklart for meg på hvilken måte en avtale mellom en forening og den litt tvilsomme samlebetegnelsen "legemiddelindustrien" påvirker pris (lønn til leger?) og kapasitet (antall utdannede spesialister?). Høres mest ut som en litt dårlig myte som bringes videre.
I det virkelige liv er det svært strenge regler for legers samvirke med legemiddelindustrien. Bl.a er det ikke tillatt med sponsing eller tilstedeværelse på kurs som er en del av legers spesialisering. Sjekk gjerne regelverket på www.legeforeningen.no
Ho hum... Takker for ærestilegnelsene! :-)
DNLF ja.. Jeg bare laget en forkortelse i farten, er ikke vant med å se forkortelser for legeforeningen, men LF'en på slutten må tilhøre en fordums orddelingspraksis vi for lengst har beveget oss bort ifra. Men så har man jo foreningsnavn som "Medicinsk spadser et blæserensemble" inn under Medisinerforeningen (i alle fall i Bergen), så i likhet med juristene så holder man på sin gamle latin.. ;)
Ellers synes jeg ikke kritikken din var spesielt flengende, ei heller særlig substansiell. Angående YLF så er jo spørsmålet hvor stor gjennomslagskraft de har i forhold til DNLF (kan begynne å tilegne meg en god vane i forhold til å skrive forkortelsen rett). Eksisterer det ikke også en særskilt interessegruppering for leger som har tatt utdannelsen sin i utlandet? Så vidt meg bekjent har i alle fall denne interessegrupperingen hatt relativt lite gjennomslag i forhandlingene så langt..
Som nevnt så tar jeg gjerne i mot korrigeringer og utfyllinger av hva jeg skrev, og i så måte har i alle fall du SV tatt din skjerv - og vært ditt ansvar (og sikkert også yrkesstolthet) bevisst. Det skal du ha heder og ære for, SV! :)
Generelt:
Legeutdannelsen er en av flere universitetsutdannelser som leder frem til en embetseksamen. Det er fritt å søke, men en del opptakskrav som realfagskompetanse er påkrevet, og som kjent det er et adgangsbegrenset studium.
Spesialistutdanningen har ingenting med universitet/høyskole å gjøre i det hele tatt. I stor grad forvaltes den av legeforeningen - siden det offentlige har skulket unna å ta det ansvaret.
I spesialiseringstiden arbeider legen som underordnet lege på sykehusavdelinger og utfører legearbeid med økende grad av selvstendig ansvar. En slags mester - svenn opplæring med andre ord. Det er altså ikke snakk om betalt opplæring - legen lærer mens han/hun utfører legearbeid som arbeidsgiver både trenger og betaler. Det er vanlig at det er leger under spesialisering som dekker døgnkontinuerlige vakter på sykehus - også en tjeneste som uansett skal dekkes av arbeidsgiver. I sum ingen grunn til å ilegge noen form for plikttjeneste her heller. Det er ikke noe legen "får", men et stykke betalt arbeide som utføres.
SV, du beskriver her noe som også langt på vei gjelder for profesjonsutdannelsen av advokater. Her har jo DNA (Den norske advokatforeningen, ikke Ap.. ) overoppsynet, ved at det vel er de som arrangerer advokatprøvekurset, administrerer eksamineringen i samme og utsteder lisensene. Det er også DNA's tilsynsutvalg som vurderer suspensjoner og lisensinndragelser, samt eventuelle andre typer disiplinærspørsmål.
Også for advokater gjelder lærer-/svenn-systemet, med en advokat som oppnevnt "prinsipal" for en eller flere advokatfullmektiger. Prinsipalen står med det juridiske ansvaret utad, og dette er hovedårsaken til at lønningene for advokatfullmektiger er heller beskjedne - de fordrer i denne opplæringsfasen betydelige ressurser fra prinsipalene sine.
Hmmm.. Var det muligens "blæse et spadserencemble"?
Memory is such a poor servant...
"legestudiet er latterlig dyrt for staten - koster staten rundt ti ganger mer i året enn en jusstudent, f.eks. "
Alf-Erik da....etter å ha etter eget utsagn bodd sammen med medisinstudenter skulle vel denne sammenhengen være klar:
Jusstudiet: Fyll opp auditoriet og slipp inn en foreleser.
Medisinstudiet: Labøvelser, disseksjoner på lik, patologiundervisning på preparater, klinisk (undervisning i sykehusavdelinger) undervisning i små grupper med veileder til hver gruppe. Utstyr og mange lærekrefter => dyre studieplasser, derved dyrere enn andre embedsstudier. Q.e.d.
Quod erat demonstrandum, indeed. Har aldri sagt noe annet heller. Jeg nevnte det kun i forbindelse med begrunnelser Thorkildsen muligens måtte forestille seg for å avkreve plikttjeneste i særstilling for akkurat profesjonen leger (i alle fall de som har fått hele utdanningen sponset av staten Norge, altså innenlandsstudentene og en stor del av utenlandsstudentene).
For øvrig kan jo nevnes at den høye kostnaden ved å utdanne leger er hovedårsaken til at det er vanskelig å komme inn på studiet, utifra kausalitetsrekken "dyre forelesere/sensorer, dyre labøvelser, dyrt klinisk overoppsyn - dyre individuelle utdanningsløp - avmålt tilbuds-/etterspørselsdynamikk (her kommer jo DNLF inn med full tyngde) - slusing inn til studiet av ovennevnte grunner - kriteriefastsettelse: artiumskarakterer/studiepoeng".
