Sånn har'e blitt...

Resultatet når virkemiddelet ikke er proporsjonal med trusselen.

Bare man kan redde ett barn!

Helga Pedersen har sagt at om man bare redder ett barn fra å bli misbrukt av pedofile, så bør man innføre EUs datalagringsdirektiv, et direktiv hvis EUs eget datatilsyn kaller “et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten”. Det vitner om en totalt prinsippløs holdning til det et liberalt demokrati bygger på, nemlig en rettsstat med et velutviklet og sivilisert rettssystem. Rettssikkerheten i et liberalt demokrati skal ikke bare beskytte borgeren, men også sikre henne de rettigheter hun har krav på etter loven. En av disse rettighetene er retten til å ha en egen privat sfære, samt et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.

Datalagringsdirektivet innebærer en omfattende lagring av data knyttet til hver enkelt borgers trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Opplysningene er ment å brukes til å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet, men hvis man følger Helga Pedersens eksempel og ser vekk fra den prinsipielle delen av debatten, så kan faktisk ingen av EU-landene som har implementert direktivet vise til avverging av en eneste terroraksjon eller oppklaring av alvorlig kriminalitet. Derimot har forskere ved det anerkjente Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning konkludert med at bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. Tyske Bundeskriminalamt anslo i 2007 at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

Det offentlige oppnevnte utvalget som har utredet dette så langt i Norge, Personvernkommisjonen, konkluderte med at det ikke er dokumentert at masselagringen av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelse. Hva er da argumentet for?

I Lommemann-saken kom det frem at politiet ikke tok overgrepssakene på alvor. Dårlig etterforskning preget av elendig åstedsgranskninger, manglende avhør av vitner og lemfeldig behandling av ofrene. 94 av overgrepssakene politiet knytter til «Lommemannen» er foreldet,. Av de 66 ofrene i tiltalen er 46 av barna enda ikke fylt 16 år. På grunn av elendig politiarbeid fikk Lommemannen holde på i nærmere 40 år før han ble tatt.

Dersom nestlederen av landets største parti er opptatt av å beskytte barn mot overgrep og ta ofrene i overgrepssaker på alvor, burde hun heller ta en prat med sin kollega i justisdepartementet i stedet for å ivre etter å innføre en omfattende overvåking av landets innbyggere.

På en annen side - siden de fleste barn opplever overgrep i nære forhold, ikke over nett, så burde det vel være logisk å sette opp overvåkingskameraer i alle landets soverom? Bare man kan redde èn....

Kronikker om saken i Dagbladet.

Intervju i Nationen

Av alle ting. En liten feil dog - organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet mobiliserer ikke bare på nett, i all den tid organisasjonen har et styre og ønsker alt av aktiviteter som markerer motstand velkomment, selv om undertegnede har en velutviklet skepsis mot å gå i tog og tull vinterstid.

Så får vi heller ta en aldri så liten runde på hva vi er mot og hva vi er for og sånn... kompliserte greier dette her!


Drammens Tidende hadde i hvert fall fått det riktig.

Signer underskriftslisten mot datalagringsdirektivet her!

Ukontrellerte privatskoler

TV 2 Nyhetene kunne søndag avsløre hvor liten kontroll norske myndigheter har med koranskole-prosjektet i Pakistan. Merkelig at det skal ta så lang tid å avsløre det åpenbare. Allerede i april i år ble det meldt at 7 av de 118 skolene Norge har gitt 150 millioner til så langt, var overtatt av Taliban. At norske myndigheter aldri har stilt krav til pensum ved skolene var uproblematisk, til tross for at Pakistan-eksperter allerede i 2007 mente vi sto i fare for å støtte fundamentalister.

Oppfølging av både skolene og pengene var jo ifølge UD bare fryd og gammen, selv etter at Taliban overtok skolene i Swat-dalen.

- En uavhengig gjennomgang av hele prosjektet har vært vellykket. Barn har fått ikkereligiøs undervisning og jenter har fått tilgang på utdanning i et område hvor de ikke har andre alternativer, sa statssekretær Håkon Arald Guldbrandsen (SV) til Stavanger Aftenblad.

