Iam.not impressed

I går deltok jeg på Tabloid i debatt om den nye tjenesten Iam.no med styreformann Odd Harald Hauge i selskapet, Christian Meyer fra Norsk senter for informasjonssikring og Gisle Hannemyr fra UiO. Lanseringen av tjenesten har først og fremst vært en vekker for hvor mye informasjon som finnes offentlig tilgjengelig om hver enkelt og hvordan dette kan brukes i en gratistjeneste. Men det som slår meg er at tjenesten, og kanskje mest lanseringen, er konsekvent dårlig i alle ledd, mens selskapet selv ikke forstår hvorfor de blir kritisert.

Iam.no kombinerer informasjon fra offentlige, norske databaser med søkeresultatene fra nettet og lager automatisk en profil bakgrunn av dette. De publiserer ikke informasjon som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Når voldtektsofferet «Silje» plutselig finner sitt hemmelige nummer tilgjengelig, så er det fordi mobiloperatøren fjernet sperren på nummeret hennes i januar og det da har vært tilgjengelig for de som virkelig vil finne henne. Iam.no gjorde det bare enklere.

Derfor er jeg litt enig med medierådgiver Andreas Hardhaug Olsen som mener at reaksjonene mot tjenesten er absurde:

- Det Iam.no gjør er å samle informasjon som allerede ligger tilgjengelig, og sette det i et system. Dette kan hvem som helst gjøre selv ved å gå inn på skattelister.no, Google eller Gulesider.no. Hvis man absolutt skal ta noen for dette, bør man rette fingeren mot lovverket, mener Hardhaug Olsen.

Offentliggjøring av skattelistene (som kommer 21. oktober) er langt mer problematisk enn Iam.no, for ikke snakke om innføringen av Datalagringsarkivet. Ironisk nok har ikke nordmenn flest nevneverdig motstand mot å bli overvåket. Hvis du ikke har noe å skjule, har du ingenting å frykte, mener de. Mange av dem som i går klikket i vinkel over å få en profil med offentlig informasjon hos Iam.no ser heller ikke ut til å ha spesielt høye terskler for å meddele omverdenen hvor de er og hva de driver med på twitter, blogg eller Facebook. Grensene for hva som er offentlig og privat informasjon er med andre ord i ferd med å bli utvisket, med sosiale medier som det største viskelæret.

Men forskjellen burde være åpenbar. Det ene er frivillig gitt informasjon, det andre er ufrivillig tatt informasjon. Skytsen må allikevel rettes mot myndigheter som mer enn gjerne vil registrere alt fra småbåter til hvem som tar abort, offentliggjøre informasjon om inntekt og formue. Og apropos ironi – med all offentlig registrering og tilgjengelig informasjon – NAVs system for utbetaling av trygd, sykepenger, barnebidrag etc? Jo, basert på... tillit. Men det var en digresjon.

Så hva med Iam.no ? Styreleder Odd Harald Hauge er glad for all den negative oppmerksomheten nettstedet har fått de siste dagene. Slik bygges nemlig merkevare, mener han.

Hadde jeg vært annonsør, investor eller på noen annen måte tilknyttet selskapet hadde den uttalelsen alene gjort at jeg pakket sakene mine og løpt så fort jeg kunne. Hvilket også ser ut til at annonsørene gjør. Dette er åpenbart folk som ikke klarer å lese markedet, og selv når markedet svarer i STORE FLAMMENDE BOKSTAVER så er reaksjonen smilende at «jammen, vi har fått 1 million brukere allerede». 1 million brukere som er så forbanna at de ringer inn drapstrusler? En hver annonsørs drøm, det.

Det er bare tre måneder siden Eniro skapte nettstorm da de publiserte fødselsdato på telefonkatalogens nettsider og snudde etter at rasende brukere forlangte det. Dersom Iam.no hadde noen oppvakte ansatte ville de kanskje tenkt seg om før de da lanserte en tjeneste som inneholder navn, adresse, sivilstatus, roller i næringslivet, kart med en pin plassert der du bor i tillegg til alder.

Det er fascinerende at de da ikke forutså reaksjonene. Dette handler ikke om å ha det juridiske på sin side, det handler om å tirre på seg samtlige engasjerte nettbrukere og skremme vettet av resten. Et selskap du ville investert i?

