We love you, Miss VamPus!

1. juledag bød på et lykkelig gjensyn med ett av VamPus' barndomsidoler; Miss Hannigan, barnehjemsbestyrerinnen i musikalen Annie. Misforstått av sin samtid forsøkte den fintfølende Miss Hannigan å bringe et snev av solstreif i sin grå hverdag som småpikenes beskytter. Hvem kan vel ikke elske den ranke, flotte damen som ulastelig antrukket og diskret sminket forsøkte å håndtere barnehjemmet med en fast, men rettferdig, hånd. Man kan jo ikke annet å beundre en kvinne som ikke bare bader i gin, men også mikser sin Dry Martini ved å kaste et raskt blitt på en flaske med vermouth for deretter å fylle cocktailglasset til randen med en hjemmelaget versjon av Bombay Sapphire. At hun pantsetter gaver til småpikene for å spe på sin utakknemlige lønn er forståelig og barna burde også være mer enn glade for at hun sørger for at de utvikler sine evner innen huslige sysler gjennom litt arbeid på hjemmet. Miss Hannigans ode til småpikene er velegnet til å gi flotte bilder i hodet på VamPus;

"Some day I'll step on their freckles,
Some night I'll straighten their curls.."

Riktignok svikter hun sine idealer når hun forsøker å hindre sin bror i å dytte Annie ned fra broen, men som vi alle vet så er det bristen i karakteren som utgjør en personlighet. Skulle VamPus hatt noe med sånne ..øhm...barn (?) å gjøre ville hun nok langt på vei foretrukket å vært bestyrerinne på et barnehjem for unge gutter som hver dag ville forsikret henne om at "We love you, Miss VamPus!" og selvsagt sørget for at også de fikk en smertefri innføring i de voksnes rekker...