Friskoler i Norge vil de ikke ha, men støtte privatdrevne koranskoler i Pakistan kan de.

Men det jeg finner mest overraskende er at dette overrasker noen.

Skatteetaten frykter bedre kvalifiserte søkere

Noen ganger overgår virkeligheten fantasien i forhold til hvor absurd verden faktisk er. Skatteetaten har visstnok i en rekke tilfeller de siste årene har "internt bekjentgjort" stillinger, og ikke lyst ut eksternt - slik loven krever. Da Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ba om en redegjørelse for dette, forklarte Skatteetaten seg slik:

En offentlig utlysning "vil kunne tvinge frem en ekstern tilsetting (...) da en ekstern kan være best kvalifisert og dermed har arbeidsgiver plikt til å ansette denne."

Ord blir fattige...

EU-motstanderne svekker debatten om datalagringsdirektivet

Det ser ut til at Høyre er nøkkelen til hvorvidt EUs mye omdiskuterte datalagringsdirektiv vil bli innført i Norge eller ikke. EU-garantisten Høyre åpner nemlig for at Norge for første gang kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I og med at direktivet ikke direkte berører samhandel med EUs indre marked, som EØS-avtalen regulerer, burde man kunne reserverer seg mot innføringen av direktivet uten å skade forholdet til EU eller svekke EØS-avtalen.

Jeg har ikke funnet noen offisielle uttalelser fra EU om at EØS-avtalen vil bli svekket av en eventuell reservasjon utover Percy Westerlunds, tidligere ambassadør ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island, kronikk fra mars ifjor. Ellers er det stort sett Ap- og Høyrefolk som påstår dette. Våre to fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, skriver i en betenkning at bruken av reservasjonsretten synes å berøre svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX. Med andre ord er det lite som tyder på at EØS-avtalen står i fare for å bli svekket.

Skulle Høyre allikevel velge å støtte Arbeiderpartiet i denne saken er det først og fremst som ja-parti og garantist for EØS-avtalen.

Når Høyres Trond Helleland sier til Nationen i dag at det virker som noen først og fremst vil svekke EØS-avtalen og Norges forhold til EU ved bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, bør det derfor ringe et varsko hos motstanderne av direktivet. Dersom dette inntrykket får feste seg hos Høyres stortingsgruppe vil flertallet i gruppa mest sannsynlig starte implementeringsarbeidet egenhendig fra sine pc'er før noen får sagt "personvern" høyt.

Dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller svekking av EØS-avtalen. Dette handler om ja eller nei til svekking av personvernet, og det er det både den prinsipielle og pragmatiske delen av debatten bør handle om.

Hovedargumentet for å innføre EUs Datalagringsdirektiv er at dette er helt nødvendig for å kunne bekjempelse og oppklaring av alvorlig kriminalitet. Dette er uttrykkelig tilbakevist av flere uavhengige ekspertorganer, herunder Personvernkommisjonen og samtlige europeiske datatilsyn, og forskning tyder på at effekten for kriminalitetsbekjempelse er minimal.

Hovedforutsetningene er altså tilbakevist, direktivet anses som rettslig tvilsomt i forhold til personvern og kommunikasjonsfrihet, og stadig flere EU land kommer på banen med kritikk av direktivet – som uansett er under evaluering (rapporten skal være klar i september 2010).

Les også Jan Omdahls utmerkede kommentar i Dagbladet i dag.

Brev til Høyres stortingsgruppe

For tre år siden kalte Høyre-mannen og Datatilsynets leder Georg Apenes EUs datalagringsdirektiv for et «totalitært svermeri» i Dagbladet. Elisabeth Aspaker har sagt at Høyre er sterkt kritisk til direktivet og mener det representerer en uheldig og unødvendig inngripen i folks privatsfære som ikke kan forsvares av dagens kriminalitets- og trusselbilde. Videre har Bent Høie uttrykt bekymring i forhold til at offentlige registre kan bli et demokratisk problem.