Legg til at du med enkle grep kan ta over en annen persons profil, legge ut bilder og manipulere informasjon, at de automatisk genererte søkene kan føre til ubehagelige tilfeldigheter som de to mennene som hadde lignende navn, bodde i samme fylket – der den ene var straffedømt, og at det havnet på profilen til den andre.

En smilende styreleder som avviser problemet med å fortelle at «det bare er å logge seg inn og endre informasjonen», samt kontakte samtlige registre for å reservere seg, har åpenbart ikke skjønt hva de driver med. Å tvinge folk til å bli brukere av systemet sitt for å endre feil informasjon, og dermed måtte godta deres retningslinjer som bruker, er helt på trynet. Ikke bare det – når vi nå har sett de mange eksemplene på feil i profiler og at folk boikotter tjenesten – hva er da nytteverdien for brukere og annonsører?

Null. Niks. Nada.

Problemet med Iam.no er ikke at de samler data i en profilside. De kunne lett invitert oss som brukere til å ta profilen vår, aktivisere, korrigere og publisere denne, med et positivt fortegn. I stedet velger de å publisere uten vårt samtykke og tvinge oss til å bruke det for å korrigere alle feilene de presenterer. Det er en ræva måte å tilby en tjeneste på. Rett og slett.

Iam.not impressed.

PS! Morsommere blir det jo at min profil ser slik ut etter at jeg har levd store deler av livet mitt på internett i fem år. Her er google-søket. Hva er nyttigst?

Propagandablurb

En bok som kommer med følgende advarsel fra Kinas sentrale propagandabyrå går fort inn på topp på leselista:

Denne boken ærekrenker Mao Zedong og hæren, og flommer over med sex. Den må ikke distribueres, utveksles, kommenteres, siteres eller skrives om.

Sjeldent kommer en bok så anbefalt. Etter fire kapitler kan VamPus bekrefte at dette er meget lovende. Løp og kjøp!

Oppdater

Oppdater lenken til vår gode mann hablog folkens - han lider vel mer enn nok som Vålenga-fan om han ikke skal slite med at leserne ikke kommer inn på bloggen hans pga teknisk kluss... På den gamle adressen blir dere bedt om passord.

Ny adresse er http://hablog.us.splinder.com/

Klimabonger

Statsminister Jens Stoltenberg sammenlignet i går klimakvoter med drikkebonger på firmafest. «Da er det en begrensning for hvor mye hver enkelt kan forbruke», sa han (etter hukommelsen).

Å ja? Åpenbart lenge siden Stoltenberg har vært på firmafest. Drikkebongesystemet fungerer nemlig slik:

1. For det første finnes det alltid en som har flere bonger enn de andre for å kunne gi ut, som regel en i administrasjonen. Her legges det opp til intern korrupsjon i systemet så det suser etter. Storstilt smisking og dyp utringning hjelper ofte.
2. Dernest lønner det seg å sette seg ved siden av den 1) tørrlagte kollegaen, 2) den gravide kollegaen eller 3) kollegaen som var tidligere styremedlem i Juvente. Et lite svart marked i oppmarsj der, altså.
3. Når man har lagt sine slanke lanker på disse, så lønner det å investere en bong i å bytte til seg en drink etter ønske til han som allerede da har lagt kortet i baren. Storstilt smisking og dyp utringning er fortsatt ett pluss. Drinkene man får tilbake har det med å multiplisere seg i forhold til den opprinnelige investeringen.
4. Når alt annet feiler, så har man jo alltids mulighet for *urk* å kjøpe drinker selv.

Jeg har til gode å være på en firmafest med drikkebonger der folk pliktskyldigst drikker sine tildelte bonger og lar det være med det. Tvert i mot. Bongene fører bare til at festen kommer i gang fortere, da terskelen for å gå i baren er liten fordi du har følelse av å drikke gratis fordi bongene er forhåndsbetalt, dvs det du får i stedet for lønnsforhøyelse... også kalt frynsegoder.

Bildet ovenfor, derimot, er bare rett og slett bevis på en sjeldent urutinert VamPus på Høyres valgvake.. Skandale.

