Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, desember 01, 2005

Dyrere med makspris

VamPus er prinsippielt mot prisreguleringer da dette fører til uønskede virkninger uansett hvor god hensikten er. De rødgrønne har eksempelvis prioritert å gi lavere pris på barnehageplasser til de som allerede har plass i stedet for å sørge for å få nok dekning. Aftenposten skrev tidligere i år om at makspris gir dyrere barnehager, og i dag skriver Nationen om at makspris slår dårlig ut for de med flere barn og dårligere inntekt.

På begynnelsen av 90-tallet hadde Oslo en god barnehageutbygging hvor det meste var private barnehageplasser. Med begrensninger på når man får igjen for det man har lagt ut i forbindelse med bygging av barnehage er det grunn til å tro at den private utbyggingen stagnerer under et maksprisregime. Dermed blir folk enda mer avhengige av kommunale alternativer, som igjen er avhengig av finansering gjennom skattepenger, som er avhengig av staten, som er avhengig av våre skattepenger. Hadde det ikke vært bedre om de med barn betalte direkte, i stedet for via skatten der pengene smuldrer vekk på veien fra stat til kommune til barnehageutbygging? Kunne vi kanskje funnet en annet måte å hjelpe eventuelle fattige med å betale i stedet for å gi et gode til alle - uansett om de trenger det eller ikke?

18 kommentarer:

Perduco sa...

Perduco vil ha en makspris på skatt isteden.
Men så lenge de RØD/Grønne gir oss et Kjærlighetsdepartement, som viser eldre og barn kjærlighet så er det kanskje verdt høyere skatt? En så viktig oppgave kan ikke overlates til familie og venner.
Håper Inga-Marte blir statsråd i et slikt departement!

Anonym sa...

Enkelt og greit og helt riktig skrevet!

Brumle sa...

Jeg betaler min skatt med glede. Og innbiller meg at jeg faktisk får litt igjen for det (veier, skoler. sykehus m.m. Jeg tror ikke at en vesentlig del av skattepengene smuldrer vekk i et stort sort hull slik som mange andre tilsynelatende tror.

Så kan man sikkert diskutere om man får nok for pengene, og om det ikke er rom for effektivisering og forbedring, og det er det helt sikkert, som på de fleste områder i samfunnet.

Og jeg betaler (sponser)gladelig barnehager (via skatt som går til offentlige tilskudd), enda jeg benytter meg ikke av tilbudet.

For jeg inbiller meg at ingen barnehager klarer seg uten offentlig tilskudd?? Uansett om de er kommunale eller private, eller?? (Ønsker innspill fra noen som vet dette sikkert).

Og hvis foreldrene skulle betale den totale kostnad+fortjenste direkte til den private barnehagebutikk er jeg redd meget få ville hatt råd?

Og en god butikk blir jo enda lønnsommere ved å holde utgiftene nede. Og kvalitet=høyere kostnad så?????

Det eneste jeg kunne tenke meg å slippe å betale skatt til er religiøst vås. Denslags burde være en helt privat sak(ikke offentlig ansvar)som i sin helhet bør betales av brukerne/medlemene. Der burde makspris vært 0 for de som ikke ønsker å delta.

Andreas sa...

Det er bare én ting som er i veien med denne planen. Om alle barnehagekostnader skulle dekkes av den enkelte familie så ville dette bety yrkesforbud for aleneforeldre. Og hvis jeg kjenner skatteiveren til norske finansbyråkrater rett så blir nok skattenivået det samme selv om foreldrene måtte betale selv.

I realiteten er norske barnehager sponset av staten i dag. Med å innføre direktebetaling tar du bort denne sponsingen. Og mange flere kvinner må være hjemme. Men det er vel kanskje slik du vil ha det?

VamPus sa...

Andreas; i stedet for at kommune/stat sparte utgiftene til barnehager så kunne de jo *gosh* gitt pengene tilbake til foreldrene. Som jeg skriver i innlegget - for foreldre med en veldig presset økonomi så kan det jo være andre ordninger som kunne hjelpe dem - i stedet for å dele ut penger likt til alt fra Trygve Hegnar til en alenemor på Stovner.