Mange medisinere (altså studentene, og aller helst de på pre-klinisk avdeling) utviser en ikke ubetydelig stolthet over å være selektert som verdig en medisinerutdannelse. Dette avledet av en forestilling om at man må ha spesielle evner for å kunne ta dette studiet. Det blir følgelig en feilslutning, da grunnen til at karakterkravet er høyt altså er at man har valgt å foreta seleksjonen til et knapphetsgode (igjen grunnet kostnadsnivå, jfr. kausalitetsrekken ovenfor) utifra kun studiepoeng. I tillegg virker altså markedsdynamikken (tilbud/etterspørsel) i Norge slik at veldig mange av de som kvalifiserer til opptak, faktisk ønsker dette. Hadde sistnevnte vært motsatt, ville inntakskravene (altså studiepoeng) vært lavere.
Eksempelvis bodde jeg sammen med ei som var kommet inn via en marginal "samekvote" (to samer i året e.l.), mens hun utifra studiepoeng ikke en gang ville kommet inn på noe som helst sykepleierstudium her til lands. Hun seilte ubesværet gjennom studiet, jobbet ikke besynderlig mye og tok svært få eller ingen eksamener om igjen. En annen jeg kjenner slet med å komme inn (han hadde "bare" 7 seksere fra artium, og måtte samle tilleggspoeng), men da han endelig gjorde det, oppga han stadig fritidsproblemer. Han hadde rett og slett for mye tid på hendene. Dette selv om han gjennomgående fikk toppkarakterer, fungerte som gruppeleder på PKI, var minor i anatomi (på eget kull) etc. Så han begynte å stille seg til disposisjon for diverse eksperimenter på Haukeland (kontrollerte, faglige sådan, selvsagt) begynte med kick-boksing, kjøpte lap-top (så han kunne kaste bort tid på nettet i mye samme stil som vi to gjør her inne akkurat nå :) etc. I tillegg datet han selvsagt diverse damer, dro hjem til mor i ny og ne osv. Heller ikke han måtte undergå noen som helst form for strafferunder, og akkurat nå jobber han i den offentlige plikttjenesten - altså turnuskandidatur.
Uansett så er det altså et ubestridelig faktum at det er langt dyrere å utdanne medisinere enn jurister etc. Det betyr imidlertid ikke at jeg er enig i SV's beskrivelse av hva som kreves for å utdanne jurister - faktisk så var jo juridisk fakultet det fakultetet i Bergen som i forbindelse med kvalitetsreformen oppnådde klart høyest tilskuddsøkning, noe som vel kan forklares med at studiet var klart underfinansiert fra før, og at juristene "gikk for lut og kaldt vann". Dette siste hadde vel gjerne sammenheng med at et flertall i DAK (Det Akademiske Kollegium - pengesekkforvalterne ved UiB) over lang tid tenkte i samme (mer eller mindre begredelige) baner som godeste SV her... :-)
Alf-Erik,
Nå var det vel ikke ment som kritikk - hverken flengende eller substantiell. Mer som korrigering av verdensbilde eller noe slikt. YLF er en av flere spesialforeninger innunder legeforeningens paraply, hvorav f.eks overlegeforeningen er en annen. YLF får av og til gjennomslag, andre ganger ikke. Slik er organisasjonslivet. Tidvis vurderer de sågar å melde seg ut av DNLF, for evt. å sterkere hevde sine interesser selvstendig - det ligger i sakens natur at det tidvis kan være motstridende interesser mellom overleger og yngre leger under spesialisering.
Men det forandrer ikke på det faktum at et uttalt flertall av dagens leger ønsker seg mer "humane" arbeidsordninger.
Det er også et faktum at karakterkravet for å komme inn på medisin er et utslag av etterspørselen etter studieplasser, og reflekterer ikke nødvendigvis det som kreves for å gjennomføre studiet.
Og ja, jeg er nok klar over at det kreves noe mer for å gjennomføre jusstudiet. Forenklet nok litt her, poenget ble uansett tatt.
Antall studieplasser er allikevel styrt av samfunnets antatte behov for leger, heller enn kostnadene ved studiet.
Og nei, jeg er ikke lege eller noe slikt, sist jeg så innom arbeidsgiver en gang i fjor, stod det "ingeniør" eller noe slikt på døra. Men, det er nytt år og dermed nye muligheter og nederlag. Hvem vet hva som står når jeg kommer tilbake.........
Når jeg prøver å bringe til torgs litt fakta, er det ikke for på noen måte å blære eller disse Alf-Erik (som er en skarp og uhyre interessant debattant, som jeg ofte ideologisk, om enn ikke alltid i sak, er enig med). Derimot er denne debatten viktig. Les intervjuet med SV's (partiet) altmuligkvinne IMT. Dette rører ved kjernen i den sosialistiske tenkning, at man ved tvang, vedtak og lov skal tvinge mennesker til den adferd og mal man ønsker.
Derfor er dette en viktig sak, og derfor er det overmåte viktig at man ruster seg med mest mulig fakta før man går til den gode strid.
"Jeg kan ikke nok til det, det meste jeg kan har jeg gått og lært meg selv". (H.Ibsen)
Ok, langt på vei enig i alt du sier her. Må logge av nå (nødt til å nå Rema1000 før stengetid - alltid i siste liten ;), men tilslutter meg kommentaren om IMT og sosialistisk tankegang - samt at det er viktig å være rustet med fakta. Men IMT fikk nesten null gehør i Stortinget for akkurat dette med utvidet plikttjeneste for leger, så den biten vil nok ikke bli realisert med det aller første..
Ha en riktig god kveld!
mvh Alf-Erik
Legg inn en kommentar