Ryggmargsrefleksen hos Høyres representanter på stortinget ser ut til å være god. Men refleksen må oversettes til handling. På morgennyhetene på NRK for en stund siden ble det sagt at Ap kan tape kampen om innføring av datalagringsdirektivet i regjeringen fordi SV og Sp er imot. Men, ble det lagt til, Høyre kunne sannsynligvis bli Aps garantist for at dette gikk igjennom. Bør ikke Høyre først og fremst være en garantist for rettsstaten og vår egen politikk?

Hvorfor bør Høyre si nei?

Det knytter seg åpenbare utfordringer i forhold til personvern når all elektronisk kommunikasjon fra landets borgere skal kunne lagres over lengre tid uten skjellig grunn til mistanke og utleveres. Det alene burde være argument nok mot. Men når det åpenbart ikke er nok, så har jeg sammenfattet noen punkter.

Først hentet fra Jon Wessel-Aas, som til daglig jobber som advokat i NRK, med bl.a. personvern som spesialfelt. Han har prosedert en rekke rettssaker for domstolene i alle instanser innenfor disse feltene og er styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling og leder av dens arbeidsgruppe: terror-/kriminalitetsbekjempelse og personvern/rettssikkerhet. Han skriver følgende:

- Det offentlige oppnevnte utvalg som har utredet dette så langt (Personvernkommisjonen) konkluderte med at direktivet står i et tvilsomt forhold til EMK artikkel 8 og 10 og at det ikke er dokumentert at den masselagring av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelsen - og at kommisjonen derfor ikke kunne anbefale at direktivet blir innført.

- Vårt eget uavhengige tilsyn for ivaretagelse av personvern, Datatilsynet, og EUs eget datatilsyn, Article 29 Working Party, mener at innføring av direktivet innebærer et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten som ikke kan aksepteres i et demokrati. Også disse organene etterspør uansett dokumentasjon for effekten for kriminalitetsbekjempelsen.

- Forskere ved det særdeles ansette Max-Planck-Instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i en omfattende utredning i 2008 konkluderte med bruk av trafikkdata bidro til oppklaring i anslagsvis kun 0,002% av det totale antall kriminalsaker. (Opplysningene her er hentet fra Personvernkommisjonens utredning, jf lenke ovenfor). Og at den tyske Bundeskriminalamt i 2007 anslo at datalagring bare ville øke oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55% til 55,006%.

- Presidenten for European Confederation of Police i en pressemelding i 2005, påpekte blant annet at terrorister og andre organiserte kriminelle ved enkle midler omgikk og ville lære seg å omgå den sporing som kan foretas gjennom teletrafikkdata, og oppsumerte slik om effekten av å gjennomføre Datalagringsdirektivet:

"The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them"?

- Uavhengige jurister, herunder dommere, universitetsprofessorer, advokater og påtalejurister sammen gjennom Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) er enige med alle de ovennevnte uavhengige vurderingene om at Datalagringsdirektivet ikke bør innføres, på grunn av den skaden et slik inngrep vil gjøre på grunnleggende forutsetninger for en demokratisk rettsstat.

I tillegg mener to av våre fremste jurister på europarett, Finn Arnesen & Fredrik Sejersted, ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

EUs erfaringer
Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen. Den politiske prioriteringen som i sin tid gjorde Datalagringsdirektivet aktuelt, er med andre ord borte.

14. mai i år ble det avholdt et seminar om virkningene av Datalagringsdirektivet i EU-landene, og en evalueringsrapport skal være klar i september 2010 fra EUs side. Dermed burde det være gode argumenter for å trenere innføringen av direktivet til evalueringsrapporten ligger klar.

I tillegg til de åpenbare utfordringene knyttet til personvern, kom følgende punkter frem på seminaret (notater ligger vedlagt):

- Erfaringen viser at i de fleste tilfeller spør ikke myndighetene om trafikkdata som er eldre enn tre måneder

- EU-kommisjonen sier at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og kan ikke vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt. Politiet i noen av medlemslandene mener dog at direktivet har vært ”nyttig”.

