Rabin, VamPus og Grand Hotel

Den gang VamPus nesten kunne ha støtt på Yitzhak Rabin..

I hine hårde dager, nærmere bestemt 1994, jobbet VamPus i garderoben på Grand Hotel i Oslo ved siden av å ta ex.phil. Dette var året Yitzhak Rabin og Shimon Peres delta fredsprisen med den palestinske terroristen Yasser Arafat. Alle ansatte på Grand måtte selvsagt sikkerhetsklareres, og utrolig nok ble VamPus klarert (etter bl.a. å ha sittet på glattcelle for å ha demonstrert mot Greenpeace..ja, MOT, ja..jeez..). Vanligvis måtte vi arbeidere gå kjøkkeninngangen, men nå måtte alle gå inn hovedinngangen. Der ble vi sluset inn gjennom en sikkerhetskontroll som fikk immigrasjonskontrollen til USA til å virke som billettkontrollørene på Saga kine. Det er forøvrig Hotel Nobel rett ned i gata som får alle bombetruslene hvert år.

VamPus sin plass i hierarkiet var i garderoben i underetasjen (uten tilgang til dagslys, faste pauser og avløsning - LO ville blitt rystet). Her kunne hun lese sitt pensum i ro og mak, utenom når det var rush når alle skulle inn eller ut på en gang før og etter konferanser og store middager. VamPus har håndtert bekledningen til regjerings- medlemmer, stortingsrepresentanter, næringslivstopper og ymse innslag av kjendiser. Ja, VamPus var en så betrodd medarbeider at når de kongelige kom på besøk ble hun beæret med å få lov til å ta i mot hanskene til Dronningen (hørte jeg et imponert gisp?). Kongegarderoben (litt større en stuen til VamPus) var prydet med bilder av de kongelig ble brukt til oppbevaring av deres kapper, hatter og annet - i tillegg til et ukjent antall stoler, bord, kopper og kar som Grand ikke har funnet plass til andre steder.

I hvert fall. Høydepunktet under laureatenes opphold jevnlige besøk av unge kjekke politimenn som gikk gjennom hele hotellet med et par bombehunder på slep. At hundene hadde en lei tendens til å glefse i seg matpakken til VamPus var ingenting i forhold til gleden ved å se de uniformerte herrer skride mandig avsted. Mistenker kanskje at noen av dem gruet seg til å komme ned til den selskapssyke piken med de tindrende øynene og sleske gliset, men det får så være.

Hadde denne historien et poeng? Mjaei. Ikke helt. Det er ti år siden Yitzhak Rabin ble skutt som et resultat av reaksjonene på fredsprosessen som USA, ikke Norge, ved president George H W Bush var en sterk pådriver til. VamPus husker godt det håpet som Oslo-avtalen i sin tid ga, som forfatteren David Grossman skriver så uendelig mye bedre om enn VamPus.