Posttraumatisk valgkampsyndrom

Vi er flere som lider av posttraumatisk valgkampsyndrom. Det gir seg utslag i blant annet:

- du føler noe mangler når du går tomhendt rundt i byen
- ansamlinger med mennesker gir deg en ubendig trang til å holde en appell eller dele ut løpesedler
- du våkner med et rykk om morgenen og tror du er for sent ute til morgenaksjon
- kalenderen din har gått fra å være overfylt til hvit som en arktisk tundra
- du forsøker å pense alle samtaler inn på politikk i håp om å kunne overbevise nok en velger
- du avslutter en hver samtale med å minne om å stemme
- du avslutter arbeidsdagen med å gå mot partikontoret, enda du egentlig skal hjem
- du blir forvirret over at det er vanlige programmer på tv
- du oppdager at du ikke har tv

På den positive siden. Nå kan jeg blogge uten selvpålagt sensur. *gni seg i hendene*

Først. Hjem og sove sammen med Pusedyr som knapt har sett mammaen sin på fire uker.

Klassejustis

Bare tre av ti tror på hjelp fra politiet, noe leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener er et alvorlig faresignal. (Artig nok hadde Oslo Høyre samme undersøkelse, publisert 6. september, men mediene tok heller idèen og lot være å følge opp saken fra oss, ser det ut til)

Jeg ville endret "tror", til vet. Borgerne vet nå at de ikke får hjelp. Svarene de får fra politiet er: "Det er en kjent gjerningsmann - det er ingenting vi kan gjøre" - når man ringer etter å ha blitt slått ned, "Ja, er det forbudt å veie noe annet enn brev", når posten på Grønland ringer og forteller at dealere veier dopet sitt på brevvekta, og "Ikke vårt område," når borgere spør uniformert politi i gata hvorfor de ikke griper inn i narkodealingen som foregår bare meter unna.

Syklister, derimot, har de tid til å ta.

Det hjelper lite at Arne Johannessens medlemmer hele vårparten gjennomførte ulovlige aksjoner, med sykemeldinger og manglende oppfølging av saker. Dette er ikke manglende ressurser, dette er manglende vilje. Neppe blant vanlige politifolk som ønsker å gjøre jobben sin, men blant ledelsen i både politi og fagforbund.

Eneste grunnen til at folk jeg kjenner anmelder forhold, er når de må ha dokumentasjon til forsikringsselskapet. Utover det har de ingen tro på at politiet en gang dukker opp, eller leser anmeldelsen for den saks skyld. Det burde være et signal når åpenlys narkoomsetning foregår meter fra uniformert politi. Folk vet de ikke reagerer. Da kan man jo gi faen.

Hva etterforskes i Oslo? Vinningskriminalitet og innbrudd med tap av verdier for over 100 o00 kroner?

Som Erling Lae pleier å si: DET er klassejustis, det!

Les også:
Ingen rett til sikkerhet i Norge?
Mindre vold av statlig leggetid?
Storberget burde jages
Krimkonkurranse

Nå skjer det - bli med!

Det er minutter igjen til Høyres 100-timers kampanje settes i gang, og i Oslo er målet at du ikke skal kunne gå mange meterne de neste dagene uten å se et Høyre-menneske i sentrum. Burde ikke være vanskelig i og med at vi kommer til å gå i selvlysende gule vester med stor Høyre-logo. I løpet av morgendagen blir vi forsterket med rundt 60 svensker fra Moderaterne som skal delta i kampanjen (importert billig arbeidskraft..).

Her er hva vi er i gang med - litt hva vi har gjort siste året ifølge kampanjesjef Mudassar:

------
Det var da vi satte i gang vår " 1 år igjen kampanje". Det var da vi for første gang lanserte slagordet "Ser du rødt, stem blått" og det var da vi for første gang serverte befolkningen "Andre boller". Mye har skjedd siden den gang. Hver eneste måned de siste 12 månedene har Høyre gått på husbesøk og stått på stand. Jeg har bilder av dere der dere står ute i minusgradene mens det snør - og jeg har bilder av dere under stekende sommersol. Og hva er det som alltid går igjen? Jo, de positive smilene deres. Uansett politisk eller klimatisk temperatur - dere smiler alltid.

De neste 100 timene er blant de viktigste timene i partiets 125 år lange historie. Og med tidenes innsats de siste 100 timene skal to KAMPANJEREKORDER settes:

- Vi skal passere 100 000 husbesøk-målet

- Vi skal ha gjennomført den bredeste og langvarige kampanjen noen gang

Dette greier vi, folkens:-)

Ser dere at LO og Fagforbundet nå begynner å flashe sine økonomiske muskler? Helsides annonser i avisene. Men vi er forberedt! Gjennom at du og jeg og alle andre Høyre-venner kjører i gang tidenes 100-timers-kampanje, så skal vi sørge for at LO's og Fagforbundets millionsatsing blir bortkastede penger!