- Manglende harmonisering gjør at det både hersker tvil og uenighet om hvordan og hvilke myndigheter som skal få tilgang til hva slags data

- Manglende retningslinjer og prosedyrer for å dekke kostnadene hos operatørene for oppbevaring av data – de mener kostnadene skal dekkes av staten, alternativet er å legge til kostnadene på regningen til kundene

- Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen.

- Dernest er man ikke enige om definisjonen av "alvorlig kriminalitet", og det finnes sterke krefter - med platebransjen og filmindustrien i spissen - som ønsker å bruke arkivet til å identifisere 17-åringer som laster ned en låt fra yndlingsbandet sitt ulovlig. Er det moralsk riktig å bruke et omfattende overvåkingsapparat mot alle innbyggerne for å få til dette?

Til slutt er det også en økonomisk side - det vil koste - for operatørene å lagre og håndtere disse dataene. Kostnaden vil selvsagt bli overført oss som forbrukere eller skattebetalere.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Til slutt - av notatet kommer det frem at kommunikasjon via sosiale medier ikke vil omfattes av dette, så kan man jo lure på hva poenget er - flytte all terrorplanlegging til Facebook? Tvinge al-Qaida til å tvitre? Som om ikke det var nok støy på twitter...

Det finnes mange pragmatiske argumenter for å innføre direktivet. Men argumentet om at ”bare vi redder ett barn, så er det verdt det” er et uholdbart prinsippløst forsøk på å punktere debatten. Vi kan redde menneskeliv ved å totalforby biltrafikk, allikevel gjør vi det ikke. Som Andreas Wiese skrev i Dagbladet: ”Dersom vi alle leverte inn våre DNA-prøver, ville flere alvorlige forbrytelser bli oppklart. Voldtektsmenn ville blitt arrestert. Og ingen vil vel tro vondt om vårt politi. Men i 1937 visste ingen hvem som ville styre Norge i 1942.”

Skal Høyre være en garantist for Ap, eller en garantist for rettsstaten?

Si nei.

----------------

Noe du vil legge til? Skriv i kommentarfeltet nedenfor!

--------------

Gå hit for mer informasjon!

Send en høyre-mann til Etiopia

Min personlige begrunnelse for å stemme Trygve Bragstad frem som Adressas korrespondent i Etiopa er at alternativet er en "Hva kan en fulltidsarbeidene mor fra de beste familier i verdens rikeste land gjøre for disse menneskene?"-korrespondent. Neppe det Afrika trenger..

Din begrunnelse kan være at Høyre-folk trenger mer kunnskap om verden der ute og kanskje det kan påvirke dem positivt. Ærlig talt så blåser i hvorfor - bare stem Bragstad frem, du.

Hallow weenie

- Fest på lørdag?
- Ja, kommer du?
- Tenkte det. Skal man komme som vampyr eller noe?
- Erm... vel, det er egentlig ikke halloween-fest, men kom som du vil!

Ser ingen grunn til å gjenta denne suksessen, egentlig. Sort bukse og topp passer meg fint..

Apropos mann..

--
Apropos å ta det som en mann. NA24 vinner årets vinkling på at en toppsjef skifter jobb...
--

Ta det som en mann, Karita!

Karita burde tatt det som en mann, mener hodejeger Per-André Marum om at hun reagerte på at Jens Stoltenberg ikke var mann nok til å be henne trekke seg som statsråd ansikt til ansikt. Professor i næringslivsetikk ved BI, Heidi Høivik, følger opp med å si at boken ikke er et særlig godt karrieretrekk.

Skal man tro de to ekspertene burde Karita Bekkemellem tatt en Bondevik. Altså ikke sykemelde seg i fire uker, men skrevet en selvbiografi der han først og fremst forsøker å renvaske seg selv som maktsyk og opptatt av status gjennom å "hvitvaske både historien og sin egen hukommelse".

Aftenpoften skrev om Bondeviks 745 siders epos at "opplysende ærlighet som er en nødvendig forutsetning for at den skal bli vellykket" mangler og at den derfor blir uforløst. "Et liv i spenning" er rett og slett ikke spennende, men er sikkert et lurt karrieretrekk for å få utløst penger for å starte et eget fredssenter. Opplysende ærlighet fra Karita, derimot, er lite profesjonelt og dumt.