Noen som har forslag til alternative løsninger?

(VamPus må dessverre løpe - men er tilbake i morgen tidlig)...

Stefan sa...

Behovsprøving.

I tillegg er makspris en krenkelse av eiendomsretten.

Brumle sa...

Men man må jo samle inn før man kan dele ut, ellers blir det intet å dele ut.

Og Tygve Hegnar og meg (jøss i samme setning) får vel ikke delt ut noen penger ved at staten sponser barnehager? Tvert imot, vi må vel betale? For det er vel slik at det er kun brukerne av tjenesten som "får" noe.

Og jeg betaler med glede for at unger skal få en trygg og kvalitetsmessig god plass å oppholde seg, så får Trygve snakke for seg.

EarlGrey sa...

Jeg har vært foreldrerepresentant i styret i en privat barnehage, og kan bare skrive ut fra mine erfaringer der.

De pengene som barnehagen drives for er, og har vært, summen av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. De kommunale barnehagene har tidligere fått mer i støtte, og kunne dermed ha lavere foreldreandel. Men de private har hatt anledning til å søke støtte, og har også fått det (riktignok i noe mindre grad enn kommunale).

Det som er forandret i løpet av det siste året som en følge av barnehageforliket, er at private og kommunale barnehager får SAMME tilskudd ut fra antall barn/alderssammensetning. Det burde da føre til en viss harmonisering av prisen som foreldrene må betale for de håpefulle (såkalt makspris). Dette fungerte for oss, og prisene gikk ned etter at ordningen ble innført.(Det kan sikkert settes opp regnestykker i hytt og pine som "beviser" det motsatte..feks for de med flere barn i samme barnehage osv.)

I den barnehagen jeg kjenner til, hadde vi i tillegg vedtekter om en slags sosial profil, slik at foreldredelen varierte noe ut fra inntekten. Dette førte til at endel barn som absolutt hadde behov for en barnehageplass kunne få dette, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Jeg synes det var et godt system, i alle fall ut fra disse barnas åpenbare behov (vi snakker tross alt om individuelle enkeltskjebner her, midt oppe i all retorikken).

Her i byen har det i løpet av de siste par årene vært flere tilfeller der private utbyggere/eiere har tatt ut masse i utbytte, samtidig som de har latt foreldrene betale høye priser, og ansatt underkvalifisert personale. De ansatte har i tillegg vært underbetalt og truet med oppsigelse dersom de organiserte seg. Er det slik privat utbygging skal heve kvaliteten på tilbudet?

Dessuten har vi allerede en ordning med gradert betaling for de som har lave inntekter. Foreldre med liten betalingsevne har krav på redusert egenbetaling, og så får barnehagen tilskudd direkte fra det offentlige, mens foreldrene betaler en redusert takst til kommunen. Dette kan kanskje sammenliknes med det du kaller "å hjelpe eventuelle fattige"? Men du tenkte kanskje på å hjelpe dem til å ha barna hjemme?

Når det gjelder dekningsgraden, har den begynt å bli god, i alle fall her i byen. Dette kan merkes ut i fra søkningen til barnehagen. Der man tidligere måtte si nei til 10-20 barn, er det nå kamp om å fylle opp plassene. Kommunen har i tillegg registrert bortimot 100 ledige plasser pr. i dag (fordelt på private og kommunale barnehager). Dette kan naturligvis variere noe fra sted til sted.

EarlGrey sa...

PS: Når det gjelder spissformuleringen "Dyrere med makspris", så går det vel fram av Nationens artikkel at dette ikke har så mye med verken forrige regjering eller "de rødgrønne" å gjøre, men derimot kommunenes prioriteringer innenfor feltet. Dette slår tydeligvis veldig ulikt ut. Barneombudets forslag til slutt i artikkelen virker derfor ganske fornuftig syns jeg..

Iransk blogg sa...