- Vi SKAL få skattenivået ned så folk flest får litt mer bestemmelse over sine velferdsbeslutninger. Og vi SKAL få skattenivået ned slik at bedriftene blir mer lønnsomme og jobbene sikrere.

- Vi SKAL få kunnskapsnivået opp i norsk skole. Vi har gitt et løfte - til barn og unge i Norge - om at Norge SKAL klatre på PISA-rankingen når vi har fått satt vårt kunnskaps- og kvalitetsstempel på utdanningen i Norge!

- Vi SKAL få ned dødsulykkene på norske veier, og vi SKAL få bygget flere, tryggere og bedre veier - på halvparten av tiden, fordi vi ikke har privat allergi, men er villig til å ta i bruk Offentlig-Privat-Samarbeid i samferdselsløsninger for fremtiden.

Og et sterkt Høyre er løsningen for å få på plass verktøyet for en slik ny kurs for Norge; en ny, borgerlig regjering!

Det er tid for å sjekke at alle jakker og gensere har Høyre-pin på seg. Det er tid for å ringe nye og gamle medlemmer og motivere til enda noen dørbank, og enda noen stands og enda noen morgenaksjoner og enda noen leserinnlegg!

Vi fyrer av Høyres 100-timers-kampanje i dag! Og vi holder ut - helt inn i valglokalet! Et sterkt Høyre gir borgerlig regjering!

-----

...og magefølelsen er bedre enn noen gang. Dette er siste sjanse til å bli med folkens, så fest en Høyre-pin på dressjakka og meld deg til tjeneste hos et Høyre-kontor/valgbod/medlem nær deg!

Kapitalismen er død, leve kapitalismen!

Innlegg på debatt hos Protestfestivalen om "finanskrise, verdikrise, råkapitalisme og individualisme - fire sider av samme sak?" - som arrangøren mente kan ha vært tiårets beste debatt. Jeg er ikke enig. Det var mange gode refleksjoner, ingen som hadde et alternativ eller forslag til løsninger. Jeg mener fortsatt at nullvekstideologien til Dag Hareide rett ut er menneskefiendtlig når det er en milliard mennesker som lever i ufattelig fattigdom. Den eneste veien ut er velferdsvekst gjennom ny teknologi, nye idèer og entreprenørskap. Da trenger man en sterk stat som verner om privat eiendomsrett og tillater både små og store velferdsskapere - bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker - å bidra med løsninger.

Og kjære protestfestival - hvorfor skulle jeg legge skjul på at jeg støtter kapitalismen som økonomisk system? Hvem i panelet foreslo noe annet som på bedre måte både kan ta vare på mennesker og miljø? Er dere villige til å la en milliard mennesker leve i ekstrem fattigdom for å begrense et fåtall turbokapitalister? Hvor er moralen i det?

Les også: Gull i grønne skoger


Mange snakker om den industrielle revolusjon som starten på kapitalismen og det store vendepunktet mot det industrialiserte samfunnet. Men det er neppe en tilfeldighet at den industrielle revolusjonene skjedde mer eller mindre parallelt med opplysningstiden, der eneveldet, kirken og tradisjonen ble utfordret av idéen om mennesket som et mål i seg selv, ikke som et middel for Gud, samfunnet eller slekten. Tanken om at individet er et vesen med fornuft og egen vilje, ikke bare et redskap for andre, er etter min mening grunnlaget for det samfunnet vi lever i i dag.

Det frie markedet, eller kapitalismen, er det økonomiske aspektet av denne liberale tankegangen, det liberale samfunnet. Kapitalismen er vår rett til å velge fritt i økonomiske sammenhenger, på samme måte som ytringsfrihet er det i kommunikative sammenhenger og trosfrihet er det i åndelige sammenhenger.