Så, damer - lærdommen av dette må være at for å ta det som en mann bør man oppføre seg som en fjortis og sende bestekameraten for å slå opp, i stedet for å si det ansikt til ansikt, og deretter hvitvaske sin egen historie for å fremstå bedre enn man er og arrangere situasjoner for å fremstå som menneskelig.

Å være ærlig og personlig lønner seg åpenbart ikke. I hvert fall ikke om man skal tro ekspertene.

Jeg for min del foretrekker å ta ting som en kvinne. Men så skal man heller ikke stole på noen som kan blø i fem dager uten å dø...

Sosial utpressing?

Selskapet ditt sliter litt med ryktet dersom en kunde som føler seg dårlig behandlet lager en morsom video som i løpet av kort tid blir sett av over fem millioner på YouTube. Men disse historiene hører vi stadig flere av, selv om de færreste får såpass stor oppmerksomhet. Men hvor ofte brukes sosiale medier som sosial utpressing der mottakeren bare får høre klagerens versjon av saken?

Den kanadiske sangeren Dave Carroll har fått en uventet oppsving i karrieren etter at han publiserte en video der han tok for seg en årelang kamp mot United Airlines som han mente skulle betale for reparasjonen av en gitar han mente de hadde ødelagt. Eller kanskje snarere en ny karrierevei - for nå blir han invitert land og strand rundt for å snakke om kundeservice og sosiale medier.



Videoen distribueres nå på blogger som denne, er omtalt i mainstream media og brukes som case av PR byråer og på seminarer om sosiale medier. Hva kan United stille opp med? I en langt mindre sett YouTube-video forteller Carroll at United har vært i kontakt med han, og tilbudt seg å betale erstatning. Han forteller samtidig at en ny video i saken er på vei (den er her) og det blir i alt tre videoer. Det hjelper jo sikkert ikke at United Airlines klarte å miste bagasjen til David Carroll da han var på vei for å holde foredrag om nettopp kundeservicen til United Airlines.

When the shit hits the fan.. så nytter det ikke skru av vifta.

Men i hvor mange av foredragene kommer denne kommentaren med? Er det en ansatt som vet noe? Noen han kjenner? Hvor riktig er den?

Sosiale medier, i likhet med vanlige medier, kan brukes som sosial utpressing der enkeltsaker blir brukt mot politikere, bedrifter og organisasjoner, og bare deler av sannheten kommer frem.

Hans Kullin skriver oppdatert om saken, med et eksempel der en blogger måtte legge seg flat for et selskap etter å ha kommet med uriktige påstander om dem.

Om United Airlines var ansvarlige for å ødelegge gitaren til Dave Carroll? Vet ikke. Men Hitler skal i hvert fall aldri bruke dem igjen. Den måtte jo bare komme...

Personvern til besvær

Samtidig som Norge ligger på Europatoppen i antall dødsfall som skyldes svineinfluensa, og helsemyndighetene nå leter etter en "norsk" variant av viruset, nektes norske leger å dele svineinfluensa-erfaringer med europeiske kolleger.

Ifølge VG så inneholder det europeiske registeret anonyme opplysninger om smitte, medisinske opplysninger rundt pasientens tilstand, behandling, forløp og kortsiktig utfall av sykdommen. Informasjon fra registeret kan bare hentes ut av en liten styringsgruppe.

Skattelister er ok, men redde liv - nei, se det kan vi ikke.

Varme hjerter og kalde kroner

Fra å være hyllet som de rødgrønnes wonderboy når det gjelder å få gjort noe, en folkelig og likendes kar, har Bjarne Håkon Hanssen ”avslørt seg selv som en prinsippløs grådigper”, skal man tro Halvor Elvik i Dagbladet. Skal man tro reaksjonene fra tidligere kollegaer i politikken til det høylytte støynivået på twitter i går, så deles Elviks moralske forargelse av flere. Hvordan kan en varm, godhjerta sosialdemokrat bli en kynisk lakei av kalde kroner på så kort tid?