Du Stefan, burde holde deg til det du kan, og det er ikke barnehager og barn. Din kommentar er vås og vås fra ende til annen.

Skulle man dele ut offentlig støtte til hver enkelt foreldre, så hadde man måtte dele ut 8000 kroner til alenemødrene uten inntekt. Muligens hadde det vært en ide å droppe hele maksprisen, fastsette hva det faktisk koster som er 8000 kroner, så gir man alle med barn minmum kroner 6000 pr. barn, også må man betale en egenandel på max kroner 2000 eller 1750 kroner. Dette kunne man kalle "kontantstøtten", så kunne de som ville være hjemme med barne være det, og de som vil ha barn i barnehagen være det, og slik blir både SV-velgeren og Krf-velgeren fornøyd. Med andre ord kunne man motta opptil 8000 kr. i kontantstøtte, dersom man hadde lav inntekt, og mange barn. Altså, alle ville bli fornøyde!
Og da får man faktisk reel valgfrihet, og ikke denne fiktive valgfriheten som kontantstøtten er i dag.

VamPus sa...

EarlGrey har et godt innlegg forutsatt at man faktisk ønsker 1) at barn skal være et kollektivt ansvar i et samfunn (dvs. offentlig), og 2) oppfatter makspris som et gode.

VamPus gjør ikke det. Selv om Mathias mener at pris per barn i barnehage er 8000 kroner, så er det igjen under forutsetning av at tilbudet og tjenestene er 100% likt i alle barnehager. VamPus liker ikke kollektivistiske A4- samfunn. I Danmark har man barnehager som tilbyr varm middag, klesrens, webkameraer for å følge med på småen etc.. VamPus er for større forskjeller i tjenestetilbudet slik at de som har råd kan betale mer for flere tjenester og de som ikke vil ha eller ikke kan betale for tjenestene ikke trenger å betale for det.

Jeg holder ved at jeg ikke er interessert i å betale for andres barn. Dersom Brumle m.fler "med glede betaler for at barn får en trygg plass å oppholde seg" så er det vel ingen barnehager som ville nektet å ta i mot private gaver?

Iransk blogg sa...

Til Vampus! Du skjønte tydeligvis ikke mitt poeng, som var å få til en ordning der både venstresiden og høyresiden ville bli fornøyde, der hver foreldre faktisk fikk utbetalt det det kostet å ha barn i barnehage, minus en egenandel f.eks. ca. 2000 kroner, så kunne det være opp til foredrene å velge barnehage eller dagmamma eller være selv hjemme. Men forutsetningen måtte være full barnehage dekning, og da tviler jeg på at ikke særlig mange ville valgt noe annet enn barnehage, det viser undersøkelser blant kontantstøttemottakere, som viser at ca. 80-90 % av disse foretrekker barnehageplass fremfor kontantstøtte, men når de ikke får barnehageplass, så velger de selvfølgelig kontantstøtte, til og med de rødeste SVere.

Brumle sa...

Men hvis Vampus ikke vil betale for andres barn, er hun da mot at skole skal være et samfunnsansvar også?

Eller sykehus?

Hvis jeg ikke blir syk, er det jo ergelig å måtte betale for "de andre".

Et system med direkte donasjoner kan jo være vel og bra, men å vite hvor stor del av min skatt som går til barnehager, for så å få fordelt denne summen til alle lendets barnehager vil nok by på problemer.
Kanskje et system med skatt er like greit??

Iransk blogg sa...

Hei Brumle! Meget gode poenger, akkurat som jeg skulle sagt det selv! Og når man først er inne på det med å betale skatt for at andre skal nyte godt av offentlige tjenester, mens en selv ikke trenger det, så reiser det jo en interessant problemstilling i forhold til kontantstøtten. Faktum er at at ved kontantstøtten så får man betalt for at man ikke bruker en offentlig tjeneste, dvs. offentlig støttede barnehager. Skulle man overføre dette til andre områder i samfunnet, hadde man måtte doble stasbudsjettene. Da ville staten måtte utbetale store summer til de som ikke går til lege, ikke benytter offentlig transport (dvs. de sykler), ikke benytter offentlige biblioteker osv. Derfor er jo hele systemet med kontantstøtten heller tvilsom.