Kapitalismen, og det desentraliserte entreprenørskap, er helt unikt i å raskere kunne svare på endringer og svingninger i samfunnet. Vi vet ikke på forhånd hvilke teknologier, produkter eller tjenester som vil lykkes, men når man utløser den menneskelige skaperkraft blant mange nok, vil som regel de løsningene som løser problemer raskest mulig til best mulig pris vinne frem. Det kalles utvikling, en utvikling som forutsetter en høy grad av frihet, men også en sterk rettsstat som hegner om eiendomsretten og legger forholdene til rette for at utvikling skal kunne finne sted. Det vil si at vi som er tilhengere av et kapitalistisk system ønsker et sterkt lovverk og reguleringer, i motsetning til hva våre motstandere måtte påstå.

Men ønske om å begrense de få som urettmessig skor seg på andre, må ikke føre til at vi kveler innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Eller sagt på en annen måte – forsøker man å fjerne all kriminalitet i et samfunn gjennom overvåking, overregulering og kriminalisering av opposisjon, skaper man et samfunn som er kriminelt i seg selv. Sovjetunionen kollapset ikke økonomisk fordi det manglet reguleringer og lovverk. Under 1% av verdiskapningen i Sovjetunionen var i ”privat sektor”.

Alle land i verden kommer fra dyp fattigdom. Men det er ikke den bejublede nordiske modellen, med en omfattende stat og sosiale rettigheter, som skapte velferden. For hundre år siden kunne ikke staten Norge fordele velferd på samme måte som i dag, fordi velferden måtte skapes først. Vi blir ikke rikere av å fordele det som finnes, men av å skape mer – eller som vi i Høyre sier – gjøre kaken større. Vekst handler ikke om nye ting, men om flere muligheter – flere muligheter for alle, selv om det er nivåforskjeller.

Mange mener finanskrisen markerer kapitalismens rettmessige død. Men hvis det er et kvart århundre med markedsliberal globalisering som har utløst krisen, skulle man tro at den også har hatt noe å gjøre med den fantastiske utviklingen vi har sett de siste tjuefem årene.

Aldri noen gang i menneskenes historie er så mange blitt løftet ut av ekstrem fattigdom som i disse tiårene. Aldri før har levealderen økt så raskt og barnedødeligheten falt så fort. Halvparten av alle medisinske behandlinger vi bruker i dag har blitt oppdaget eller funnet opp de siste 25 årene. Tilfeldig?

De siste årenes doble krise har drevet 200 millioner mennesker ut i dyp fattigdom, men det kommer etter at opp mot en milliard mennesker er løftet ut av omtrent tilsvarende elendighet. Krisen er dypt tragisk, men det er ti skritt frem og to tilbake, som Kjetil Wiedswang skrev i DN.

Kapitalismen har en pris. Krakk og bobler ser ut til å ha vært den prisen man har måttet betale for et kapitalistisk samfunn. Noen mener sågar at grunnen til at den krisen vi ser nå ble så dyp og så fundamental, er at vi ikke har tillatt mindre krakk og bobler de siste tyve årene – men forsøkt å motvirke disse gjennom motkonjunkturpolitikk. Det vil si at vi holder arbeidsplasser og industrier som opplever krise kunstig i live gjennom stimuleringspakker, i stedet for å la alternative, nye teknologier, produkter og tjenester gro frem som et resultat av kriser. Dermed ble boblen større før den sprakk, i stedet for at markedet har justert seg selv naturlig i denne perioden.

Likevel er prisen over tid liten i forhold til den verdiskapingen man har oppnådd.

Det er blitt sagt at demokratiet er et ufullkomment styresystem, men allikevel det beste vi har. Det samme kan sies om det kapitalistiske økonomiske system.

Ingen rett på sikkerhet i Norge?

Oslo mangler politi og politiet sliter med sin ressursmangel, men det virker som om det ikke bare er pengene det står på. Når jeg står med min yndlingsbutton "Mer politi" fra Oslo Høyre, så mangler det ikke på historier når velgerne kommer bort.

Tirsdag var det et ektepar som fortalte at deres 17 år gamle sønn hadde blitt ranet på gata, fratatt mobiltelefon og lommebok mens politiet sto tyve meter unna. En annen fortalte at en venninne av henne hadde gått bort til patruljerende politi, som i seg selv er verdt en overskrift over at finnes, og spurt om hvorfor de ikke gjorde noe med den åpenlyse narko-omsetningen bare få meter unna dem. "Ikke vårt område," var svaret.