Reaksjonene avslører hvor dypt fordommene mot privat næringsliv stikker, og ikke så lite om politiske preferanser. Jeg har tidligere skrevet om den selvinnlysende godhet – det oppleste og vedtatte dogmet om at folk på venstresida er snille per se. Overført til holdningene mellom offentlig og privat betyr det at penger som er dratt inn mot enkeltmenneskets vilje til noe som er definert som det beste for et tvungent fellesskap er ”varme”, mens penger tjent i privat sektor mellom frivillige aktører er ”kalde”. Offentlig tjenester er samfunnsnyttige og offentlige ansatte er snille som jobber for folk flests ve og vel, mens ansatte i privat sektor er prinsippløse grådigperer som tjener penger på å produkter og tjenester som ingen egentlig trenger og som er spesialdesignet for å utbytte de fattige.

Halvor Elvik setter ”verdiskapning” i klammer når han omtaler de rådgivningstjenestene Bjarne Håkon Hanssen skal tilby. Ekte verdiskapning skjer kun når det offentlige er involvert, må vite. Hva om politikerne heller konsentrerte seg om å gjøre offentlig sektor og offentlige prosesser så gjennomsiktige og forutsigbare at særinteresser – enten det er organisasjoner eller bedrifter – ikke får bevilget seg fordeler på bekostning av andre, enten det er kraftkrevende industri, LO eller Flyktningehjelpen? Der borgernes, enkeltindividets interesser, ble satt i sentrum, ikke offentlig sektor, arbeidstakerorganisasjonene, eller næringslivsledere a la Kjell Inge Røkke fordi han den gang var en venn av regjeringen?

Elvik mener det er ”sjokkerende og deprimerende å tenke på at statsministeren de siste fire åra har vært omgitt av sånne prinsippløse og griske rådgivere som Hanssen”. Jeg synes det er sjokkerende og deprimerende å tenke på at underskuddsforetaket Dagbladet betaler kommentatorer som Elvik godt for å få slikt på trykk.

Det eneste jeg synes er synd med at Bjarne Håkon Hanssen begynner i denne sektoren er at jeg gjerne skulle sett han kommentere det norske helsevesenet uten bindinger og forpliktelse til parti og fagbevegelse. Han kunne nok rokket noen båter da. Men jeg ønsker han lykke til i sin nye jobb og håper han bruker all sin erfaring og kunnskap til å påvirke politiske prosesser på vegne av bedrifter og organisasjoner som gjør det enklere for dem å skape de verdiene Elvik så dypt forakter.

Om han tjener mange kalde kroner på det i tillegg er han hjertelig velkommen til det!

Personal Democracy Forum

Om du trengte en unnskyldning for å dra til Barcelona utover å besøke en av verden flotteste kulturbyer, deilig vin og nydelig tapas, så kan kanskje dette være noe for deg!

Personal Democracy Forum er en amerikansk konferanse om politikk, media og teknolog, og symbiosen mellom disse tre elementene. Konferansen kommer nå til Europa og har et program fullspekket med tunge aktører i grenselandet mellom nettopp politikk, media og teknologi.

Noen av spørsmålene som stilles er hvordan påvirker bloggere og reaksjoner i sosiale medier politiske prosesser? Hva er egentlig eDemokrati? Kan ny teknologi åpne de politiske prosessene for deltakelse utenom de politiske partiene? Hvordan bruke sosiale medier for å håndtere relasjonen mellom velgerne og politikerne?

Noen av de som svarer er Tom Steinberg, Director, mySociety.org (UK), Benoit Thieulin, Net-campaign Director for primary and presidential race of Segolene Royal (France), Dominic Campbell, Founder, FutureGov, Felipe Hausser, Founder, Smart Citizen Foundatio, Paul Hilder, Campaign director, Avaaz.org (UK), Ilyse Hogue, Director of Political Advocacy and Communications, MoveOn.org (USA), Jimmy Leach, Editorial Director for Digital, The Independent (UK), Charles Leadbeater, Author, "We Think" (UK), Amanda Rose, Founder, Twestival (UK), Joe Rospars, New Media Director, Obama '08 & Founding Partner, Blue State Digital (USA) og Rishi Saha, Head of New Media, Conservative Party (UK).