Gnorhat sa...

Gratulerer med gullbloggen, da! Du skylder meg en øl neste gang jeg er i staden :)

sliten økonomistudent sa...

hvis man sidestiller behovet for barnehager med behovet for skoler (muligens noe kontroversielt), og uansett kaller begge for kollektive goder, kan man gjøre følgende tankerekke gjeldende:

det er prinsipielt sett ikke viktig om det er offentlig eller privat tilbud av et kollektivt gode. I den grad det er mulig å kreve positiv brukerpris (som det jo er for barnehager), er det slik sett ikke problematisk med privat tilbud.

Fordelen med makspris, dersom den settes optimalt - noe som ikke nødvendigvis vil skje - er at man kan finne en makspris som fører til et tilbud av barnehager som er samfunnsøkonomisk optimalt.

Det er dog et poeng at maksprisen ikke nødvendigvis medfører utbyggingsvilje i privat sektor. Men så fremt det er et oppfattet behov for barnehageplasser i Norge (noe det ser ut til å være), er det ikke problematisk å anta at man kan legge opp til en løsning der privat sektor drifter barnehageplasser, mens offentlig sektor finansierer det.

På den måten kan man sikre "optimalt tilbud" til "optimal pris" - slik at den pris realiseres som ville vært realisert dersom det var fullkommen konkurranse på barnehagemarkedet.

Slik sett kan man altså realisere en pris som er politisk sett gunstig, med enten privat eller offentlig tilbud av godet, og finansieringen kan det offentlige ta seg av dersom det er nødvendig.

Man glemmer gjerne at det ikke trenger å være slik at offentlig finansiering + offentlig tilbud = sant. Dersom det er ønskelig, er privat tilbud basert på offentlige rammebetingelser og finansiering et alternativ. Og det vil i så fall fjerne problematikken knyttet til manglende utbyggingsvillighet i privat sektor.

Mitt syn er nok betraktelig mer til venstre på venstre-høyre aksen enn det som kommer frem i blogteksten. Og jeg går ut fra at alle forstår at dette er basert på teori, og at jeg heller ikke ønsker å si noe om hvordan et slikt resonnement kan realiseres.

Dette noe ufullstendige resonnementet er basert på en del økonomisk teori jeg ikke nevner et ord om. For det første fordi kommentaren er lang nok allerede, og for det andre fordi jeg regner med pepper for feil i resonnementet (i hht øk.teori) eller kjeft fra dem som ideologisk sett er uenige

Alf Kåre sa...

Det viktige spørsmålet her er: Hvorfor sponser fellesskapet barnehageplasser til foreldre med små barn?

Etter min mening er svaret der klart: Vi gjør det fordi vi ønsker å få flere folk ut i arbied og bidra til verdiskapingen her i landet. Det er ret og slett en investering for mer velferd i fremtiden.

Etterhvert har vi fått en del sekundære målsetninger, spesielt integrasjon av folk med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet.

Hvis vi ikke aksepterer denne begrunnelsen, så bør vi gjøre om barnehagestøtten (og kontantstøtten) til barnetrygd. Og blir vi enige om at det er dette som er begrunnelsen for barnehagestøtten, så må vi snarest få fjernet kontantstøtten, da den faktisk vil motarbeide hensikten med offentlig støtte til barnehager.

Anonym sa...

Cool blog, interesting information... Keep it UP countrywide mortgage miami Acuvue 87 Option trading currency exchange rate forex trade http://www.jaguar-body-kit.info/2004_volvo_s60_cost_new.html Beautiful skin care treatment Xbox control parental Natural powerful honest alternative to viagra Free free meridia information online Buy lingerie online uk cleaners hand held uk vacuum Portable duel screen dvd players Nissan pathfinder performance Arizona alpine walnut bookcase photo taking wellbutrin and zoloft together Bmw car cover m3