Da Knut Storberget og Arbeiderpartiet holdt møte ved Vaterland bro på Grønland under parolen "Ta gata tilbake" fortalte en fra næringslivet om lovløsheten som hersket i området. Et av høydepunktene (eller kanskje ikke) var da hun fortalte at personalet på postkontoret hadde ringt politiet og fortalt at narkodealerne brukte brevvekten hos dem til å veie dopet de skulle selge. "Ja, er det forbudt å veie noe annet enn brev" spurte politiet. Som om forbud mot noe ser ut til å hjelpe for at de skal gripe inn.

I dag fikk jeg mail fra en venn av meg som ble slått ned av naboen. Han meldte fra til politiet og sendte meg svarene han fikk da han ringte etter hjelp på 112:

"Det er en kjent gjerningsmann - det er ingenting vi kan gjøre!"
"Du har ingen RETT på sikkerhet!"
"Du har meldt ifra - mer kan vi ikke gjøre!"

For en som er vennlig innstilt ovenfor ordensmakten høres det ut som om det trengs mer enn penger til for å rydde opp hos politiet. I Høyre har vi ønsket nulltoleranse mot lommetyveri, tagging og hasjsalg fordi vi mener at å overse dette er å signalisere at det er ok. Det er det ikke. Men det som er mindre enn ok er når politiet vender ryggen til det som faktisk er den kriminaliteten de fleste av oss opplever.

Er det noe vi må ha nulltoleranse mot så er det nettopp det.

Sagt på husbesøk

Oslo Høyre er på husbesøk og banker dører til vi bokstavelig talt er blå i ansiktet i disse dager. Mottakelsen er stort sett veldig bra (å, synd dere ikke kom ti minutter senere, for da er vaflene klare), og enkelte steder er den mer overstrømmende enn andre. Det var kanskje en siste rest av svunne tider da noen gode høyrefolk troppet opp på Bygdøy og ringte på døren i en av de større husene. Etter en liten stund knirker det opp et vindu i andre etasje og en søt, eldre dame stikker hodet ut:

- Ja?

- Hei, vi kommer fra Oslo Høyre i forbindelse med valgkampen...

- Næmmen så hyggelig - vil dere ha penger?

Mulig at vi burde ha hatt med kollektbøsser ut i enkelte bydeler, men vi nøyde oss med å gi en oppfordring om å stemme Høyre og legge igjen noen brosjyrer etter en hyggelig prat.

Med beina på jorda

GIIISP!

Det var ikke få i Store Sal i 6. etasje på Høyres Hus som sperret opp øynene aldri så lite under Pål T. Jørgensens grilling av Erna Solberg torsdag kveld. Tolv minutter ut i sendingen skjer det.

- Vet du hva, Pål Thore, det vet du at jeg har sagt til alle journalister, at det temaet kan du ta opp etter valget.

Pål Thore. Pål THORE!

Spørsmålene på twitter om hva som var galt med øyenskyggen hennes, og om ikke den blå jakken gjorde at hun så litt kald ut på skjermen, stilnet øyeblikkelig. Alle vet hva det betyr når mor bruker hele navnet på barna sine. Pål. Punktum. Thore. Les: Hold opp med det der. Øyeblikkelig!

Les hele innlegget på VamPus' Valgkamp hos Dagbladet.no

Arne

Pusedyr ser på døra som lukkes igjen og snur seg forundret og sier:

- Mamma, hvorfor kalte han meg "Arne"?
- Ingen aning, vennen, kanskje fordi han ikke visste hva du het?
- Han var flink til å kose.
- I KNOW!
- Hva mener du med det, spør Pusedyr mistenksomt.
- Hø, eh, kremt. Ingenting, vennen, ingenting.
- Sniff. Ok.

Han snur seg og setter kursen bestemt mot matskålene på kjøkkenet.
- Nok prat. Mat meg.

Og sånn går no dagan..

Maskingeværføde

LO i Oslo har sendt ut valgkamppropaganda til alle byens husstander der de fremsetter sine krav til en ny regjering, blant annet:

- norske militære styrker ut av Afghanistan og økt bistand inn.

Vet ikke helt hva LO i Oslo har i mot bistandsarbeidere, for dette må jo kun være for å bruke dem som maskingeværføde.

Anbefaler fortsatt Erna Solbergs kronikk der hun skriver at bistand er sverdet, militære styrker skjoldet, i demokratibygging.