Det står også nordmenn på agendaen - informasjonsdirektør Sindre Fossum Beyer i Arbeiderpartiet, Bente Kalsnes, kommunikasjons-konsulent hos Origo.no og Norges førstedame innen sosiale medier, samt... *gulp*... yours truly...

Gå hit for å lese mer eller melde deg på konferansen!

Oppdatert: Dersom du melder deg på og oppgir VamPus09 som kode får du 20% rabatt på deltakeravgiften. Velg først tyge registrering (student eller vanlig), så åpner felt for å legge inn kode seg.

Følg bloggen deres her.

Kul journalist?

Jan Guillou, en av Nordens mestselgende forfattere, jobbet for den sovjetiske etterretningstjenesten fra 1967-72. Selv mener han saken "har fått groteske proporsjoner".

Etter eget utsagn var han en "kul journalist" som følte det som "litt wow" da han forsto at han hadde KGB på kroken. Det er litt greit å vite hvordan en kul, samfunnskritisk uavhengig journalist tenker.

Jan Guillou sier han lot seg verve til KGB for å avsløre hvordan sovjeterne jobbet i Sverige, men de fem årene som han holdt kontakten med dem resulterte ikke i noen journalistiske saker. Kontakten er også utelatt i hans 475-siders selvbiografi "Ordets makt og vanmakt" der han skriver detaljert om egen karriere.

Skammer han seg? I så fall, hvorfor det? Som en samfunnskritisk og uavhengig journalist som gjorde dette for å avsløre hvordan sovjeterne jobbet i Sverige skulle det da ikke være noen grunn til det? Han gjorde jo bare jobben sin. Eller?

Å nei?

Trond Berg Eriksen har tatt for seg prinsesse Märtha Louises "Møt din skytsengel" og antakeligvis levert årets bokanmeldelse. Men jeg er nok litt uenig i dette:

Det er selvsagt ikke noe galt med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger.

Å nei? Hva er riktig med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger?

Reklame

Hadde det ikke vært for at jeg er i Amsterdam, så hadde jeg nok vært her (klikk på bildet for å få opp i større versjon)!



...og så synes jeg at jeg skal få goodie bag for å reklamere...

Rap på Stortinget

I sin videoblogg hos VG avslører STKSLB (Stortingsrepresentanten tidligere kjent som Lille Blå) at han slapper av med rap på Stortinget. Sånn går det når man har skattebetalerfinansiert kantine...

Husk at han fortsatt blogger, følg bloggen her!

Stortingsrepresentant i snirkelskrift er ikke pretensiøst. I det hele tatt...

Aftenpoften Innsikt

Aftenpoften bidrar med dybde og innsikt i sin presentasjon av den nye regjeringen:

Prinsipiell motstand

Godt å se at Høyre er på banen med solid prinsipiell motstand mot offentliggjøring av skattelistene:

Også Høyres Jan Tore Sanner er bekymret for de offentlige skattelistene. Han mener blant annet at muligheten til å søke på foreldrenes inntekt fører til at mange barn blir mobbet.

Mente han mobbingen av dette barnet?

Viktig journalistisk verktøy?

Det er nok en gang tid for min årlige fåfengte øvelse i å argumentere mot offentliggjøring av skattelistene, denne gang i sammenheng med de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers NRK rettferdiggjort å ha som toppsak på Dagsnytt i dag morges at Johan H. Andresen har gått forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste mann, eller Dagbladet at Christopher bare tjente 10 000 kroner (men enda godt at Jan Thomas har mer enn nok).

Hvert år undergraver de samme mediene som påstår at skattelistene er et viktig for deres gravende journalistikk argumentene sine gjennom å bruke "gravende" journalister til å taste inn navn på politikere, kjendiser og næringslivsfolk for å skrive lettvinte artikler om hvem som tjener hva i Norge. Et gravende journalistisk arbeid som like gjerne kunne vært gjort av en litt oppvakt seksåring som kan stave.