Korte skjørt, pupper og politikk

Siv Jensen mente i går at valgsendingene i TV2 og NRK diskriminerer på grunn av at lav kameraføring og dype stoler gjør at kvinnelige politikere i skjørt blir sittende som sammenbitte snerper. Studioene er tilpasset menn, fordi gutta kan lene seg frem og virke dynamiske.

Og jeg som trodde studioene var tilpasset gutta i de tusen hjem slik at de kunne se ... vel, rett hjem. Sjøl lærte jeg å ikke gå i skjørt på debatter etter en skoledebatt for ti kilo og minst like mange år siden, der panelet satt på en scene og bordet ikke hadde en duk for å skjule beina under. Selv om jeg ikke tenkte over det der og da, så er jeg overbevist om at det ikke var min snedige retorikk og godt underbyggede argumenter som gjorde at jeg fikk svært mange stemmer ved prøvevalget på skolen. Gutter i tenårene er greie sånn.

En av verdens mektigste kvinner, Tysklands rikskansler Angela Merkel, fikk nok oppstyr rundt sin rause utringning ved åpningen av Den norske Opera - noe som nå brukes mot henne i den tyske valgkampen.

Få blir gransket og tolket så grundig som våre politikere under valgkampen. I tillegg til det åpenbare - det politiske innholdet, retorikk, poenger og kroppspråk - blir kvinner vurdert etter utseende og hva de har på seg. Ser ikke Erna mye freshere ut? Var ikke det skjørtet til Siv litt kort? Og hva i alle dager har skjedd med stemmen hennes?

Det sies om kvinner at de må være dobbelt så dyktige som menn for å lykkes. De fleste kvinner vet at det i seg selv ikke er vanskelig. Men når man står foran et stappfullt klesskap uten å ha noe å ha på seg, så kan vi trygt vite at det stort sett er de egosentriske, brautende mannfolka som møter opp i kongens nye klær.

Etter å ha sett hvordan den minste detalj blir plukka opp og kritisert av politiske motstandere, kommentatorer og journalister, så skjønner jeg godt at våre politikere har blitt så tannløse og at valgkampen har blitt så kjedelig som den har blitt. Kanskje kortere skjørt og dypere utringning hadde gjort seg i politikken. Så kan mediene fokusere på det, mens vi politisk engasjerte kunne holde på med viktigere ting.

(PS! Erna ser freshere ut og Siv har lagt stemmen i dypere stemmeleie. Get over it!)

Blogg deg til Afrika

Siden jeg i dag ser ut til å få litt uventet trafikk, legger jeg valgkamp til side og reklamerer for dette:

Plan Norge og VGB sin bloggkonkurranse er i gang. Bruk din bloggside til å sette søkelys på jenters situasjon i Sør, og vinn en bloggtur til Afrika med Plan.

Der barn ikke har det bra, har jentene det verst. Plan Norge ønsker å sette jenters situasjon på dagsorden. I dag skriver tradisjonelle medier altfor lite om temaet. Med nye kommunikasjonskanaler åpner seg nye muligheter. Det tar Plan på alvor.

Derfor inviteres alle bloggere i Norge til en konkurranse, hvor bloggerne på best mulig måte skal bruke sin bloggside til å formidle jenters situasjon i verden i dag.

Vi oppfordrer deg som blogger til å bruke din stemme – på din personlige måte – til å sette fokus på jenter i utviklingsland. Du står helt fritt og uavhengig til å velge form, innhold og virkemidler. Hvordan du vil bruke bloggen din til å fremme jenters rettigheter, er nettopp det vi er spente på.

En fagjury vil kåre det de mener er den beste bloggeren på VGTV 22. september. Originalitet, personlig signatur og kommunikasjonsappell er aspekter juryen vil legge vekt på. Juryen består av generalsekretær Helen Bjørnøy i Plan Norge, Jan Speed i Bistandsaktuelt og blogger og Studio 5-programleder Heidi Nordby Lunde aka VamPus.

Konkurranseperioden er fra dags dato til søndag 20. september. Du er automatisk med i konkurransen ved sende en mail til bloggtur@plan-norge.no

Vinneren vil inviteres med Plan på bloggetur til et av landene i Afrika hvor Plan arbeider. Bloggeren forplikter seg til å blogge om sine opplevelser knyttet til bloggeturen.

Les mer her og delta, delta, delta!