Jeg har til gode å lese artikler i tabloidene som forsøker å sette forskjeller i inntekt og formue i en sosioøkonomisk sammenheng og med det se på virkningene av skattesystemet i samfunnet. Lettvintheter som at første kvinne på rikingtoppen kommer først på 25. plass holder ikke.

Journalister tror kanskje at de klarer å finne mye relevant informasjon i skattelister som kun inneholder formue og skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Som jeg har skrevet tidligere - dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Her kan det også nøstes i hvem som sitter i hvilke styrer, sjekke ut mulige nettverk og få en oversikt over gutteklubben Grei. Men dette er noe mer krevende å gå gjennom enn å kunne stave navnet på en finanskjendis riktig i søkefeltet hos skattemyndighetene.

Les også: Grafsende eller gravende?

- Offentliggjøring av skattelister handler blant annet om ytringsfrihet. Det er en styrke for demokratiet med slik åpenhet, sier Stoltenberg ifølge VG.

Nei. Fordi hensynet til personvern og vern av den private sfære er en like stor forutsetning for et demokrati. Skattelistene tjener ingen annen hensikt enn i tilfredsstille nysgjerrigheten hos journalister som lager tabloide saker om hva kjentfolk tjener. Dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet. Hva naboen tjener er mindre relevant enn å vite om fradragsordningene i skatten fungerer etter intensjonen.

Jeg støtter fortsatt forslaget om å innføre en ordning med innlogging for å søke som automatisk sender en epost til den man søker på med informasjon om hvem som har sjekket hans eller hennes skatteoppgjør. Dette kan gjøre det mindre fristende å uten videre søke opp en nabo eller kollega.

Det er ikke utenkelig at undertegnede deltar i debatt om offentliggjøring av skattelistene på Tabloid i TV2 i kveld. Legg gjerne igjen dine kommentarer og argumenter for eller mot i kommentarfeltet nedenfor. Så høres vi igjen om samme tema til omtrent samme tid neste år.

Oppdatert: At informasjon kan misbrukes er ikke et godt nok argument mot offentliggjøring. Etter at staten har tatt sitt så er jeg mindre redd for kriminelle som stjeler smulene som er igjen.

Hva er det med Bergen?

Altså. Rent utover det åpenbare. At det er så mange bergensere der. Men det er kanskje nettopp det som er hovedproblemet.

I hine hårde dager, da undertegnede var engasjert i nonprofit organisasjoner som Kvinner for Porno, var jeg i flere debatter blant annet i Bergen. Det var der Kvinnegruppa Ottar tilsynelatende hadde flest medlemmer, og sammen klarte de tre å starte en kampanje for å få til et forbud mot at kioskene i Bergen sentrum skulle selge ulovlig porno. Med andre ord, omtrent som å få Narvesen til å bli atomvåpenfri sone. Høyre var et av partiene som bet på, og vedtok forbudet.

Nå har de gjort det igjen. Høyre, altså. I forbindelse med handlingsplanen mot prostitusjon og menneskehandel har de vedtatt at ungdom i videregående skole skal gjennomgå et undervisningsopplegg der målet er å få ungdom til å avstå fra prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester. At dette var så utbredt blant skoleelevermellom 15 og 18 i Bergen visste jeg ikke. Men det er fint at vi bekjemper menneskehandel med alle utenkelige midler.

via droneland

Fortsatt dialog

Det går stadig vekk rykter om at Jonas Gahr Støre er aktuell som helseminister. Som kronprins til partileder og statsminister må han ha innenrikserfaring, ikke bare forsøkt å formulere grunnleggende demokratiske rettigheter så ullent at islamister kan skrive under med et smil.

Fordelen med Gahr Støre som helseminister er jo da nettopp også at han er vant til å forhandle med mennesker som truer med tap av uskyldig menneskeliv om de ikke får gjennom sine krav. Kanskje det er med ansatte i offentlig sektor vi trenger en dialogminister?

Hm..

Hm. Her var det dødt. Skulle tro noen hadde fått seg kjæreste...